Pakkhusets vegger er fulle av historie. I denne leiligheten er de fleste av dem dekket med kunst.
AvKøbenhavns pakkhus er ikke kjent for å tilby panoramautsikt. De ble tross alt bygget for å lagre varer, ikke for å huse folk. Desto bedre for dem som ønsker seg vegger til å henge kunst på. Vi befinner oss i et av de gamle pakkhusene i bydelen Fredriksstaden, der de ligger side om side. Flesteparten av dem er fra andre halvdel av 1700-tallet, og ble bygget for å oppbevare importvarer som kom sjøveien, og som avventet fortolling. Poenget med åpningene i fasaden var å få bakset varene inn og ut igjen. Ikke å tilby beboere storslått utsikt over havnen.
Skapmøbelet Casiers Standard ble presentert av Le Corbusier og Pierre Jeanneret i 1925, og produseres av Cassina. Den lette konstruksjonen kontrasterer det massive kjøkkenet. Det sirkulære kunstverket er ved den danske kunstneren Nicolai Howalt, mens lampen er fra Studio Oliver Gustav.
Det smale bordet Console er fra De Padova, keramikkskulpturen ved siden av hodeskallen er fra Studio Gunhild Aaberg.
Sofaen Square i tobakksfarget skinn er fra De Padova. Også sofabordene Sen og lenestolene Bistro er fra DePadova. Gulvlampen er fra Roomstore, mens teppet er fra Fraster. Maleriet over sofaen er ved den svenske kunstmaleren Anna Bjerger.
I dag er mange av pakkhusene bygget om til boliger. Men ettersom fasadene er fredet, kan man ikke sette inn nye vinduer. Man må ta til takke med dem man har, og utnytte det lyset man får. I denne boligen har man derfor revet vegger og flyttet dører for å åpne opp mellom rommene. Én av veggene er erstattet med en glassvegg med stålsprosser, som sluser dagslyset innover i boligen.
Glassveggen bidrar til å sluse lyset helt inn til entreen, og gjør inngangen lysere og triveligere. Også speilet på veggen bidrar til å øke effekten av det vesle dagslyset som kommer inn.
Den lille skulpturen i granitt er funnet hos Studio Oliver Gustav. Bildet over Eames Lounge Chair er en fotokollasj av den tyske kunstneren Cornelius Quabeck fra Martin Asbæk Gallery.
Den trebente metallstolen Dr. Sonderbar Chair ble designet av Philippe Starck i 1983, og er valgt på grunn av sin estetiske appell, snarere enn sin sittekomfort. Knaggrekken Eames’ Hang It All er fra Vitra, speilet fra Cassina, og de perforerte filtteppene er fra Ruckstuhl.
Ellers er alle flater holdt i lyse toner for å reflektere mest mulig av lyset. Men noen hvit boks er det ikke snakk om. Himling og listverk er riktignok malt hvitt, men veggene er gjennomgående brukket i lysegrått. De opprinnelige furugulvene er så godt som nye etter å ha blitt slipt ned, lutet og oljet.
Kjøkkenøya er kledd i Grey Stone-marmor, og står som en monoblokk midt i rommet. Den inneholder både oppvaskmaskin og komfyr, og avtrekket er integrert i benkeplaten. Den hengende lysskinnen over øya er fra Anker & Co.
Men på det nyinnstallerte kjøkkenet er det likevel mye for øyet å utforske. Den gule skulpturen er ved den danske billedhoggeren Kristian Dahlgaard.
Den skinntrukne puffen Capitonné fra De Padova er et eget samlingspunkt mellom kjøkken og spisestue. Roly Poly-stolen i plast er designet av Faye Toogood for Driade. Den gule gouachen er ved den danske kunstneren Tal R.
Leiligheten kunne trolig vært åpnet opp enda mer, men for disse beboerne var det et poeng i seg selv å ta vare på litt av intimiteten som kjennetegner pakkhusene. Dessuten sitter de på en stor kunstsamling som de gjerne vil omgi seg med til daglig, og det er nettopp her de mange veggene kommer beleilig inn.
Soverommet ligger vegg i vegg med badet, og er holdt i de samme tonene som leiligheten for øvrig. Sengen er fra Auping med hodegavl i gråmelert Remix-tekstil fra Kvadrat
Nattbordene Taschino fra Zanotta er i brunt skinn, og kommer med et oppbevaringskammer der det nødvendige rotet kan gjemmes. Bordlampen Tab er designet av Barber & Osgerby for Flos.
Et av rommene er en bonusstue, som fort kan bli gjesterom ved å forvandle sovesofaen til en seng. Gulvteppet fra Massimo Copenhagen er rommets åpenbare blikkfang. Vegglampen Kelvin LED er designet av Antonio Citterio og Toan Nguyen for Flos.
Med malerier, fotokollasjer og skulpturer plassert på strategiske steder rundt om i boligen, sørger beboerne for at de nokså ensartede rommene likevel får hver sin karakter. Og at blikket alltid finner noe engasjerende å lande på.
Trapperommet i det gamle pakkhuset ble renovert på 60-tallet av arkitekt Hans Munch Hansen, og har åpenbare skulpturelle kvaliteter.
