Hva er et godt hjem for deg?
– Et godt hjem er et areal for å leve i, som omfavner behov, bygger og tar vare på minner. Jeg vil at hjemmet vårt skal være et sted der vi som bor her og de som kommer på besøk kan slappe av, ha hvilepuls og lave skuldre. Et sted for både ro og rungende latter. Jeg liker å omgi meg med fine ting, men det er ikke det som er fokus her hjemme. Og mens jeg kan male og ommøblere i en håndvending på arbeid, kan det ta ufattelig lang tid å få til det samme her.
Silje vil helst kombinere ting som ikke passer for godt sammen. Men så lenge fargepaletten spiller på lag, blir det en fin helhet likevel. Sofaen er Tiki av Andreas Engesvik, Oslo for Fogia, glassbordet fra Bolia, trebordet fra Ferm Living og gulvteppet i naturfibre fra Nanimarquina. Tom Dixons barkrakk fungerer godt som pidestall, mens en vintage Mademoiselle-stol av Ilmari Tapiovaara fra Artek står fint i hjørnet. Porselenshodet i glassklokke har fulgt Silje hele livet, og er fra hennes mormor.
Rundt bordet fra Hay, som er funnet brukt, står et par DKR Wire-stoler av Charles og Ray Eames fra Vitra, en svart Domus-stol av Ilmari Tapiovaara fra Artek, en hvit Chair One av Konstantin Grcic
fra Magis og en svart Syver-stol av Arne Jacobsen fra Fritz Hansen. Semi-pendelen av Bonderup & Thorup er en vintagevariant fra originalprodusenten Fog & Mørup, og har hengt på et kontor i Lund siden 1970.
Hvordan velger du ting til ditt eget hjem?
– Småvarer kan komme inn på impuls. Jeg får mange små forelskelser via jobb, men jeg liker også å gå på skattejakt i bruktforretninger eller ta med meg fine minner fra reise – da føler jeg objektene får en ekstra verdi.
Når det gjelder større investeringer liker jeg å bruke lang tid. Jeg kombinerer ting som ikke hører sammen, og jeg liker ikke når alt matcher for mye. Jeg synes et hjem skal bygges over tid. Fargepaletten må være rolig, og går oftest i beige- og grånyanser. I det siste har jeg hatt et større behov for farge og prøver meg på det, men nå er det nesten litt for mye. Hvem som helst som stikker hodet inn her ville nok likevel fortsatt omtale det som grått...
Hvorfor ble du stylist?
– Jeg har nok alltid hatt det kreative i meg, og da jeg vokste opp pleide jeg å være med pappa på hans jobb som dekoratør. Utdannelsen ble designer, men mange gode møter med
folk innenfor faget tok meg videre. Jeg ble nok tiltrukket av lekenheten, og de visuelle og konkrete arbeidsmetodene.
Hvordan jobber du?
– Sjelden alene! Selv om jeg er selvstendig næringsdrivende og arbeider mye ut fra mitt eget hjerte og hode, er intet arbeid begynt eller avsluttet uten dialog eller samspill med andre. Om det er redaksjon, fotograf, arkitekt, produsent eller grafisk designer. Det er uvurderlig, og jeg liker når vi bygger hverandre gode og utfordrer hverandres tankesett.
Hvor kommer ideene fra?
– De kommer snikende og ligger delvis tildekket til jeg behøver dem og er klar for å videreutvikle dem i et prosjekt hvor de passer inn. De kommer oftest i form av reise, helst til storbyer, fra magasiner, og digitale flater. Men også de små tingene, en blomst jeg plukker på vei hjem, et albumcover eller et plagg ... Jeg har en radar som står og går hele tiden, og jeg får ofte høre at jeg registrerer og kommenterer detaljer rundt meg som ingen andre legger merke til.
De sparklede, ubehandlede veggene på soverommet ble til som følge av en oppussingsfeil, som gikk så galt at Silje og Einar bestemte seg for å beholde den. «Feilen» ble gjentatt på vindusveggen i stuen. Sengegavlen er hjemmesnekret og fungerer som nattbord og hylle for vakre objekter, så som Tolomeo-lampen fra Artemide, Bjørn van den Bergs speilobjekt Aura fra New Works, to håndlagde keramikkvaser av Ann Kristin Einarsen og en Piet Hein Eek-vase fra Ikea.
