Hjemme hos galleristen får farger og former fritt spillerom
Som eier av Etage Projects i København har galleristen Maria Foerlev innredet leiligheten med verk fra gulv til tak - fra eget galleri.
AvLea Claussen
En sammensmeltning av både kunst, design og arkitektur
Maria Foerlev eier galleriet Etage Projects i sentrum av København, like ved den 150 kvadratmeter store hjørneleiligheten hun selv bor i. Med en bakgrunn fra design og kunsthistorie åpnet hun galleriet i Borgergade i 2013.
– Etter å ha jobbet innenfor både kunst, design og arkitektur syntes jeg det var vanskelig å bestemme meg for hvilken retning jeg skulle gå i, og tenkte «hvorfor må jeg i det hele tatt velge?».
Leilighetens hvite rammer setter objektene i fullt fokus. Det fargerike gulvteppet av Max Lamb samler elegant den rause vintagesittegruppen fra Luigi Colani, opplyst av en dekorativ pendel av Fos, som også står bak Diamond-sidebordet og den grønne Mountain-vasen. Speilet er av Sabine Marcelis og Brit van Nerven, og den iøynefallende bokhylleskulpturen i hjørnet er designet av Guillermo Santoma.
"Jeg får mer igjen for å dra på kunstutstillinger enn i møbelbutikker"
Maria bestemte seg for å arbeide med kunstnere som er opptatt av funksjon og designere og arkitekter som jobber konseptuelt. Selv er hun interessert i design som utfordrer tradisjonell møbel-kunst hvor, som hun selv sier, det er et ekstra lag med betydning og funksjon mellom brukeren og poesien.
– Jeg har alltid antennene ute, selv om jeg ikke alltid er bevisst på det. Jeg blir inspirert av de jeg samarbeider med, og jeg får mer igjen for å dra på kunstutstillinger enn i møbelbutikker. Jeg går ikke nødvendigvis etter en bestemt stil, men jeg omgir meg med ideer som er omsatt til estetikk.
Som eier av Etage Projects i København har Maria innredet leiligheten med flere verk fra eget galleri. På veggen i spisestuen henger et tekstilverk av Frances Stark og Mirage-stolen i glass er designet av Guillermo Santoma.
Fargene dukker opp på overraskende vis hjemme hos Maria Foerlev i København. Det rosa skinnet fra tekstilverket av Justin Morin på soverommet bærer helt inn gjennom døren til spisestuen, hvor det myker opp den ellers hvite rammen rundt Poul Kjærholms stramme PK54-spisebord fra Fritz Hansen og tre vintage kontorstoler av Charles og Ray Eames, i dag produsert av Vitra. Surface Service-bokhyllen i forgrunnen er designet av Soft Baroque og forhandles av Marias eget galleri, Etage Projects. Chain-lampen er av Franz West
Fargene dukker opp på overraskende vis hjemme hos Maria Foerlev i København. Det rosa skinnet fra tekstilverket av Justin Morin på soverommet bærer helt inn gjennom døren til spisestuen, hvor det myker opp den ellers hvite rammen rundt Poul Kjærholms stramme PK54-spisebord fra Fritz Hansen og tre vintage kontorstoler av Charles og Ray Eames, i dag produsert av Vitra. Surface Service-bokhyllen i forgrunnen er designet av Soft Baroque og forhandles av Marias eget galleri, Etage Projects. Chain-lampen er av Franz West
I ene hjørnet av stuen har en asymmetrisk Steltman-stol i tre fått plass, designet av Gerrit Rietveld i 1963. Ved siden av er Sabine Marcelis' enkle Candy Cube-kube i pusset polyester et nydelig samlingspunkt for de røde detaljene i rommet.
Estetikken som utgangspunkt
Maria er svært opptatt av hvordan estetikk påvirker oss. Ikke uventet har hun derfor en svært utforskende tilnærming til møbleringen av sitt eget hjem.
– Jeg har en idé om at omgivelsene våre er med på å forme oss, derfor har jeg respekt for hver lille ting jeg velger å innrede med.
Galleristen lar gallerifølelsen sive inn hjemme også. I et hjørne står en Street-lampe i messing med steinfot fra Fos sammen med en Mirage-stol i glass av Guillermo Santoma, begge fra Etage Projects. Verket i speilmetall på veggen, Decrease the Mass and Run Like Hell, er signert Doug Aitken.
Den litt snåle skulpturen av Guillermo Santoma fra Etage Projects er like mye bokhylle, og føyer seg inn blant objektene i Marias hjem som utfordrer visuelt og krever oppmerksomhet.
Den litt snåle skulpturen av Guillermo Santoma fra Etage Projects er like mye bokhylle, og føyer seg inn blant objektene i Marias hjem som utfordrer visuelt og krever oppmerksomhet.
Messingvasen av Soft Baroque er også en lampe, og svever vakkert i krysningen mellom kunst og brukskunst.
Minner om et galleri
Det er kanskje ikke så rart at galleristens leilighet nesten er som et galleri i seg selv. Mot hvite gulv, vegger og gardiner får de mange særegne og fargerike møblene og kunstverkene full oppmerksomhet.
– Verkene man interagerer med skaper en opplevelse man ikke får som passiv tilskuer, forklarer Maria. – Leilighetens vinduer sørger dessuten for en lys og grønn utsikt mot Kongens Have, parken vi bruker som om den var vår egen – bare uten alt hagear- beidet!
Alle rom i leiligheten er tilrettelagt for at kunstverkene skal få skinne – også på kjøkkenet, hvor en diskré innredning i mørkt treverk spiller annenfiolin til stolen Do Not Ever Work av Rirkrit Tiravanija. Vasene i farget glass er av Fos og forhandles av Etage Projects.
"Vi definerer ikke i bokser, men vi blir formet av omgivelsene"
Selv om det blir noen turer i parken er det sjelden Maria logger helt av fra jobben sin. Arbeidet med Etage Projects er altoppslukende, med stadig skiftende utstillinger, deltagelse på messer og representasjon av kunstnere. I tillegg tar Maria innredningsopp- drag og gir råd om kjøp av såkalt collectible design.
– Det er design som er unik eller som kun produseres i få eksemplarer, som for eksempel arbeider av Sabine Marcelis, Guillermo Santoma, Fos og Soft Baroque, som alle selges eksklu- sivt fra galleriet, forteller Maria.
Samarbeidet med dyktige kunstnere og designere er noe hun setter svært høyt.
– Det er interessant å sammen innrede scenarioer som viser hvordan funksjon kan kommunisere. I utgangspunktet skiller ikke hodene våre på hva som er kunst, design eller arkitektur. Vi definerer ikke i bokser, men vi blir formet av omgivelsene. Det er noe jeg forsøker å respektere i arbeidet mitt, avslutter Maria.
Den hvite entreen er en fargebombe, innredet med kunstverk som bråker, men som likevel har funnet tonen med hverandre.
ColoRing-benken er av den japanske kunstneren Jo Nagasaka, gulvlampen er vintage, designet av Ettore Sottsass, og verkene på veggen – Mickey Makes Me Happy og Money Makes Me Ugly – av Raquel Quevedo er laget av restmaterialer fra kunstnerens atelier
ColoRing-benken er av den japanske kunstneren Jo Nagasaka, gulvlampen er vintage, designet av Ettore Sottsass, og verkene på veggen – Mickey Makes Me Happy og Money Makes Me Ugly – av Raquel Quevedo er laget av restmaterialer fra kunstnerens atelier
Soverommet fremstår som en installasjon, med et fargerikt verk av Justin Morin bestående av florlette gardiner i graderte nyanser som magisk stemningsskaper. En smart måte å skape et rom i rommet på, eller som romdeler, om man har behov for det.
