Fra hvitmalte rom til et fargerikt univers

Kunstskribenten Lisbeth Bondes eklektiske kunstsamling er utgangspunktet for paletten i hjemmet. Resultatet er en frisk fargefest, som setter både verk og tankevirksomhet i nye lys.

Vågale fargevalg

Farger påvirker oss på ulike måter og fremkaller forskjellige assosiasjoner i oss. Blå er himmel for noen og hav for andre; gul er både syrlig sitron og søt vaniljesaus på sommerens jordbær. Når man bestemmer seg for å bo med farger må man ta stilling til hvordan det påvirker hverdagen. Lisbeth Bonde tenkte mye på nettopp dette før hun og mannen bestemte seg for å gjøre hjemmet sitt i København om til et spennende fargeskrin.

Det store bildet med blomstermotiv inngravert i blankpolert stål av Erik A. Frandsen vokser nærmest ut av den grå spisestueveggen. Det speilblanke uttrykket forsterkes av den sølvfargede Spiral-lysekronen, designet av Verner Panton i 1969 – en klassiker på lik linje med Super-Ellipse-bordet av Piet Hein, Bruno Mathsson og Arne Jacobsen fra Fritz Hansen og de fargerike Trinidad-stolene av Nanna Ditzel, produsert av Fredericia. Til høyre henger et maleri av Preben Fjederholt over et grafisk verk av Peter Callesen.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Forskjellige farger i hvert rom

Bak de vågale fargevalgene står den nå avdøde billedkunstneren Nils Erik Gjerdevik, som har skapt en særegen nyanseflyt i den 160 kvadratmeter store leiligheten. Hjemmet får i tillegg et ekstra lag med farger i kraft av Lisbeths store kunstsamling på veggene.

Bildet rammer inn sittesonen med Børge Mogensens klassiske 2213-sofa fra Fredericia, en vintage Le Klint-bordlampe og Poul Kjærholms marmorbord, kjøpt privat av en venn.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

"Gode kunstverk er de man aldri blir helt ferdig med"

Lisbeth skriver om kunst i danske Bo Bedre, i tillegg til at hun er kunstkritiker i andre magasiner. Hun har skrevet flere bøker og holdt en rekke foredrag om kunst, og som lidenskapelig og profesjonelt kunstmenneske er det viktig for henne å være omgitt av nettopp kunst – også fordi leiligheten er arbeidsplassen hennes.

– Å kunne gå rundt og studere kunstverkene i mitt eget hjem er en løpende læringsprosess. De byr stadig på nye tolkninger og endrer seg i løpet av dagene og årene med skiftende lys, livsomstendigheter og stemninger, forteller Lisbeth.

– Gode kunstverk er de man aldri blir helt ferdig med. I likhet med drømmer har de en konsentrasjon av betydning i kraft av komposisjon, farger og disposisjon av flaten, hvor forståelsen aldri får en fasit.

Samlingen er bygget opp over tid, og hun har ofte kjøpt verk av kunstnere før de ble kjent. Hvert eneste verk har derfor en helt egen historie. Det var også slik hun ble kjent med Gjerdevik, som tilbød seg å fargesette veggene før Lisbeth og mannen flyttet inn.

Nyanser av terrakotta i bondegården i Allan Ottes verk er utgangspunktet for fargen på stueveggen bak, malt i NCS-kode S 0540-Y80R.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Den spraglete lenestolen er et bruktfunn, og nyansene nærmest spretter videre ut på veggen i form av et maleri av Nils Erik Gjerdevik fra Galleri Kant, samt en mindre gouache av Ib Geertsen.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Maleriet av Leonard Forslund smelter omtrent sammen med veggfargen og fremstår nærmest som en 3D-effekt. En tynn, løsrevet hylle er en skulpturell måte å oppbevare bøkene på, med dinosauren på toppen som en herlig, uhøytidelig detalj.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Kunstens plassering er nøye uttenkt

Tanken var å skape et annerledes hjem gjennom et originalt samspill med kunstverkene. En junidag i 2016 slo Gjerdevik seg ned i de tomme rommene for å kjenne etter og studere hvordan lyset forandret seg i løpet av dagen. Deretter ba han Lisbeth om fotografier av verkene som, på grunn av format eller størrelse, måtte henge på bestemte vegger.

Et stort landskapsmaleri av Allan Otte fikk kun plass i stuen over den ene sofaen. En gård i bildet med en spesiell terrakottafarge ble utgangspunktet for fargesettingen av hele leiligheten.

– Selv hadde vi nok aldri tatt så radikale fargevalg, det krever inngående kjennskap til måten nyansene kommuniserer med hverandre på. Men vi så med en gang hvor godt alt passet sammen. I dag nyter jeg å stå i den terrakottafargede stuen og kikke inn i det grønne arbeidsrommet mitt. Det er en fryd for øyet. Like fint er det å stå i den grå spisestuen og kikke mot den knallgule korridoren, hvor øyet også fanger litt av det blå i kjøkkenet. Fargene ligner til forveksling Gjerdeviks egen skala i de vidunderlige, raffinerte og komplekse arbeidene hans, som vi dessverre ikke får mer av. Han rakk heller aldri å oppleve resultatet her, sier Lisbeth.

Frodige nyanser fyller hjemmet med energi og liv. I Lisbeths grønne arbeidsrom, malt i NCS-kode S 2020-B906, spiller fargene videre på nyansene i maleriet av Alexander Tovbor over den gamle kisten. Herfra er det utsikt til stuen og Allan Ottes store verk, i selskap med et maleri av Peter Linde Busk, et verk av Mogens Gissel, samt to kollasjer av Christian Vind.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

På soverommet danner himmelsengen i shakerstil et lite rom i rommet. Putene er trukket i originalt William Morris-stoff, mens himlingen består av et grønt, transparent tekstil som gjør at man akkurat skimter lysekronen og stukkaturen i taket fra sengen. Bak putene henger et maleri av Asmund Havsteen-Mikkelsen. Til høyre, et maleri av Lise Blomberg Andersen over et brodert verk av Pernelle Maegaard.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Dristige løsninger

Da alle rom var malt fikk Lisbeth hjelp av sin gode galleristvenn, Kerry Harm Nielsen fra Galleri Kant, til å henge opp verkene. Også det ble en dristigere løsning enn hun og mannen selv hadde våget. Men kombinasjonen av to profesjonelle menneskers kompetente blikk har skapt en original dynamikk, som paret gleder seg over daglig.

Over døren til spisestuen, en tegning av Christina Hamre.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner

Den sitrongule gangen får virkelig verkene til å poppe! Veggene, malt i NCS-kode S 580-Y, danner bakteppet for en potpurri av kunst i forskjellige formater,
materialer og stilarter.

© Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner