Leiligheter — 11.9.20

Fra hvitmalte rom til et fargerikt univers

Kunstskribenten Lisbeth Bondes eklektiske kunstsamling er utgangspunktet for paletten i hjemmet. Resultatet er en frisk fargefest, som setter både verk og tankevirksomhet i nye lys.

Tekst — Mathilde Rude

#farger

Lisbeth-Bonde-_001_1 — I Lisbeth Bondes leilighet i København er lidenskapen for kunst tydelig. Med utgangspunkt i samlingen hennes er veggene fargesatt av billedkunstner Nils Erik Gjerdevik, og Kerry Harm Nielsen fra Galleri Kant har kuratert opphengingen med øye for Gjerdeviks palett. Til venstre henger et papirarbeid av Ruth Campau over et maleri av Kathrine Ærtebjerg og en akvarell av Adam Saks, og til høyre ruver et av Gjerdeviks trykk over et papirverk av Ferdinand Ahm Krag. Hestehodet er en gipsavstøpning fra Brdr. Funder Stukkatører, av den greske billedhuggeren Feidias’ hestehoder fra Parthenon-tempelet på Akropolis i Athen. Den skulpturelle TR7-gulvlampen er fra Tom Rossau.

Lisbeth-Bonde-_002 — © Foto: Birgitta Wolfgang, Styling: Stine Kirchheiner - Det store bildet med blomstermotiv inngravert i blankpolert stål av Erik A. Frandsen vokser nærmest ut av den grå spisestueveggen. Det speilblanke uttrykket forsterkes av den sølvfargede Spiral-lysekronen, designet av Verner Panton i 1969 – en klassiker på lik linje med Super-Ellipse-bordet av Piet Hein, Bruno Mathsson og Arne Jacobsen fra Fritz Hansen og de fargerike Trinidad-stolene av Nanna Ditzel, produsert av Fredericia. Til høyre henger et maleri av Preben Fjederholt over et grafisk verk av Peter Callesen.

"Gode kunstverk er de man aldri blir helt ferdig med"

Lisbeth skriver om kunst i danske Bo Bedre, i tillegg til at hun er kunstkritiker i andre magasiner. Hun har skrevet flere bøker og holdt en rekke foredrag om kunst, og som lidenskapelig og profesjonelt kunstmenneske er det viktig for henne å være omgitt av nettopp kunst – også fordi leiligheten er arbeidsplassen hennes.

– Å kunne gå rundt og studere kunstverkene i mitt eget hjem er en løpende læringsprosess. De byr stadig på nye tolkninger og endrer seg i løpet av dagene og årene med skiftende lys, livsomstendigheter og stemninger, forteller Lisbeth.

– Gode kunstverk er de man aldri blir helt ferdig med. I likhet med drømmer har de en konsentrasjon av betydning i kraft av komposisjon, farger og disposisjon av flaten, hvor forståelsen aldri får en fasit.

Samlingen er bygget opp over tid, og hun har ofte kjøpt verk av kunstnere før de ble kjent. Hvert eneste verk har derfor en helt egen historie. Det var også slik hun ble kjent med Gjerdevik, som tilbød seg å fargesette veggene før Lisbeth og mannen flyttet inn.

Kunstens plassering er nøye uttenkt

Tanken var å skape et annerledes hjem gjennom et originalt samspill med kunstverkene. En junidag i 2016 slo Gjerdevik seg ned i de tomme rommene for å kjenne etter og studere hvordan lyset forandret seg i løpet av dagen. Deretter ba han Lisbeth om fotografier av verkene som, på grunn av format eller størrelse, måtte henge på bestemte vegger.

Et stort landskapsmaleri av Allan Otte fikk kun plass i stuen over den ene sofaen. En gård i bildet med en spesiell terrakottafarge ble utgangspunktet for fargesettingen av hele leiligheten.

– Selv hadde vi nok aldri tatt så radikale fargevalg, det krever inngående kjennskap til måten nyansene kommuniserer med hverandre på. Men vi så med en gang hvor godt alt passet sammen. I dag nyter jeg å stå i den terrakottafargede stuen og kikke inn i det grønne arbeidsrommet mitt. Det er en fryd for øyet. Like fint er det å stå i den grå spisestuen og kikke mot den knallgule korridoren, hvor øyet også fanger litt av det blå i kjøkkenet. Fargene ligner til forveksling Gjerdeviks egen skala i de vidunderlige, raffinerte og komplekse arbeidene hans, som vi dessverre ikke får mer av. Han rakk heller aldri å oppleve resultatet her, sier Lisbeth.