Familien gikk ned 70 kvm i boareal og fikk bedre plass en noen gang
Hva trenger man egentlig i et hjem? Oslo-familien nedprioriterte kvadratmetre og lot i stedet hensyn til omgivelser og hverdag styre valget av ny bolig.
Av– Vi hadde en leilighet på 156 kvadratmeter. Det var en ganske spennende øvelse å gå ned til 91, med tre barn, sier Tanya Nanette Badendyck.
Overgangen gikk fra en Frognerleilighet med høyt under taket og stuer på rekke og rad, til en moderne Obos-leilighet, med minimums takhøyde i første etasje og uteplass på 37 kvadratmeter.
– Vi kom over et helt fantastisk område i byen som heter Nedre Silkestrå. Her er det masse grønt, med Frognerparken og Den engelske park som våre nærmeste naboer. Barna har bilfri vei til skole og barnehage, og kollektivtilbudet ligger rett i nærheten, sier Tanya.
Kjøkkenet var pusset opp av forrige eier og ble beholdt som det var. Renate tegnet et spisebord som ga større tumleplass i overgangssonen til stuen. Sittebenken utnytter gulvarealet helt inntil veggen, og er mye mer plassbesparende enn løse stoler. Glasskannen på bordet heter Vannfall og er tegnet av den japanske designeren Jin Kuramoto for den norske produsenten Nedre Foss. Lysestaken i glass er fra Hay.
Den lange sittebenken har integrert oppbevaring og sparer dermed veggplass. Det gir større luftighet i rommet og plass til en Abel-pyntehylle fra Pur Norsk, som er dekorert med tre ekstruderte vaser laget av Ann Kristin Einarsen, samt en lys keramikkbolle av Maria Jonsson.
I sin tidligere leilighet på Frogner i Oslo, der stuene lå på rekke og rad, hadde familien to sofaer stående mot hverandre. I den nye måtte disse erstattes med en hjørnesofa fra Hay, for bedre plassutnyttelse. Palette Table JH7-salongbordet er designet av Jaime Hayon for &Tradition, mens Ribbonteppet fra Fogia er av Andreas Engesvik, Oslo. Vintagekannen på bordet er funnet i Oslo-butikken Luck.
Nedskalering innebar det Tanya kaller en Marie Kondo-opprydding og salgsrunder på finn.no. De møblene de ikke ville kvitte seg med fordi de har affeksjonsverdi, er lånt bort til familie. Ro-lenestolen, som er tegnet av Jamie Hayon for Fritz Hansen, fikk være med videre. Den nye Utility-krakken er designet av Norm Architects for Fogia.
Tanya er ikke redd for å bruke farger, men hadde aldri prøvd kombinasjonen av lyseblått og brunt, som interiørarkitekt Renate Alexandersen foreslo. USM Haller hyllen i grått fikk være med på flyttelasset. Bildet er Faye Dunaway Oscar 1977 av Terry O’Neill.
Oppbevaringen på det 11 kvadratmeter store hovedsoverommet er sentrert rundt og bak sengen. Det gir en luftighet, selv om oppbevaringen er maksimert til det ytterste. Det er også lagt inn en skuff under sengen, for å utnytte hver kubikkcentimeter. Alle soverom har fått vegg til veggteppe. Sengesettet er fra H&M Home.
I gangen strekker møbelsnekrede høyskap seg hele veien til taket. Det er lagt opp til at alle i familien har hver sin skuff til luer og votter, i tillegg til en felles roteskuff. Dørmatten er fra den norske bedriften Heymat.
Interiørarkitekten valgte en brystning av fliser på badet. Det å dra en gjennomgående linje i materialbruken på denne måten, er et visuelt grep for å skape sammenheng i et rom som har flere funksjonssoner. I dusjen har familien fått egen sittebenk, som følge av noen soilrør som måtte dekkes til.
Tanya har en svakhet for rosa og klarte ikke dy seg på badet, som er blitt et lite luksusrom på ni kvadratmeter. Interiørarkitekt Renate har tegnet inn integrerte håndkleknagger på skuffefrontene. Nisjen mellom vask og dør er utnyttet med et ekstra skap. Begge deler er hevet opp fra gulvet for å forenkle gulvvask. Marmorfatet på benken er fra Menu.
2
Renate har skreddersydd servantskapene, med egne rom til stelleting. Badehåndklærne er fra H&M Home, mens oppbevaringsboksene er fra Hay.
