I Katrine og Mortens leilghet er julen viet til én magisk ting som du enkelt kan gjenskape
Hjemme hos Katrine Blinkenberg ser ikke desember så veldig annerledes ut enn andre måneder: Her fordyper de seg i å være sammen og være kreative.
AvKatrine Blinkenberg og Morten Sternberg er begge utdannet teologer. Morten er for tiden prest i Sydhavn menighet, og Katrine har etter 12 år i fast stilling kastet seg ut i et kunstnerisk eventyr med keramikk.
En verden som har vist seg å være den lykkeligste hun kan tenke seg å jobbe i.
Julen ble som regel tilbrakt i prestegårdene, ettersom både tidlige og sene gudstjenester gjorde at de ikke kunne reise langt fra sognet. Bordet på julaften ser ut som det gjør hver dag, med det viktigste som trengs for at en familie skal kunne spise sammen.
I tillegg er det ting som lages eller nettopp har kommet ut av keramikkovnen, og som må prøves og nytes før de kan gis videre. Å være sammen er det viktigste. Denne julen har de imidlertid for første gang på lenge fått muligheten til å feire jul ute, og i år er det hos Katrines foreldre.
Katrine Blinkenberg har jobbet som menighetsprest og kapellan det meste av sitt voksne liv. Nå lever hun av å selge sin egen kunst og samle mennesker rundt kunst og skapende virksomhet i prosjektene Container Clay og FirePaperRun.
Kjøkkenet i prestegården i åttende etasje. Teppet på gulvet er fra Ikea og stolene er fra Den Blå Avis.
De klassiske stolene i bøketre med flettet sete er fra FDB, designet av Børge Mogensen. Bordet er kjøpt brukt og designet av Erik Wørts. I bakgrunnen står en skulptur som er kjøpt brukt. Lysestaken i midten har Katrine lånt av sin kusine. Rundt den står vaser, krus, kopper og små lysestaker som sønnen Erik på 8 år har laget. Tallerkenene er fra Hasami, og glassene er funnet på gjenvinningsstasjonen. Bestikket er fra Georg Jensen, kjøpt på Den Blå Avis.
Vasen er laget i raku-leire av Katrine og glasert med en glasur av skjell fra området rundt parets feriehus. Det samme gjelder koppene som Morten har laget. Gipsskulpturene er støpt av Katrine, og den store leirskulpturen er håndlaget. Glassene er funnet på den lokale gjenvinningsstasjonen i byttebutikken.
Stuen er i stadig forandring, dels fordi Katrines skulpturer støpes, ferdigstilles og tørkes her, dels fordi hun ofte kommer over noe som inspirerer henne og må prøves ut. Sofabordet ble funnet i restavfallet og skal snart sendes videre, for paret har funnet et nytt. Bokhyllen med bøker, brev og diverse keramikk ble funnet gjemt i kjelleren. Sofaen ble opprinnelig kjøpt til Katrines prestekontor og er fra Sofacompany. Mobiltelefonen er kjøpt på Den Blå Avis og er fra Flensted Mobiles. Den gamle gårdshunden Uffe sover til middag i hjørnet.
De små pakkene er pakket inn i jute som er til overs fra et av Katrines prosjekter, bomullsgarn fra Føtex er brukt som bånd, og svarte pappbiter er brettet og dekorert med små kors med kobberakrylmaling fra Tutein & Koch.
Stor rakuskulptur på bord fra Blinkenberg & Scheel, som her fungerer som sokkel.
