
Terrassen tas i bruk så snart været tillater det, og på kalde dager kan man få varmen foran peisen. Bordet har Othmar Prenner lagd selv, i likhet med skålene og tallerkenene. Stolene er fra Bertoia.
I Sør-Tyrol har kunstner Othmar Prenner skapt en unik alpehytte med enkle linjer, utradisjonelle løsninger og tre, tre, tre.
AvFra han var elleve år tilbrakte Othmar Prenner skoleferiene med å gjete kyr på engene rundt besteforeldrenes gård i de italienske alpene i Sør-Tyrol. Der utviklet han den dype kjærligheten til naturen og håndverksgjerningen som preger arbeidet hans som kunstner i dag. I Alpene har han kompromissløst omdannet en gammel bondegård til sin egen visjon av et drømmehjem.
Huset er blitt en arkitektonisk perle som kombinerer håndverkstradisjoner, moderne kunst, arkitektur og en sans for bærekraftige løsninger ved bruk av materialer som finnes i naturen og i nærområdet, med treverk som det viktigste. Fra barndommens gutterom på loftet, hadde han tilgang til verkstedet med snekkerbenken der bestefaren brukte vinteren til å reparere treverk i huset eller lage sine egne redskaper.
– For meg føles det helt naturlig og opplagt, forteller kunstner og skulptør Othmar Prenner, som senere fulgte i fotsporene til generasjoner av bønder og lærte å finne opp redskaper og gjenstander ut fra hva naturen hadde å tilby rett utenfor døren.
Sammen med broren, som er snekker, har han brukt fem år på å renovere huset. I dag utstråler det en trygg «hulefølelse» og gir samtidig en følelse av innbydende åpenhet.
Utvendig er huset kledd med lerketre i stramme, grafiske linjer, og innvendig er tre et element som omfavner rommene og går igjen i forskjellige møbler, farger, tresorter og uttrykk: en ny taburett i lyst ubehandlet tre ved siden av en original dør i patinert mørkt tre, og et kjøkken der modulene er i samme materiale som vegger, tak og gulv. Det kompromissløse valget med et helt kjøkken i tre tilfører sjel og varme, samtidig som det føles som å gå inn i et kunstverk.
Både i kunsten og i sitt eget hjem er Othmar opptatt av å bruke materialer av god kvalitet, som kan gjenbrukes, få et nytt liv senere og som kommer fra området. Alt lerketre i huset er hentet fra en skog i nærheten, og den hvite marmoren som er benyttet til gulvet i entreen og på baderommet, stammer fra et steinbrudd i nabobyen Malles. Othmar ønsker å gjøre mer enn bare å eksperimentere med moderne materialer. I stedet er han opptatt av å utforske originale materialer og være nysgjerrig underveis i prosessen.
– Jeg foretrekker å holde igjen som designer, og heller eksperimentere med forskjellige teknikker og ønske små uhell velkommen i arbeidsprosessen. Det kan gi vakre resultater, forklarer han. For ham handler ikke innredning bare om funksjonalitet, men også om å skape rom for poesi, sanselighet og synlighet rundt håndverket. Derfor fulgte han ikke en fastspikret plan da han begynte på ombyggingen av huset.
Flere ideer oppsto underveis, for eksempel tanken om å åpne den lille og mørke entreen slik at lyset kunne strømme inn fra etasjen over. En annen spontan idé var den skulpturelle trappen som ser ut til å sveve fritt i entreen, og bryter med den klassiske forestillingen av hva man forventer å se i en hyggelig alpehytte.
– For å komme til under byggeprosessen rev vi noen vegger og la bjelker og en planke på tvers, og det var da jeg fikk ideen om å bygge en bro som kunne knytte sammen rommene i andre etasje, forteller Othmar.
– Med en tradisjonell plantegning hadde vi neppe kommet på tanken om å introdusere en svevende bro, legger han til med et smil. Det er de små tilfeldighetene som har bidratt til å gjøre alpehytta så spesiell, og tilføre så mange overraskende detaljer.