Carlo har brukt 4 år på sommerhytta som er bygget klimavennlig og isolert med sjøgress

– Jeg ville bygge et hus der alle materialene var fornybare. Det betyr at jeg låner materialer – og de fleste kan fornyes over en periode på 50 år – fra «naturbanken» og betaler gjelden ved for eksempel ikke å hugge ned trærne rundt huset, men lar dem vokse, sier han og forklarer at han derfor heller ikke har gravd ut tomten. I tillegg til å være arkitekt, har han også studert geologi.

– Jeg synes vi graver altfor mye når vi skal bygge. Det går ut over de øvre jordlagene, som for eksempel kan være matjord eller sand. I løpet av noen få tiår bruker og flytter vi milliarder av år med avleiringer, og det får vi ikke tilbake. Vi må bruke ressurser som er fornybare, og sand er ikke fornybar hvis den blir brukt i betong.

Carlo har tatt utgangspunkt i lys, luft og materialer når han har bygget fritidshuset, og han har skrevet en doktoravhandling med tittelen Lys, arkitektur og helse. Som konsulent på flere av nye supersykehus har han sett hva man ikke bør gjøre.

– I virkeligheten har jeg blåst liv i gammel og glemt kunnskap. Det jeg innså, var at de gamle sanatoriene fokuserte på naturlige omgivelser, naturlig lys og ventilasjon. De gamle sykehusene brukte jernfattig tolagsglass i vinduene, og det slapp UV-stråler gjennom som gjorde det mulig for pasientene å produsere D-vitamin. Den samme typen glass er klar og slipper gjennom kortbølget lys som kan redusere bakterier og virus – og det var derfor det ble brukt. Antibiotika ble først vanlig på 1950-tallet, og før det var man redd for at pasienter skulle smitte hverandre, forklarer han.

Det er altså denne typen glass han har valgt til vinduene i ferieboligen, og de har den effekten at grensen mellom ute og inne nærmest viskes ut. Ulempen kan være varmen, men som Carlo påpeker, på våre breddegrader er det et problem vi kan løse. Selv har han gjort det ved å orientere huset mot vintersolen og ha trær rundt. Det er ingen vinduer mot nordvest, for han vet at hvis varmen kommer inn på slutten av dagen, blir den værende i huset til man skal legge seg.

Og så har han valgt ålegress som isolasjonsmateriale – en sjøplante som hvert år skylles opp langs kysten.

– Igjen, uten å bli for teknisk, så vil du ha en viss termisk masse – altså vekt – i huset. Fordi fasaden er av tre, som er et lett materiale, må vekten komme fra et annet sted. Ålegress er dobbelt så tungt som et konvensjonelt isolasjonsmateriale som for eksempel mineralull. For et lettisolert hus på en varm dag betyr dette at du kjenner varmen allerede midt på dagen, mens du i et bedre isolert hus først kjenner den sent på ettermiddagen. Det fine med tung isolering er at huset holder på varmen når temperaturen synker om natten. Dette gjelder også i overgangen mellom årstidene, når solvarmen lagres i huset. Kort sagt stabiliseres temperatursvingningene, noe som ikke bare bedrer inneklimaet, men også reduserer energiforbruket til oppvarming, forklarer han.

Det siste elementet er det Carlo kaller naturlig ventilasjon. Sammen med det danske Teknologisk Institut og to vindusprodusenter har han ut-viklet et naturlig ventilasjonssystem kalt Notech. Det er også laget av ålegress og vant Danish Design Award i 2021. Ventilasjonssystemet er bygget inn i huset slik at du ikke kan se det.

– Når man leser Rudyard Kiplings Jungelboken, skriver han om hvordan man ikke kan endre naturlovene, men at man kan endre de menneskeskapte lovene. Hvis vi ser på dagens markedsøkonomi, kan det være at det er billigere å kjøpe en ny murstein enn en som har vært brukt, og det er et system vi i prinsippet kan endre. Men det har vi glemt. Og det går ut over miljøet, påpeker han.

Carlo Volf håper at Notech-systemet kan komme på markedet som et bærekraftig og billigere alternativ til mekanisk ventilasjon i for eksempel boliger. Det vil flytte fokus fra komplekse løsninger på enkle problemer til enkle løsninger på komplekse problemer.