Den totalfredede bygningen skapte så mange problemer at den ble solgt videre to gange. Men tredje gangen lykkes det

Arkitekt David Thulstrup har skånsomt restaurert et 218 år gammelt, fredet pakkhus i København og gitt det et liv tilpasset det tjueførste århundre.

Marlene Toldbod Jakobsen

— 10. september 2024

Det er bygget mye nytt i København i løpet av de siste 15 årene, og det er en naturlig del av livet i en by som forandrer seg i takt med innbyggernes behov – nytt og gammelt lever og blomstrer side om side. Selve symbolet på hvordan man kan modernisere et gammelt bygg, slik at det potensielt kan leve i 200 år til, ser man i en fredet lagerbygning fra 1806. Men en prosess som dette krever tålmodighet, noe hovedarkitekt og designer David Thulstrup heldigvis har, for først etter fem år og tre eiere senere er endringen av pakkhuset i Christianshavn fullført.

– Dette var mitt første samarbeid med de nasjonale kulturmyndighetene, og jeg har aldri jobbet med modernisering i denne skalaen før. Det er fem år siden jeg så bygget første gang. Opprinnelig var det tenkt at det skulle bli åtte hotellrom, men de ble det ikke gitt tillatelse til. Bygget har hatt nye eiere to ganger før de nåværende utviklerne ble en del av prosjektet, og i prosessen har det blitt endret fra hotell til leiligheter. Tidsrammen og eierskiftene viser hvor komplekst det er å jobbe med en bygning som er fullstendig fredet, men som skal moderniseres, forklarer David Thulstrup.

Men langsiktige prosjekter er ikke fremmed for Thulstrup: Han har nettopp kommet hjem fra San Francisco, der jobber han med en privatbolig som han regner med å ferdigstille i løpet av neste år. Og det er bare ett av mange prosjekter han er i gang med.

– Min tilnærming er alltid å se på eksisterende byggmasse og materialbruk. Det er mye å hente i gamle bygninger som denne, og jeg liker å føre det gamle videre, sier han og fortsetter:

– Første gang jeg så huset innvendig, var det tomt. Det luktet, betonggulvet var slitent, og treverket var noen steder malt med plastmaling og andre steder med tjære. Det var virkelig forsømt, og det hadde ikke vært noe annet enn lager siden det ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet. Så det har vært en utrolig skånsom restaurering.

I dag innholder bygningen fire leiligheter, tre med samme størrelse og planløsning og en 30 kvadratmeter større penthouseleilighet over to plan. Det er også fellesarealer med treningsrom, badstue og vinkjeller, samt en båtplass til hver leilighet. En heis trukket med skinn går gjennom hele bygningen.

– Jeg er veldig stolt av heisen. Veggene er trukket i skinn som en hyllest til byggets fortid som skinnlager. Da vi gravde ut, oppdaget vi også at det lå teglsteinsgulv under betongen i første etasje, og derfor fikk vi lov til å legge ny tegl oppå betongen, og den har samme farge og form som steinen på fasaden, sier Thulstrup.

Valgene i første etasje er ført videre i leilighetene. Et eksempel er måten innerveggene er pusset på. Det er brukt sandmørtel og Rødvig-kalk, som egner seg godt til restaurering, og materialene gir veggene både varme og dybde. Materialet som har fått den største overhalingen, er imidlertid de bærende trebjelkene.

– Jeg ville ned til det opprinnelige og vise historien bjelkene hadde. Så vi pakket treverket inn i grønnsåpe og folie og lot det stå i et par måneder, deretter kunne vi begynne å skrape malingen av, forklarer han. Det som kom frem, var vakre, massive, mørkebrune bjelker der folk hadde risset inn initialer og datoer – graffiti fra gamle dager. For å komplettere det rustikke treverket og husets historie valgte Thulstrup finsk granittstein i baderommene, selv om man vanligvis velger stein fra Øland når det gjelder restaurering av fredede bygninger, forteller han oss.

– Den finske granitten har mye mer liv enn den fra Øland, og jeg syntes det passet husets historie at den var «uraffinert» i uttrykket. Noe som også passer nåtiden, i dag skal materialbruken gjerne være litt nedtonet.

Det som er spesielt for Thulstrup med dette prosjektet – i tillegg til begrensningene som ligger i å jobbe med en fredet bygning – er at han har forholdt seg til bygningens og ikke til privatpersoners preferanser. Hans fremgangsmåte er likevel å forestille seg hvordan det er å bo og være i de rommene han tegner.

– Jeg lukker øynene, navigerer gjennom boligen og ser for meg ulike scenarioer: Hvordan vil det være hvis eieren er en utflyttet landsmann, en som kanskje bare tilbringer kortere perioder her? Og er det plass til å ha venner på besøk og til tolv rundt spisebordet? Hvor skal sengen stå i forhold til nattbordet, og hvor sitter du å drikker morgenkaffen? Jeg jobber alltid innenfra og prøver å gi rommene en funksjon eller skape noe ut fra hvordan vi ønsker å bo. Med disse leilighetene har jeg også tenkt på at det er kort vei til sjøen, her skal du kunne ta deg en dukkert og gå hjem til badstuen. Det hadde vært fantastisk, synes i hvert fall jeg, ler han.

David Thulstrup jobber med materialene. Han får frem sanseligheten og det taktile – du får lyst til å ta på dem. Slik som i disse leilighetene, der små kontraster spiller en stor rolle. For eksempel i måten steinen på badet og den røkte eiken på kjøkkenet får de brede gulvplankene fra Dinesen til å stå frem.

Alt handler om balanse og om å se hvordan det eksisterende kan bli en fin motvekt til alt nytt som bygges. For når struktur, materialer og håndverk som er så solid at det har overlevd i over 200 år, havner i de rette hender, kan det få ny verdi og bli betydningsfullt igjen.