En personlig boligdrøm
På en villavei i Vangede utenfor København bor Camilla og Kasper med de tre barna Sebastian, Caroline og Benjamin i en splitter ny enebolig. Huset ser ut som det kunne vært bygget på 50-tallet, og det er ikke tilfeldig. Camilla har i flere år interessert seg for arkitektur fra nettopp denne epoken, en fascinasjon som ble vekket av en dokumentarserie på dansk TV om de store Mid Centuryarkitektene Charles og Ray Eames, Frank Lloyd Wright og ikke minst John Lautner
Hentet inspirasjon fra dansk 50-tallsarkitektur
Samtidig med at Camilla og Kasper fant tomten i Vangede startet også prosjektet med å sette seg grundig inn i dansk 50-tallsarkitektur for å finne inspirasjon til sitt nye hjem. Det var slik de kom over den danske arkitekten Erik Christian Sørensens eget hus, som de fikk lov til å besøke.
– Det var en fantastisk og svært sanselig opplevelse. Lyset var nydelig, entreen besto av vakkert snekkerarbeid, og transparensen i huset tiltalte oss. Vi falt for grunnideen, dette med å bygge hjemmet som en ramme for et godt liv fremfor å bygge noe nærmest for å skryte. Den tilnærmingen har vi tatt med oss. Huset vårt er for eksempel lukket mot veien og åpent mot hagen og det private, forteller Camilla.
En behagelig byggeprosess
De kontaktet en av Erik Christian Sørensens elever, arkitekt Lene Tranberg, som anbefalte sin kollega Peter Kjær til prosjektet – en anbefaling paret er svært fornøyd med. Peter viste seg å være lyttende, enormt detaljert, og han holdt kontinuerlig kontakt med entreprenørene gjennom hele prosessen.
– Huset er blitt svært gjennomført, og det er fordi Peter har vært så nøye. Ofte kommer arkitekter med en egen stil og noen løsninger som gjerne lanseres for å holde kostnadene nede. Men man må betale for å få ting akkurat slik man vil ha det, og pengene er vel verdt det. Det har vært en stor trygghet i å samarbeide med en arkitekt som har vært et godt og tydelig bindeledd mellom oss og håndverkerne gjennom hele prosjektet.
"På en måte fremstår fargene vi har brukt mindre kraftige ettersom vi ikke har noe hvitt i huset."
– Det er noe med å skape variasjon gjennom farger og materialer og være oppmerksom på hvordan dagslyset påvirker valgene. Jeg fikk hjelp av en interiørarkitekt til dette, for det er veldig vanskelig! På en måte fremstår fargene vi har brukt mindre kraftige ettersom vi ikke har noe hvitt i huset. I stedet hviler nyansene på det svarte og det lysegrønne, som er grunnfargene i både entreen, kjøkkenet, stuen og spisestuen. Jeg hadde nok heller aldri trodd at jeg kunne ha oransje på kjøkkenet. Men nå, to år senere, elsker jeg det bare enda mer, avslutter Camilla. l