Se det imponerende trehuset i Hackney

Arkitekten Marcus Lee.

Hackney; et sanseinntrykk uten like

Bortgjemt i en blindgate i Londons trendy bydel Hackney ligger en arkitektonisk overraskelse.

Med store glassflater, glulam-rammer av sibirsk lerk og telttak, skiller eneboligen seg ut blant rekkene av verneverdige hus i georgiansk stil som man gjerne ellers forbinder med England.

Skråtaket, sibirlønnen og glasset gir huset et organisk uttrykk som står flott mot den blå himmelen.

Et prisvinnende hjem

Huset på 220 kvadratmeter er signert den anerkjente arkitekten Marcus Lee, tegnet som et hjem til seg selv, kona Rachel Hart og deres tre tenåringsdøtre Ruby, Jodie and Mae.

Det prefabrikkerte modulhuset fra 2000 er inspirert av japansk arkitektur og designparet Charles og Ray Eames’ hjem i California, og har blant annet vunnet den høythengende arkitekturprisen RIBA Award.

Omgitt av bugnende natur og med en fasade bestående av tømmer, laminert sibirlønn og sedertre har hjemmet et svært organisk og naturlig ytre, og er en rolig oase i Londons travle storbyliv.

Drømmeprosjektet

Marcus, som driver arkitektkontoret Leep Architects, brukte flere år på å tegne boligen, som ble bygget på kun tre måneder.

– Jeg gjorde alt jeg hadde lyst til å gjøre som arkitekt i dette prosjektet, forteller han.

Flere har sagt at hjemmet minner om et feriehus, noe Marcus tror har med den utstrakte bruken av tømmer å gjøre.

Boligen er nesten som en åpen låve, hvor den tykke trestrukturen rammer inn store vinduer, noe som gjør skillet mellom ute og inne minimalt.

Store glassflater på vegger og i taket fyller kjøkkenrommet med fantastisk dagslys, hvor husets trekonstruksjon også blir et dekorativt element.

Fleksibel planløsning

Bruk av skyvedører gjør det enkelt å endre romstørrelser, noe familien har hatt god nytte av.

– Vi har endret planløsningen mye gjennom årene, ettersom barna har hatt mer behov for plass og privatliv. Når vi bor i en stor, dyr by, er det også viktig å utnytte plassen best mulig, selv om dette er et stort hus til London å være.

Kjøkkenøya i oransje corian er en delikat og moderne kontrast til det tradisjonelle treverket, hvor enden også fungerer som vinskap. En hel vegg er viet stekeovn og skap med stålfronter. Målet? Å aldri gå tom for oppbevaring!

Effektiv plassutnyttelse og smarte løsninger

Arkitekten har lite til overs for døde lommer med uutnyttede kvadratmeter. Korridoren som knytter sammen rommene i overetasjen er dermed blitt til en kombinert oppholdsplass og balkong.

Kjøkkenmoduler, garderober og hyller fyller veggene fra gulv til tak for å sikre godt med oppbevaringsplass, mens sparsommelig møblering og kunst bidrar til en avslappet atmosfære.

Et hyggelig hjørne i hagen med bord og metallstoler.

Bærekraft i fokus

Byggets bærekraftige elementer er også en viktig del av prosjektet. Huset er isolert ved hjelp av naturfibre, regnvann lagres i bøtter til bruk i den frodige hagen, og bygningsmaterialene er gjennomgående naturlige.

Og det beste av alt, ifølge Marcus? Tanken på at huset kan pakkes sammen, settes på en bil og fraktes til et annet sted – uten at han har planer om det med det første.

Rette linjer, rene materialer og nærkontakt til naturen kjennetegner boligen, som blant annet er inspirert av Ray og Charles Eames’ hjem i California. Det lett ujevne skifergulvet gir rommet en helhetlig og uformell karakter.

På stueveggen henger bokhyller og en blanding av barnetegninger og kunst. Stilen er hyggelig, med Arthur Umanoff-stoler, en dansk vedovn og skuffer i forskjellige tresorter.

Spisebordet er nydelig plassert foran de store vindusveggene, som opphever skillet mellom ute og inne. Spisebordet og -stolene er dansk design, kjøpt på et antikvariat, og pendelen er vintage. 265-vegglampen er designet av Paolo Rizzatto for Flos, mens sofaen i forgrunnen er fra Living Divani.

Det rustikke, organiske utseendet på steinene skaper en personlig fortelling i huset.

Soverommene i overetasjen har mindre vindusflater for å ivareta en mer privat atmosfære. Dagslyset får likevel godt spillerom såfremt de mørkerøde gardinene ikke er trukket for. Over den engelske G Plan-skjenken utgjør bøker nydelig veggdekor.

Det hvite badekaret ser ekstra rent og innbydende ut mot alt treverket. Materialminimalismen og de firkantede vinduene med frostet parti nederst er et nett nikk til Japan.

Marcus er ikke glad i lange, døde arealer, og har gjort korridoren som knytter sammen soverommene i overetasjen til en oppholdsplass med balkong. Med vinduer i glass virker skråtaket både lett og romslig. Krakkene er arvegods.