I denne leiligheten samles familien til en bærekraftig jul

Julen er et samlingspunkt for familien - og venner

I Rikke Rasmussens barndom var julen en helt spesiell tid sammen med storfamilien. Det var fullt hus – tanter og onkler, kusiner og fettere og minst et par hunder var samlet. Alle var velkommen, og med tiden ble familiens hjem også samlingspunktet for venninnene hennes, som kom etter at deres egne julefeiringer var avsluttet.

Pynter med arvegods

Nå bruker Rikke gode minner når hun dekker bordet: arvegods som glass og karafler fra foreldrene, og kniver med beinskaft som Rikkes far har laget. Det gir henne følelsen av at foreldrene fortsatt er med til bords, selv om begge har gått bort. Savnet går hånd i hånd med de gode minnene om den faste og trygge rammen foreldrene skapte rundt julefeiringen.

-Hos oss er julen en høytid for de voksne. Tempoet og forventningene er ikke en del av programmet, og vi samles og nyter juledagene, vel vitende om at det hele nok starter igjen den dagen det kommer barnebarn.

Samme juletre hvert eneste år

Gamle tradisjoner blir holdt ved like, samtidig som det er rom for at nye kan komme til. For eksempel julepynten, som Rikke har redusert til et minimum. Det er bare noen få fine ting fra foreldrene, samt skatter som betyr mye for henne. Som keramikktallerkenene fra somrene på Bornholm, steiner funnet på spaserturer og en ørkenrose som sønnen tok med hjem fra en reise til Tunisia. Til daglig har tingene fast plass i leiligheten, men i julen pryder de spisebordet.

Familiens juletre er det samme hvert år. Vanligvis står det i en stor potte ute på gårdsplassen, men et par dager før julaften blir det flyttet inn i leiligheten og får en enkel julepynt. Rikke selv vil helst ha treet slik det er, uten pynt, men de voksne barna hennes synes det blir for radikalt, så deres hjemmelagede dekorasjoner henger på treet hvert år.

En jul med kun det mest nødvendige

-Det fineste ved treet vårt er at det ikke lider samme skjebne som de fleste andre juletrær, sier Rikke. Ellers er det vinduskarmen som får det meste av pynten. Der står det en eldre Kähler-vase med grankvister samt et juletablå av trær, hus, sopper, en gris og en av datterens hjemmelagede engler.

Julen i Rikkes verden er like enkel som den hun bor i resten av året: bare det mest nødvendige og noen få utvalgte ting. Når hun skal beskrive hva julen betyr for henne, tyr hun til diktet Treet av Øystein Hauge, en av favorittforfatterne:

Kva eg ønsker meg
under juletreet

Aller mest ønsker eg meg
sjølve treet og

skogen og lufta
havet og elvene

i tusenvis av år framover.