I det tradisjonelle villaområde Rosanes på Nøtterøy har en gammel jugendvilla fra 1920 fått en ny og moderne kappe.
AvDa huseier tok kontakt med arkitektene Eivind Hanch-Hansen og Sverre Aaker Sondresen fra Ark-Tellus i Tønsberg, spurte han om det var mulig å gjøre om det gamle huset til en moderne bolig.
– Da jeg så huset første gang tenkte jeg; nei, det er ikke mulig. Det var bygget om i flere omganger og var ikke lenger det gamle huset det hadde vært, sier Sverre.
Det er lagt et tynt mikrosementgulv oppå det gamle gulvet, som flyter elegant gjennom de åpne rommene. Spiletaket skaper en varm følelse og demper akustikken i hele etasjen. Den hvite Tangent-stålampen ved sofaen er designet av Jenkins & Uhnger for Pallucco, fra Houz.
Den karakteristiske jugendstilen var opp gjennom årene blitt stemoderlig behandlet, med diverse nye utspring, karnapper og noen klassisistiske søyler, som var helt malplassert på baksiden av huset. Men da Ark-Tellus tok en mer inngående inspeksjon, innså de at det faktisk ville være mulig å modernisere huset – hvis de tok utgangspunkt i den originale konstruksjonen fra 1920.
– Det var ikke snakk om en oppussing for syns skyld. Det meste som var gjort på 1980-tallet var råtnet. Det måtte tas vekk. Det originale fra 1920-tallet var derimot i god stand. Vi begynte med å fjerne alt det ubrukelige fra 1980-tallet, til vi stod igjen med kjelleren og det gamle reisverket fra 1920 – og så jobbet vi med rommene innvendig på nytt, forklarer Sverre.
Peisen er koblet på det eksisterende pipeløpet. Den reiser seg som en vegg, med en rist på gulvet, der trekubbene legges. Paulsen & Nilsen har tegnet inn oppbevaring på sidene av peisen, der familien blant annet har gjemt bort en TV. Et av Fredericias Piloti-bord fra A. Huseby er dekorert med en stenskulptur fra Løvfall, og en glasskaraffel med glass fra R+D.LAB, fra Kollekted By.
Hele den originale formen er beholdt, med to etasjer, en fullverdig kjelleretasje og den klassiske takkonstruksjonen, med et høyt og spisst møne.
– Det første vi la merke til, var at det gamle inngangspartiet lå på baksiden av huset. Vi valgte å flytte inngangen til sideveggen, for å skape en mer privat sone bak og foran huset, forklarer arkitekten
Huseier hadde Bulthaup-kjøkken i sitt gamle hus, og gikk for en tilnærmet lik løsning, med en gigantisk kjøkkenøy midt i rommet.
Kjøkkenbenken er dekorert med Bowl-fatet designet av Kristine Five Melvær for When Objects Work og en glassvase fra Articles.
Eierne ønsket seg et stort kjøkken til å lage mat og ha sosiale lag. For å få til det, valgte de å utvidet huset på motsatt side av inngangspartiet, med et tilbygg som i dag utgjør kjøkken og kontor. Utover det følger strukturen i de to etasjene i grove trekk den gamle. Det som skaper den totale forvandlingen, er flyten gjennom rommene og overgangen fra små vinduer til store vindusflater, som lar lyset velte inn.
– Før kunne man gå gjennom alle de små rommene. Vi valgte å tette igjen ut til gangen, for at stuen skulle bli roligere. Spisestuen er hjertet i huset. Den starter faktisk helt ute ved svømmebassenget, og uteplassen, og ender opp inne ved taklyset i spisestuen, sier Sverre, mens han skritter opp antall meter, fra veggen bak spisebordet, og helt ut til enden av plattingen. Det er tretti meter.
Paulsen & Nilsen har i samarbeid med arkitektene designet et luksusbad, der badekaret har utsikt ut. Det er gjennomgående brukt Vola-armaturer i børstet stål, designet av Arne Jacobsen. Et Kenkawai-håndkle fra Houz henger på en praktisk håndklevarmer fra Vola.
Vasken strekker seg bortover sideveggen. På speilene er det festet amerikanske Juniper-lamper som har en fleksibel lyskilde som kan snus og som gir et fantastisk sminkelys.
Det gir en spesiell følelse å dusje i en dobbeldusj med fem meter under taket.
Hyllen bak badekaret fungerer som pidestall for en stenskulptur fra Løvfall. Her sammen med en såpekopp designet av Kristine Five Melvær for When Objects Work fra Houz. Badeoljen kommer fra Frama, hos Kollekted By.
Tanken er at beboerne, på varme dager, skal kunne skjøte på spisebordet og la det strekke seg helt ut til plattingen utenfor den seks meter brede skyvedøren.
– Eierne var litt skeptiske da vi ønsket å tette igjen veggen til forhagen fra spisestuen, men vi tenkte at når du sitter i spisestuen, har du ikke behov for å se tvers igjennom rommet. Vi ønsket heller å få lyset ned fra taket, uten at det var noe annet som forstyrret fra denne siden. Så kan man heller gå inn i stuen og nyte forhagen derfra, sier Sverre.
Arkitektene brukte litt tid på å konstruere en trapp som fungerte i alle de tre etasjene. Her i hovedetasjen fremstår den som et møbel i seg selv.
Det at de økte arealet i første etasje, med kjøkken og kontor, gjorde at hovedbadet i andre etasje ble større enn først planlagt. Her samarbeidet Ark-Tellus med Paulsen & Nilsen interiørarkitekter, som har skapt et spektakulært baderom med dobbeldusj, meterlang vask og et badekar med utsikt. Det gamle huset hadde et loftsrom i mønet med oppbevaring. Det rommet ble fjernet for å få ekstra luftig takhøyde i andre etasje, som flere steder strekker seg fem meter opp i været.
– Vi la inn takoppløft på barnerommene, for å gjøre rommene enda mer dramatiske. Vi visste at det ene rommet har utsikt til vannet og med takutspringet fanger vi inn den utsikten, forklarer Sverre
Med utvidelsen av kjøkkenet fikk eierne et spektakulært hjemmekontor. En EA 119-kontorstol, designet av Charles & Ray Eames i 1958 fra Vitra, står sammen med en Aida-bordlampe, designet av Angelo Mangiarotti for Karakter Copenhagen, fra Kollekted By.
Kjøkkendelen er et tilbygg, som utvider størrelsen på huset i forhold til den gamle grunnflaten. Siktlinjene strekker seg fra enden på bassenget, hele veien til taklyset innerst i spisestuen. Det er brukt cedertre både på veggene og taket.
Forrige eier hadde bygget bassenget, som ligger på uteplassen på baksiden. Det er i dag integrert med ny platting. Fasaden er kledd med cedertre, og det er brukt plankebord i varierende bredde, for å få et mer dynamisk uttrykk.
– Vi har ikke laget en ny form, men et nytt innhold. Huset har nøyaktig samme profil, men med ny kappe, sier Sverre.
Inngangspartiet lå tidligere på baksiden av huset, men ble flyttet til siden, og er dermed blitt en naturlig del av oppkjørselen. De dype trappetrinnene gjør at man bremser opp, og roer ned tempoet, før man krysser dørterskelen.
