© Andreas Mikkel Hansen

– Hvis jeg noen gang skulle pusse opp noe igjen, så måtte det være dette. Men da skulle jeg også gå «all in» og være kompromissløs

En gang var dette et område med fritidsboliger, men med tiden har det blitt et attraktivt boligstrøk. Forvandlingen har inspirert til en respektfull og grundig renovering av en 1970-tallsvilla i lettbetong.

«Vi følte umiddelbart at det er her vi vil bo»

Troels Lorenzen og familien bodde i et hus som Troels’ arkitektbror, Allan Lorenzen, i sin tid hadde renovert for dem, og der trivdes de. Likevel sjekket de av og til markedet for å se hva som var til salgs, og da de en dag kom over en ombygget fritidsbolig, visste de at det var der de ville bo. Stedet var åpent og ga en følelse av ro, og mellom høye trær var det utsikt mot en innsjø.

– Jeg tenkte umiddelbart at hvis jeg noen gang skulle pusse opp noe igjen, så måtte det være dette. Men da skulle jeg også gå «all in» og være kompromissløs med tanke på hvordan vi ville ha det, forteller Troels fra kjøkkenet i det nyrenoverte huset.

Fra fritidsboligstrøk til eksklusivt nabolag

Allan Lorenzen, som har en nordisk master i «Arkitektonisk Kulturarv», fikk igjen oppgaven med å lede arbeidet. I likhet med broren så han kvalitetene i den åpne planløsningen og materialene som var brukt. Murene av lettbetong, som mange sikkert ville kledd inn, foreslo han å la stå ubehandlet.

– Jeg vurderte selvsagt om jeg kunne forsvare det rent faglig, og ikke minst hvordan det ville påvirke helhetsinntrykket og boligens integritet. Men fordi stedet har gått fra å være et område med fritidsboliger til å bli et eksklusivt boligstrøk, synes jeg at løsningene knytter fortid og nåtid sammen, forklarer Allan Lorenzen. Og det er ikke bare nostalgiske grunner til begeistringen for lettbetongen:

– Den står naken og ufullkommen, men med verdighet. Strukturen vekker sansene, og ved nærmere ettersyn ser du også nyansene. Og hvis jeg synes helheten er fin, selv om deler av huset er av lettbetong, så er kanskje også jeg «god nok» med alle mine feil og mangler? Det er et ærlig materiale.

Materialer stimulerer sansene

Den imøtekommende stemningen i huset var noe begge brødrene hadde som mål å bevare helt fra starten av – ikke minst gjennom materialbruken.

– Materialvalgene er noe av det jeg liker best ved huset. Når du kommer hjem, skal du kjenne at stresset slipper taket og skuldrene senkes. Teksturen, fargene og lydene i disse materialene appellerer jo til alle sansene. Og så lukter det tre, sier Troels Lorenzen.

Når du velger materialer som er like vakre etter hundre år, bør du selvfølgelig også satse på funksjonelle og holdbare løsninger. Planløsningen for kjøkken-allrom og stue var fine å jobbe videre med, men det var nødvendig med endringer på soverommene og et tilbygg som opprinnelig var en stor vevstue. Det er nå tenåringenes avdeling, og den kan lukkes med en skyvedør. I underetasjen har de laget et rolig foreldreområde med terrassedør til en liten uteplass. Over soverommet er det innredet et åpent kontor og et gjesterom som også kan brukes som barnerom.

«Det er ikke forbudt å endre stil og uttrykk, men..»

I løpet av prosessen var det ikke mye brødrene var uenige om, så lenge alle valg ble gjort med hensyn til husets integritet og de nye og mer eksklusive materialene.

– Jeg vet hva broren min står for, så jeg har gitt ham frie tøyler. Og det sier jeg også til andre: «Stol på arkitekten, og ikke tro at du vet alt selv», avslutter Troels Lorenzen.

Broren Allan legger til:

– Overflater og materialer har mye å si for atmosfæren, og jeg liker godt å være her. Et renoveringsprosjekt handler om å «se» området og byggets særpreg. Det betyr ikke at det er forbudt å endre stil og uttrykk, men prøv først å forstå husets kvaliteter og sammenhengen med omgivelsene.