Hobbygartneri tatt til et nytt nivå
– Jeg er blitt med i flere internasjonale fikengrupper i sosiale medier, der vi «nerder» på fikener og bytter stiklinger og sånn, ler Margit-Kristine Solibakke Klev, arkitekt og byggherre – og hobbygartner på si. Av andre eksotiske arter hun odler frem ramser hun opp kiwi, nektarin, druer, aprikos, mandler, tomatillo, physalis og sitron, blant annet. Hun graver i jorda året rundt og lidenskapen er utgangspunktet for den noe utradisjonelle boligen: Et drivhus. Fordi – hvorfor ikke?
– Jeg vil drive med hagebruk, dyrke egen mat og ha frukttrær. Klimaet her, både på tomta og i Norge, er hardt. Jeg kan glemme å plante plommetrær her ute, for eksempel. Men i et drivhus har man mange flotte muligheter.
Familieidyll
Tomta på Margit-Kristines familiegård, litt nord for Kongsberg, arvet hun for flere år siden, mens hun fremdeles var arkitektstudent ved NTNU i Trondheim. Men det skulle ta lang tid før Margit-Kristine og mannen Arnstein i det hele tatt vurderte å benytte seg av den. For hva skulle de bygge der, langt inni skogen? Et besøk til Uppgrenna Naturhus i Sverige – et kombinert veksthus, kafé og eventlokale – ga dem svaret.
– Jeg likte så godt følelsen av uterommet i det store drivhuset der, mimrer Margit-Kristine. Det svenske naturhuset er ikke en bolig, men i arkitektens hjerne var veien kort fra kafé- og eventvirksomhet til komplett hjem. I dag stortrives familien, som også teller døtrene Herborg og Velaug, på sin 380 kvadratmeter store tumleplass.
På sikt er planen å være tilnærmet selvberget på frukt og grønnsaker
– Å dyrke det vi spiser selv er en viktig del av barneoppdragelsen. I et samfunn der vi kaster mye mat, er terskelen for å kaste det du har dyrket selv høyere enn om du hadde kjøpt det i butikken, både for voksne og barn. Dessuten lærer barna om kretsløpet, at vårt eget matavfall blir til kompost, som vi igjen bruker til å dyrke ny mat, forklarer hobbygartneren. Et ordinært drivhus ved siden av en ordinær enebolig, var imidlertid ikke noe alternativ – selv om dyrkingsmulighetene ville ha vært de samme.
En mer bærekraftig tilværelse
– På takterrassen hadde vi over 20 grader i vinter, sier hun. Drivhuset har også innvirkning på energiforbruket i hovedhuset.
– Vi bor i en stor enebolig, som krever mye energi. Drivhuset gjør at vi forbruker mindre, forteller hun. Det beskytter også fasaden på boligen, noe som minsker behovene for vedlikehold. Alt ledd i målet om å leve mer bærekraftig. Men, altså, viktigst: Dyrkingsmulighetene.
–Frukttrærne blomstrer to måneder tidligere enn om de hadde stått ute. Her dufter det godt fra tidlig vår.
Hentet inn farge-ekspertise
Familien skulle imidlertid ikke bare dyrke, de skulle også bo. Og arkitekten, som sjelden jobber med privatboliger, koste seg med å tegne sin egen. Men hun innså at hun trengte hjelp.
– Jeg ville ha mer farger, mønstre og materialitet enn det jeg vanligvis bruker i praksisen min, forteller Margit-Kristine, og tok kontakt med fargedesigner Dagny Thurmann-Moe i Koi fargestudio.
– Det ble et godt og fruktbart samarbeid. Dagny har vært med på prosessen fra før vi begynte å bygge. Fargedesigneren tente umiddelbart på prosjektet, og brukte lang tid på å bli kjent med familien før hun presenterte forslag til hvert enkelt rom.
Langsiktige valg
– Det var viktig å utvikle en palett som reflekterer hvem familien er, forteller Dagny.
– Margit-Kristine og Arnstein ville ha det koselig og frodig. Dessuten er de opptatt av forbruk og bærekraft, så vi ville inkludere farger som oppleves like relevante om ti år. Målet er at de skal bo med denne paletten resten av livet. For både fargedesigneren og arkitekten var det dessuten vesentlig å bruke naturlige, kortreiste materialer. Derfor ble enkelt, hardvoksbehandlet furupanel valgt som motpart til farger og mønstrete tapeter, mens det ble iblandet rosa pigmenter i betongen.
Spennende og unikt resultat
– Vi ville ha et bakkeplan som faktisk minte om bakken, mer som rød ørkensand enn trist, grå betong, forteller Dagny. Den rosa grunnflaten står dessuten nydelig til alle de grønne vekstene. Foruten et mangfold i planter, blomster, frukt og grønnsaker, er materialene i bygget få – og enkle. Margit-Kristine har bevisst styrt unna kostbare, avanserte alternativer.
– Man trenger ikke eksklusive løsninger for å få et spesielt resultat, understreker arkitekten. Man kommer nemlig langt med en liten dose fantasi.
Følg Margit-Kristine på Instagram, og se hvordan drivhuset utvikler seg, @rosenkaal