© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Dette unike hjemmet er bygget inne i et drivhus

Familien har virkeliggjort drømmen om tropene – rett nord for Kongsberg.

Hobbygartneri tatt til et nytt nivå

– Jeg er blitt med i flere internasjonale fikengrupper i sosiale medier, der vi «nerder» på fikener og bytter stiklinger og sånn, ler Margit-Kristine Solibakke Klev, arkitekt og byggherre – og hobbygartner på si. Av andre eksotiske arter hun odler frem ramser hun opp kiwi, nektarin, druer, aprikos, mandler, tomatillo, physalis og sitron, blant annet. Hun graver i jorda året rundt og lidenskapen er utgangspunktet for den noe utradisjonelle boligen: Et drivhus. Fordi – hvorfor ikke?

– Jeg vil drive med hagebruk, dyrke egen mat og ha frukttrær. Klimaet her, både på tomta og i Norge, er hardt. Jeg kan glemme å plante plommetrær her ute, for eksempel. Men i et drivhus har man mange flotte muligheter.

Margit-Kristine Solibakke Klev er arkitekt av yrke, gartner i hjertet.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Inni drivhuset har arkitekten tegnet en komplett enebolig – med skråstilt fasade for å få mest mulig ut av «uterommet». Irrgrønne gresskarplanter kryper langs et rosa mikrosementgulv, som sammen med en bonderød fasade er starten på en leken og spennende fargepalett. Solsengen er Leaf fra Arper.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Familieidyll

Tomta på Margit-Kristines familiegård, litt nord for Kongsberg, arvet hun for flere år siden, mens hun fremdeles var arkitektstudent ved NTNU i Trondheim. Men det skulle ta lang tid før Margit-Kristine og mannen Arnstein i det hele tatt vurderte å benytte seg av den. For hva skulle de bygge der, langt inni skogen? Et besøk til Uppgrenna Naturhus i Sverige – et kombinert veksthus, kafé og eventlokale – ga dem svaret.

– Jeg likte så godt følelsen av uterommet i det store drivhuset der, mimrer Margit-Kristine. Det svenske naturhuset er ikke en bolig, men i arkitektens hjerne var veien kort fra kafé- og eventvirksomhet til komplett hjem. I dag stortrives familien, som også teller døtrene Herborg og Velaug, på sin 380 kvadratmeter store tumleplass.

Den store trekkspilldøren står åpen fra varme dager i mars til uti oktober en gang, og forlenger sommersesongen. Det rosa mikrosementgulvet og den røde fasaden er hentet fra trestammene i skogen rundt. – Det er mye rødt i furustammene, forteller Margit-Kristine, som sammen med fargedesigner Dagny Thurmann-Moe i Koi fargestudio har utviklet material- og fargepaletten. Kjøkkeninnredningen, som alle andre skapløsninger i huset, er fra Ikea, med fronter fra Noremax. Stolene og lampene er også fra Ikea, mens langbordet består av en treplate fra det lokale høvleriet på bukker fra Hay. Bokhyllene er av limtre kjøpt på metermål, også det fra lokalhøvleriet. – Man trenger ikke eksklusive løsninger for å få et spesielt resultat, understreker arkitekten.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

På sikt er planen å være tilnærmet selvberget på frukt og grønnsaker

– Å dyrke det vi spiser selv er en viktig del av barneoppdragelsen. I et samfunn der vi kaster mye mat, er terskelen for å kaste det du har dyrket selv høyere enn om du hadde kjøpt det i butikken, både for voksne og barn. Dessuten lærer barna om kretsløpet, at vårt eget matavfall blir til kompost, som vi igjen bruker til å dyrke ny mat, forklarer hobbygartneren. Et ordinært drivhus ved siden av en ordinær enebolig, var imidlertid ikke noe alternativ – selv om dyrkingsmulighetene ville ha vært de samme.

Det er alltid fem grader varmere inni drivhuset enn ute, men det er ikke klimatisert. – Så det blir kaldt, forteller Margit-Kristine. Men det blir aldri for varmt, takket være ventilasjonssystemet.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Med én gang gradestokken viser mer enn 20 grader, åpner vinduene seg. De gode temperaturforholdene gjør det perfekt å dyrke varmetrengende vekster som fiken, nektarin, mandler, sitrus og eukalyptus. Bordet er gammelt etter foreldrene, sofaen og Leaf-stolen fra Arper er funnet brukt.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

– Her løper vi inn og ut hele året, og forlenger den varme sesongen i hver ende, forteller Margit Kristine. Selv om drivhuset ikke er klimatisert, ligger temperaturen alltid rundt fem grader over utetemperaturen. Og så snart solen skinner blir det fort varmt.

Så snart verdenen åpner opp igjen, skal takterrassen fylles med folk og fest – og drueplanter. Sistnevnte er allerede på plass, og skal etter hvert krype opp etter taket. Etter at bildene våre ble tatt, er takterrassen også fylt med frukttrær, som trives godt oppunder mønet. Her – og i resten av drivhuset – går Margit-Kristine våren rundt med en liten sminkebørster og pollinerer plantene manuelt. – Vi har ennå ikke lyktes med å få humler inn her, så enn så lenge må jeg gjøre pollineringen selv, forteller hun. Den lange kjøkkenbenken er av Ikea-skap med Noremax-fronter, langbordet er satt sammen av to Ikea-bord, mens stolene er fra det lokale grendehuset. Gulvet er av impregnerte terrassebord. Hele «uterommet» i drivhuset er lyssatt som om det var en stue, slik at stemningen er rolig og harmonisk også på kveldstid.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

En mer bærekraftig tilværelse

– På takterrassen hadde vi over 20 grader i vinter, sier hun. Drivhuset har også innvirkning på energiforbruket i hovedhuset.

– Vi bor i en stor enebolig, som krever mye energi. Drivhuset gjør at vi forbruker mindre, forteller hun. Det beskytter også fasaden på boligen, noe som minsker behovene for vedlikehold. Alt ledd i målet om å leve mer bærekraftig. Men, altså, viktigst: Dyrkingsmulighetene.

–Frukttrærne blomstrer to måneder tidligere enn om de hadde stått ute. Her dufter det godt fra tidlig vår.

I biblioteket og over spisebordet er det nesten fem meter til himlingen, noe som skaper gode, luftige rom. Vegger, tak og trapp er kledd i furu innsatt med hardvoksolje fra Osmo, mens gulvene er dekket med mikrosement.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Hentet inn farge-ekspertise

Familien skulle imidlertid ikke bare dyrke, de skulle også bo. Og arkitekten, som sjelden jobber med privatboliger, koste seg med å tegne sin egen. Men hun innså at hun trengte hjelp.

– Jeg ville ha mer farger, mønstre og materialitet enn det jeg vanligvis bruker i praksisen min, forteller Margit-Kristine, og tok kontakt med fargedesigner Dagny Thurmann-Moe i Koi fargestudio.

– Det ble et godt og fruktbart samarbeid. Dagny har vært med på prosessen fra før vi begynte å bygge. Fargedesigneren tente umiddelbart på prosjektet, og brukte lang tid på å bli kjent med familien før hun presenterte forslag til hvert enkelt rom.

Hvert rom i huset har fått sin egen farge- og materialpalett for å skape individuelle rom og stemninger. I hovedsoverommet er basen satt av grønnfargen Landscape fra Pure & Original på vegger og tak, mens garderobeskapet fra Ikea har fått knalloransje dører fra Noremax. Vinduet er omrammet av furupanel behandlet med hardvoksolje fra Osmo.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

På tre år gamle Velaugs rom er fargepaletten bestemt av tapetet Secret Garden fra Cole & Sons søte Whimsical-serie.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Langsiktige valg

– Det var viktig å utvikle en palett som reflekterer hvem familien er, forteller Dagny.

– Margit-Kristine og Arnstein ville ha det koselig og frodig. Dessuten er de opptatt av forbruk og bærekraft, så vi ville inkludere farger som oppleves like relevante om ti år. Målet er at de skal bo med denne paletten resten av livet. For både fargedesigneren og arkitekten var det dessuten vesentlig å bruke naturlige, kortreiste materialer. Derfor ble enkelt, hardvoksbehandlet furupanel valgt som motpart til farger og mønstrete tapeter, mens det ble iblandet rosa pigmenter i betongen.

– Jeg har alltid ønsket meg et eklektisk bad, sier Margit-Kristine, som avslutter hver dag i badekaret. Paletten er en miks av varme og kalde farger, med rosa mosaikkfliser på deler av veggene og karamellfargede heksagonfliser på gulvet, begge fra Winckelmans. Noremax-frontene på kjøkkenskuffer fra Ikea er valgt i en tredje terrakottanyanse, mens taket er malt blått. Selve hovedrollen spiller det tropiske tapetet fra Etsy-leverandøren AwallonDesign.

© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre
© Foto: Nadia Norskott, Styling: Maria Hove Vestre

Spennende og unikt resultat

– Vi ville ha et bakkeplan som faktisk minte om bakken, mer som rød ørkensand enn trist, grå betong, forteller Dagny. Den rosa grunnflaten står dessuten nydelig til alle de grønne vekstene. Foruten et mangfold i planter, blomster, frukt og grønnsaker, er materialene i bygget få – og enkle. Margit-Kristine har bevisst styrt unna kostbare, avanserte alternativer.

– Man trenger ikke eksklusive løsninger for å få et spesielt resultat, understreker arkitekten. Man kommer nemlig langt med en liten dose fantasi.

Følg Margit-Kristine på Instagram, og se hvordan drivhuset utvikler seg, @rosenkaal