Arkitekt Eugenio Minerva vokste opp i kystbyen Nardò i Puglia i Italia. Nå har han renovert et hus der, og Casa Porthole som huset heter, har blitt en bolig som forener livserfaringene hans med barndommen. I dette historiske og fascinerende området, der du alltid kjenner lukten av sjø, har havet blitt en viktig del av huset. Casa Porthole er som en liten båt som nærmest er plassert på bølgene, og viktigst av alt er detaljen som også har gitt huset navn, det gigantiske kuøyet. Det runde vinduet fungerer også som dør, og det har blitt et sted hvor han kan sitte å observere verden og den blå horisonten utenfor.
Alt her snakker det enkle språket til en som er kjent med båtlivet. Det var i det maritime Eugenio Minerva, som elsker å reise og har studert i både California og Venezia, fant inspirasjon. Fargene, materialene, møtet mellom tre og kalkstein, mellom glass, epoksy og keramikk, de minimalistiske, rene formene som smelter sammen, og at det kun er det aller nødvendigste her, forteller den samme historien.
Fenomenal utstikt
Casa Porthole er resultatet av renoveringen av et hus fra 1970-tallet. Arbeidet omfattet ombygging av det eksisterende, nye vinduer og å bygge på en etasje. Den nye etasjen gjorde det mulig å få et rom med utsikt mot sjøen og ikke minst kuøyet – husets kjennetegn. I dag har det sørvestvendte huset på to etasjer et samlet areal på 75 kvadratmeter og en fenomenal utsikt fra de store terrassene som omgir det.
Oppholdsrommet er både stue og spisestue, og derfra er det ett trinn opp til kjøkkenet. Mellom stuen og kjøkkenet er det en enkel, hvit trapp som tar deg opp til andre etasje og soverommet med det runde vinduet, et lite bad og en stor terrasse.
Beliggenheten ved havet styrte valget av interiør, mens bygningen er diktert av selve tomten. Det er bruken av enkle volumer og forskjellige farger som skaper rom som føles både åpne og lukket. De har en egen atmosfære som samtidig inviterer deg til å se ut. Et annet aspekt ved huset er de loddrette linjene som understreker høyden, du trekkes hele tiden oppover – nesten som om det var et tårn, mener eieren selv.
"Det er som om huset hele tiden endrer seg med havet"
– Et hus skal gi deg en følelse allerede før du går inn. Og her går du fra trappen ute opp til den buede inngangsdøren, inn i stuen, og deretter tar den hvite trappen deg opp til andre etasje. Her kan du nyte utsikten gjennom det store vinduet eller gå ut på terrassen for å slappe av og lytte til brisen fra havet. Leideren, husets siste trapp, er den minste og mest skipsaktige, og slanke blå jerntrinn tar deg opp på taket. Det er opplevelsen av dette huset – trappene av forskjellige materialer, lyset, høyden, rommene – før du til slutt når toppen og ser havutsikten.
Om det karakteristiske kuøyet, sier han:
– Arkitekturen er basert på enkle geometriske former, lys og skygge, og «scener» inne i huset. Stil skapes av dem som bor i et hus, det er reiseminner, interesser og familieliv som setter stemningen. I alle prosjektene mine er det alltid ett bærende element. Her ønsket jeg å bringe havet inn og valgte å bruke det enkle geometriske objektet kuøye. Det maritime vinduet er plassert i det mest tilbaketrukne rommet i huset, der det er stille – og det har blitt min tenketank.
Eugenio Minerva er ikke i tvil om hva det betyr for ham å bo så nær sjøen.
– Lyset, refleksjonene i vannet og lydene er helt spesielle her. Det er som om huset hele tiden endrer seg med havet – og det er det jeg liker.