Det unike hjemmet på Tjøme har et glassatrium midt i huset

Smarte løsinger

Tomten til Gustav og Danijela Siqueland ligger idyllisk til, i et skjult lite skogholt, på en avstikker utover Tjømelandet. Det hvite huset, som stod på tomten, er fra 1800-tallet og har en klassisk stil, med en rikt ornamentert fasade. Første tanken Gustav og Danijela gjorde seg, var å utvide det gamle huset på baksiden, videre innover mot skogen.

-Hvis vi skulle gjøre det, måtte vi ha sprengt unna en del av grunnen, og det gamle huset ville ikke vært til å kjenne igjen, forklarer Sverre.

På den andre delen av tomten stod det to gamle skur som ingen brukte. På baksiden av disse skurene oppdaget de en fantastisk hvalrygg av et svaberg. Hvalryggen tilhørte ikke tomten, men var en del av naturtomten ved siden av, som ikke vil bli bygget ut.

– Det var da vi tenkte at vi heller kunne utnytte denne delen av tomten, og bygge et tilbygg, som kunne fremstå som en kontrast til det gamle huset, sier Sverre.

Brente treplanker etter japansk tradisjon

Det viste seg at det faktisk ikke ville være mer kostbart for Gustav og Danijela å bygget et tilbygg, enn å utvide det gamle huset. På denne måten ville de også få en moderne helårsbolig, samtidig som de kunne bruke det idylliske, men uisolerte gamle huset, som sommerhus.

– For oss var det en øvelse i; hvordan klare å lage et dobbelt så stort areal som hovedhuset, uten at det kveler uttrykket til det gamle huset, forklarer Sverre.

Løsningen ble å ikke la høyden på tilbygget strekke seg over vannborden på det hvite huset. Trukket ned i terrenget, og med flatt tak, fremstår tilbygget som nedtonet mot til det gamle huset. For å hekte de to konstruksjonene sammen, laget arkitekten en uisolert glassgang, som ser ut som den svever i luften.

– Det eneste vi trengte å gjøre med det gamle huset, var å bytte ut et vindu på sideveggen, med en dør til glassgangen. Utover det er ikke det gamle huset rørt, sier Sverre. Fasaden er belagt med brente treplanker, etter den japanske tradisjonen Shou Suhi Ban. Ved å brenne de ytre plankebordene, beskyttes fasaden mot fukt, insekter og sopp.

Et gammelt eiketre i hjertet av huset

Romfordelingen i påbygget ble videre bestemt av høydenivået på grunnen. Det åpne stue- og kjøkkenrommet er lagt til det nederste nivået, mens hovedsoverommet, og bad, er lagt et nivå opp. Midt i huset står det et gammelt eiketre, som er glasset inn.

– Det høres kanskje ganske vilt ut, med et ni kvadratmeter stort atrium, i et romprogram på hundre og femten kvadratmeter, men dette atriet er hjertet av huset. Alle rommene sentrerer seg rundt det, sier arkitekten.

"Det er ikke noe plast i huset"

Selv om hele huset er omkranset av skog og viltvoksende vekster, er det noe helt spesielt når naturen trekkes inn og gjøres til en aktiv del av interiøret.

– Når du ser ut i skogen, er det vanskelig å fokusere på bare ett tre. Men når ett tre står alene, studerer du det, og får med deg alle små nyanser og skifter, sier Gustav.

Et hus som puster naturlig

Det naturlige uttrykket følges opp innvendig, med tretak og panelte overflater. Taket er bygget av saget furu, som ikke er pusset. Det krever enorm håndverkspresisjon å få fint. De innvendige ytterveggene er kledd med kvistfri furu, mens alle lettvegger og skillevegger er laget av poppelfinér.

– Det er ikke noe plast i huset. Vi har gjennomgående brukt trefiberisolasjon, som betyr at huset puster naturlig, forklarer Sverre.

"Vi endte opp med å tegne en løsning selv"

Det store oppholdsrommet oppleves som ekstremt luftig, med over tre meter under taket, og den store vindusveggen i enden. Den brede trappen, fra atriet ned til oppholdsrommet, fungerer også som en sittetribune.

– Selve stuen er ikke på mer enn syv kvadratmeter, men fordi den er en del av hovedrommet, oppleves den som større, sier Sverre.

Vinduet over sofaen er trukket ut, som et lite utspring fra veggen, og gjør at man sitter enda nærmere naturen i denne kroken. Veggen inn til kjøkkenet utgjør en gigantisk skyvedør, som ruller på tunge stålprofiler.

–Vi var rundt og så på ulike kjøkken, men alt vi så var så massivt og teknisk. Vi ville ha det enkelt, trengte ikke dører som popper ut. Vi endte opp med å tegne en løsning selv, som snekkerne har satt opp, forteller Danijela.

Når man sitter ved spisebordet er man akkurat i riktig høyde for å se ut gjennom vinduet, i det som skal bli barnerommet ved siden av.

– Vi plasserte vinduet lavt, for å styre utsikten vekk fra de mindre spennende husene på nabotomten, og over til den vakre steinmuren der borte, forklarer Sverre.

Utsikt fra badekaret

Badet har en zen-aktig atmosfære. For å holde på takhøyden bort til glassgangen, er rommet tre meter og førti høyt, og en meter og nitti bredt. Alle vinduene gjør det eksotisk.

– Jeg har alltid drømt om å kunne ha utsikt fra badekaret. Nå kan jeg se ut på skogen, og gjennom vinduene i høyden, kan jeg se stjernehimmelen på kveldstid, sier Danijela henrykt.

Soverommet følger opp den japanske estetikken, med en enkel futon-madrass på gulvet. Her våkner paret hver dag til en vegg av grønn skog.

–Vi har ikke tv. Det trenger vi ikke. Hver dag er det noe nytt som skjer på utsiden. Ormegress som åpner seg og alle fuglene og dyrene som går forbi, sier Danijela fornøyd.