© Foto: Birgitta Wolfgang

Det nyrenoverte familiehjemmet er fylt med kunst- og interiørskatter

Beboerne har tatt trygge interiørvalg for at kunstverkene skal komme til sin rett. Se det vakre resultatet her.

Et klassisk uttrykk

Ethvert band som består av flere stjerner er dømt til å gå i oppløsning. Men kan man bli enige om gruppa skal ha én frontfigur, og at resten av medlemmene behersker seg, ja da er det kanskje håp om en harmonisk fremtid. I rekkehuset i Hellerup har Birgitte og Andreas en behersket innredningsstil. Danske møbelklassikere av Hans J. Wegner og Poul Kjærholm er som forventet på disse trakter. At gulvene er hvitoljede og veggene hvitmalte er også comme il faut.

– Jeg er med på at mange nok vil mene at vi ikke har brutt med så mye her, sier Andreas.

– Når vi fortsatt har så mange hvite vegger er det jo også fordi vi har en del kunst. Derfor har vi ikke kunnet bråke på alle parametere, utdyper Birgitte.

Et takvindu bringer inn dagslys til spisestuen som ligger i det som tidligere var en garasje. Krakken PK33 er av Poul Kjærholm, maleriet er ved Kasper Bonnén.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Grovkjøkkenet, som hovedkjøkkenet, er innredet med elementer fra Kitchen Tailor, men her er gulvet flislagt med lavastein fra Made a Mano. Det gule portrettet er ved Kurt Trampedach.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Seks trinn ned fra kjøkkenet kommer man til det som tidligere var garasje, men som nå er en spiseplass og som består av et gammelt plankebord, en innebygd benk og to av Hans J. Wegners Kina-stoler fra Fritz Hansen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Rom for kunst

Med risikofrie interiørvalg trer parets kunstsamling tydeligere frem. Her er det ingen utagerende møbler eller sprelske farger som truer med å stjele showet. Bandbesetningen holder seg til et stødig komp. Stjernen får skinne.

Birgitte har arvet foreldrenes kunstsamling, og har naturlig nok et særlig affeksjonsforhold til denne.

– Foreldrene mine var inkarnerte samlere. Faren min var faktisk med på å stifte Det Danske Kunstsamler Selskab, som i sin tid var det første initiativet til å forene private kunstsamlere i Danmark. Foreldrene mine prioriterte kunsten over alt annet. De ville heller bo smått og bruke alle pengene på kunst, allerede da de var unge.

I den ene vinduskarmen står en liten jernskulptur av Robert Jacobsen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

På peisen står en dansende messingfigur av Reinhound D’Haese. Silkelampen på gulvet er fra Legio.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Mange vegger er fjernet for å skape flyt mellom sonene og strekke siktlinjene. Hovedrommet består av stue, kjøkken, spisestue samt nedgang til nok en spiseplass og et grovkjøkken. Sofaen er fra Botikken, og det antikke sofabordet er fra Bolig & Brocante. Innerst ser vi også to PK22-stoler av Poul Kjærholm.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Føles mer som en villa

I tillegg til å arve selve kunstverkene har nok Birgitte også arvet sansen for kunst.

– I dag er jeg veldig takknemlig for at foreldrene mine har gitt denne interessen videre til oss. Selv om vi ikke dyrker interessen slik de gjorde, utvider også vi innimellom samlingen med nye verker, forteller Birgitte.

Betegnelsen «rekkehus» er sikkert korrekt, men temmelig misvisende. Trebarnsfamilien har hele 350 kvadratmeter å utfolde seg på, så i praksis oppleves boligen mer som en «kjedet villa». Huset gikk gjennom en omfattende renovering før familien kunne flytte inn. De hadde allerede bygget om et annet rekkehus i samme gate, og også bodd i et hus i England.

– Vi hadde mange erfaringer med oss fra første gang vi bygget om. Den gang gjorde vi det jo før vi hadde fått barn, så her har vi gjort en del ting annerledes ettersom vi visste hva vi hadde behov for, sier paret.

Spisestuen består av et rundt, snekkerbygd bord av wengé og Hans J. Wegners Y-stoler i valnøttre fra Carl Hansen & Søn. På veggen henger et litografi av Miró, som Birgitte har arvet fra sine foreldre.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Paret dristet seg til å velge et grått, ikke hvitt kjøkken. Innredningen er laget av Kitchen Tailor, og har grep og armaturer i messing. Barstolene er 3D Bar Stool av Komplot Design fra Gubi.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Først og fremst et hjem

Paret samarbeidet med arkitektene Aandahl og Boisen da de planla ombygningen. Selv om kunsten nok skulle få høy prioritet, handlet det å skape et hjem først og fremst om å få menneskene som skulle bo her til å trives. Ting måtte fungere, ikke minst for barna. I det nyrenoverte huset kan barna løpe direkte inn i hagen og boltre seg når de kommer hjem. Og i den utgravde underetasjen har de dessuten fått et lekerom der de kan rote alt orker. Her kan de også ha lekekamerater på besøk og være for seg selv.

Kunsten preger hjemmet. De fleste verkene er arvet av Birgittes foreldre, men akkurat her ser vi to av bildene som paret selv har kjøpt; et maleri av John Kørner og et stykke fotokunst.

© Foto: Birgitta Wolfgang

"Hjemmet henger ordentlig godt sammen nå"

Selv om det dreier seg om en stor bolig, ønsket ikke familien å sløse med gulvplassen. Hver kvadratmeter skulle tas i bruk. Det innebar å måtte rive vegger, oppføre nye, bærende konstruksjoner og lage en helt ny rominndeling.

– Det er ingen kvadratmetere som ikke blir brukt, og vi har alle fått vårt eget rom, så det er mulighet for både å være sammen og være hver for seg. Hjemmet henger ordentlig godt sammen nå, mener Andreas.

Foreldresoverommet ligger i den øverste etasjen. Sengen er plassert slik at den akkurat får plass under kvistvinduet. Det myke vegg-til-vegg-teppet er det første som møter fotsålene om morgenen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Med 350 kvadratmeter å bevege seg på, er det fint mulig å plassere kunstobjekter omkring uten å risikere å snuble i dem. Jernskulpturen er av Robert Jacobsen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Smart inndeling

Nå går man inn i en åpen entré som henger sammen med både kjøkken, spisestue og stue, som igjen leder et halvt nivå ned til en tidligere garasje. Her er det etablert enda en spisesone, et grovkjøkken og et toalett. Herfra kan man fortsette videre ned i underetasjen, som foruten lekerommet også inneholder vinkjeller, bad og gjesterom. I overetasjen har barna hvert sitt rom og med et tilhørende bad som bare de bruker. Og helt øverst – i kvistværelset – har foreldrene sitt soverom med et eget bad.

Først på badene har paret valgt å bruke farge og mønstre. Også disse flisene er i lavastein fra Made a Mano. Baderomsskapene i tre og messingarmaturene er fra Toni Copenhagen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Fire unike bad

I alt har familien valgt å bygge fire bad – ett for hver etasje. Mens boligens øvrige rom har en noenlunde lik palett, har hvert bad fått sin egen utstråling. Bruken av fliser i fargerik, dels mønstret lavastein representerer et brudd med det ellers helhvite, beherskede interiøret. Men så er det da heller ikke her kunsten skal oppleves.

Også badet i kjelleren er delvis kledd med fliser i lavastein. Alle badene har armaturer i messing.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Det øverste badet er det mest avdempede, med sine gulvfliser i en støvete grønnfarge.

© Foto: Birgitta Wolfgang