Nina Sortland og Jørgen Eidem var lykkelige beboere i en renovert stall sentralt i Oslo, men de visste begge at de på sikt ønsket seg noe mer landlig. Noe litt tettere på sjøen, kanskje? Da de kom over en kupert tomt på Nesodden, med skogen som nærmeste nabo, falt de pladask.
Ideen var å ta med seg erfaringen fra noen av de tidligere renoveringsprosjektene paret hadde hatt, og virkeliggjøre drømmen om et hus skreddersydd for dem, og for fremtiden.
-Et møte mellom skandinavisk hygge og japansk minimalisme
– Vi ville ha en moderne bolig med utgangpunkt i et tradisjonelt saltakshus. Uttrykket skulle være et møte mellom skandinavisk hygge og japansk minimalisme; nedtonet, men trivelig, sier Nina.
Fulle av håp kjøpte de tomten, solgte leiligheten og engasjerte Ekberg Lous arkitekter. I god tro bestemte de seg for å leie en midlertidig bolig i nærheten for å kunne være tettere på byggeprosjektet – for man må som regel forvente at alt som kan gå galt vil gå galt. Pluss litt til, som for eksempel en pandemi.
Møtte store utfordringer på veien
Det gikk heldigvis bra. Alle utfordringene de møtte underveis, som svindelforsøk, voldsomme prisøkninger på materialer og utbytting av håndverkere, fikk en løsning – selv om det ikke alltid føltes mulig.
– Jeg er stolt over at vi sto i det på godt og vondt. Det var aldri aktuelt å gi oss. Vi avvek heller ikke fra den opprinnelige planen. Hvis noe ikke lot seg gjennomføre som planlagt, enten fordi det ble for dyrt eller vi manglet folk, så tenkte vi «ok, men da gjør vi det selv», og brettet opp ermene, sier Nina.
Fikk hjemmefølelsen ved hjelp av VR
Dermed har paret tegnet innredning, bygget møbler og malt vegger. Og til slutt, for litt over et år siden, kunne de flytte inn sammen med sønnen Gustav, katten Mia og hunden Ipa.
– Det er vidunderlig. Fra første stund føltes det virkelig som å komme hjem, sier Nina.
Følelsen skyldes i stor grad parets egeninnsats. Og at de har hatt mange år på å forestille seg det ferdige resultatet. At de i starten fikk «gå» inne i det ferdige huset ved hjelp av virtuell virkelighet bidro også til den velkjente følelsen.
– VR var utrolig kult. Det ga oss også en god følelse av huset slik at det ble lettere å ta beslutninger rundt plassbygd interiør og andre detaljer underveis, sier Nina.
Uventede vinkler og forskjellige nivåer skaper dynamikk og bevegelse
Nå som virkeligheten er høyst reell løper lille Gustav på snart fem år rundt i det han mener er verdens største hus.
– Jeg tror det er noe med designet på huset, som gjør at det føles litt grenseløst i utstrekning. Nivåforskjellene gjør også at han mener vi har fem etasjer, ler Nina.
Sett ovenfra er huset formet som en V, der armene også har forskjellig høyde i forhold til hverandre. I den ene delen er det to etasjer, mens delen som ligger høyest huser tredje etasje. Inne henger alt i hop, men man oppdager stadig en uventet vinkel. Gjennomført og begrenset bruk av materialer leder deg gjennom huset og signaliserer forholdet til landskapet utenfor.
Gulv i aktive rom som kjøkken, vaskerom og gang er i slipt betong, mens rom for avslapping har gulv i heltre eik. De private rommene er plassert inne i en «boks», der boksveggene er kledd i eik mens indre vegger er i malt gips, og ytterveggene er malt i KC14, en farget sparkel.
Det estetiske har vært retningsgivende
Det ligger også mye tanke bak fasaden.
– Ettersom vi visste at taket ville bli en stor del av utsikten fra stuen, var vi opptatt av at det skulle være naturlig forlengelse av fasadekledningen. Under trepanelet er et rimelig blikktak med skjulte takrenner, så kledningen har en ren estetisk funksjon, sier Nina.
At det estetiske har vært retningsgivende er opplagt for alle som ser det ferdige huset – enten du står inne eller ute, eller inne og ser ut.
– Alt vi mangler er å få i stand uterommet, så er vi ferdige. Og godt er det, for vi skal aldri flytte igjen, sier Nina