Lykkelig tilfeldighet
En sommerdag for fire-fem år siden syklet arkitekt Peter Kjær sammen med sin kone og den gang ene sønn fra familiens leilighet på Vesterbro til hagebyen Mozart i Sydhavnen i København. Turen var spontan, de hadde aldri vært der før og var nysgjerrige på området.
Det første de la merke til var den gode stemningen og mylderet av mennesker. Flere spurte om de var kommet for å se på hus, og før de visste ordet av det var de invitert til kaffe hos Kaj, som hadde en tomt med et gammelt falleferdig hus til salgs. Paret hadde ingen flytteplaner, men ble så grepet av atmosfæren i den hyggelige og imøtekommende hagebyen at de slo til. For Peter, som hadde jobbet hos anerkjente Lundgaard og Tranberg arkitekter siden 2003, var det en spennende mulighet til å få tegne, tilrettelegge og bygge sin egen families drømmehus.
– Å formgi mitt eget hus ga meg muligheten til å finne ut av hvem jeg er som arkitekt. Jeg lærte mye av å bygge det selv, og fant ut at det faktisk er veldig vanskelig å få ting til å bli presist. Erfaringen har gitt meg en ny ydmykhet i møte med håndverkerne som skal realisere tegningene jeg kommer med som arkitekt, og prosjektet ga meg blod på tann til å starte mitt eget arkitektkontor, forteller Peter.
Som et sommerhus
Huset Peter ønsket å lage til seg og familien skulle være robust, avslappet og vekke en følelse av å være i et sommerhus. Det skulle dels passe inn i stemningen i hagebyen, dels til familiens levemåte.
– Huset er tegnet for å speile livene våre. Vi har alltid åpne dører, vi er sosiale og naboens barn løper inn og ut akkurat som de vil. Her behøver man ikke alltid ta skoene av. Dessuten har vi forsøkt å bevare det frodige villnisset av en hage som allerede var her. Jeg hadde et bilde av at huset skulle minne litt om et telt eller en paviljong midt i hagen, noe som hadde en kontakt utad, forklarer Peter.
Budsjettvennlige løsninger
Nærheten til naturen er tydelig uansett hvor i huset man befinner seg. I det store oppholdsrommet består veggene av vinduspartier som kan skyves helt til siden. Allrommet er også utstyrt med en imponerende takkonstruksjon, som med glassflater sikrer masse lys dagen gjennom, hele året rundt.
Ettersom Peter har holdt i hele prosjektet selv har han også kunnet holde budsjettet til et minimum. Han har vært svært bevisst på hvor han har brukt eksklusive materialer og mer rimelige løsninger. Alle indre vegger er dekket med takplater, som er det billigste treverket du får tak i. På de synlige konstruksjonene i himlingen har han brukt eik, som er så sterkt at han har kunnet skjære det til i små dimensjoner og på den måten holdt omkostningene nede. Det dyreste i huset er foldevinduene, som også har rammer i eik. Utvendig er kledningen i Kebony, et miljøvennlig og trykkimpregnert tremateriale som ikke skal behandles. På den måten har Peter laget et hus som krever lite vedlikehold, og som er både bærekraftig og rimelig.
Et hjem for livet
Da familien flyttet inn var de tre. I etterkant er to sønner til blitt født, uten at det går på bekostning av plass. Peter har nemlig tegnet et fremtidsrettet og fleksibelt hus, laget for å kunne endre seg i takt med livets ulike faser.
– Rommene er tegnet med stor høyde under taket, som kan utnyttes til for eksempel køyesenger. Jeg tenker jo at vi skal bo her alltid. Vi har latt oss inspirere av andre som bor her, som leier ut deler av boligen for å slippe å være så opphengt i økonomi. Her er pensjonister som har en student boende hos seg, det er noe vi også har tenkt inn i vårt hus. Vinduet i gavlen kan støpes om til en dør, slik at vi kan lage en liten bolig der med to rom og et bad hvis vi ønsker å leie ut når barna flytter hjemmefra. Ideen om å kunne tilpasse den samme boligen ulike livsfaser er noe av det som virkelig opptar meg i mitt arbeid som arkitekt, forteller Peter.
"Jeg liker godt å slå et slag for å bo litt mindre"
Han inviterer ofte nye klienter med seg hjem og bruker sitt eget hus som eksempel på hvordan man kan bygge og bo. Et annet prinsipp som er innført i huset, og som Peter også videreformidler til sine kunder, er ideen om å bo på mindre plass.
– Tomten her er på 400 kvadratmeter, mens huset er på 129 kvadratmeter. Derfor har vi måttet være økonomiske med plassen. Jeg liker godt å slå et slag for å bo litt mindre. Nye eneboliger er i gjennomsnitt 200 kvadratmeter hvor hver person bor på rundt 60 kvadratmeter. Her bor vi på halvparten av det. Det betyer at vi har andre økonomiske muligheter i hverdagen vår, og vi har prioritert de felles kvadratmeterne ettersom vi liker godt å være sammen, avslutter Peter.