Her har alt sin faste plass

Anja og Benita Hafton Hildonen har forsøkt å pusse opp leiligheten i den vakre bygården på Bislett så den ligger så tett opptil den originale funkisstilen som mulig.

Klikk deg videre for å se flere bilder fra denne flotte leiligheten!

Man blir både andpusten og en smule svimmel av å karre seg opp spiraltrappen på innsiden av funkisblokken fra 1936 på Bislett.

Men vel oppe i femte etasje skjønner man hva huseierne Anja (46) og Benita (33) mener med at det er verdt strevet. Her er det ingen hustak som greier å stanse solen over det relativt kompakte kvartalet. Og heller ingen naboleiligheter med sjenerende innsyn.

Vi falt for lyset, de store, rene flatene og de rette linjene. Det føltes dessuten større enn de 80 kvadratmetrene det er. Vi fikk ganske enkelt en veldig god følelse med en gang vi kom inn hit, sier Benita.

Leiligheten var relativt nyoppusset da paret overtok den, og de var glade for å kunne flytte rett inn.

Vi er ikke særlig handy noen av oss, og hadde ikke lyst til å gå i gang med noe stort oppussingsprosjekt på det tidspunktet. Vi bestemte oss heller for å bo leiligheten inn og bruke god tid på å planlegge hvordan den kunne bli bedre. Etter fem år var imidlertid planen klar; Det lille kjøkkenet i et eget rom, og bare forbundet med resten av leiligheten gjennom gangen, måtte flyttes ut til en av de tre stuene, som dermed kunne åpnes helt mot hverandre for å få gjennomlys. Gjesterommet, som frem til da hadde okkupert en av de flotte stuene, skulle flyttes inn i det gamle kjøkkenet.

Kjøkkenet fra Boform er stramt og hvitt, men de gule og svarte Eames-stolene spriter opp. Spisebordet i stål er spesiallaget av Bolt Metall, mens taklampen Copenhagen er fra &Tradition.

Benkeplaten i marmor er solid, lett å rengjøre og veldig riktig akkurat nå.

Når paret ønsker seg noe nytt, sparer de til de har råd. De vil ikke eie for mange ting, og bruker tid på å bestemme seg for hva som skal inn i leiligheten.

Anja og Benita bestemte seg for å slipe det flotte, smale furugulvet som var gulnet. De fjernet dessuten elementer som ikke harmonerte med den stramme funkisstilen, som de doble fløydørene som var satt inn mellom to av stuene.

Bygningen står på Byantikvarens gule liste over verneverdige bygg. Vi ønsket å bevare den originale funkisstilen med originalpeis, radiatorer og tregulv. Dette passer også godt med vår litt strenge og minimalistiske stil, sier Anja.

Sofaen er fra Eilersen, skjenken fra USM Haller, bygget på Fabricolage, og sofabordet fra Tannum. Lampn Potence designet av Jean Prouvé i 1950 sparte paret til lenge.

Begge to er oppvokst i store hus, med alt som hører med av beising og hekke- og gressklipping. Det har hatt en del å si for hvordan deres egen stil har utviklet seg.

Vi har begge mødre som elsker pynteting og dekorasjoner. Alle årstidene hadde sine pyntegjenstander og gardiner. Selv har vi tatt et bevisst valg i forhold til å eie få ting, både fordi vi misliker bruk-og-kast mentaliteten, fordi vi har valgt å bo relativt smått, og fordi vi liker å ha det åpent og luftig rundt oss.

Peisen er pusset opp i tråd med den opprinnelige stilen, og har nå et stramt funkisuttrykk. Den store skinnstolen er Trifolium fra Ox Denmarq, lampen produsert av franske Jieldé, og Eames-sidebordet er fra Vitra.

Nesten alle kjøp paret gjør er veloverveide, og etter en vurdering av levetid og kvalitet.

Vi er fascinert av den japanske og skandinaviske estetikken med rene flater, funksjonalitet og enkelhet. Vi har en policy på at ting som kommer inn hit er her av en funksjonell grunn, og ikke bare som dilldall, sier Benita.
Av plasshensyn kan vi for eksempel ikke kjøpe tre forskjellige middagsserviser. Det serviset vi da velger bør være ett vi både kan leve med i mange år fremover, og som vil holde i alle disse årene.

Men ingen regel uten unntak. Benita samler på gamle kameraer som, selv om de tidvis er i bruk, står mest til pynt i vinduskarmen. Hun har dessuten en svakhet for vesker og sko. Anja samler på art toys, og selv om de aller fleste er forvist til kontoret hennes på jobben, har et par eksemplarer også fått sin plass hjemme i leiligheten.

Fordi vi ikke har så mange gjenstander, gjemmes ikke våre sentimentale objekter bort i rot, men får den oppmerksomheten de fortjener. Litt latskap handler det også om. Jeg hater å flytte på ting når jeg støvsuger og tørker støv. Jo mindre man har, jo mindre har man å flytte på, sier Benita.

Det gule speilet fra Asplund, Eames-knaggrekken og Tom Dixon-lampene fra nabolagsbutiken Eske spriter opp og gir personlighet til den lyse gangen.

Jeg lovte designerne i Frost Produkt at vi ikke skulle låse syklene i bakgården, men bære dem opp alle trappene til femte etasje hver gang vi hadde brukt dem, sier Benita om syklene hun har kjøpt til seg og Anja. De har fast tilholdssted på gjesterommet.