Et fransk eventyr
Det gamle herskapshuset lå forlatt på landsbygda i Frankrike, helt til den norske designeren Steinar og kjæresten Mark tilfeldigvis kjørte forbi en dag for sju år siden.
Av
- Det var faktisk huset som fant oss. Joda, sånn var det! Planen var å kjøpe et hus i Normandie, men etter å ha sett på tre forskjellige kråkeslott som alle var så skumle at vi nesten ikke våget oss inn, dro vi innom Vandée, forteller Steinar Berg-Olsen.
Der så de tilfeldigvis et overgrodd hus med en flott fasade.
- Ingen andre ville ha det. Bare to veldig naive fyrer som ser muligheter overalt, kremt, sier Steinar.
Stuen er et herskapshus verdig. Den franske sofaen har fått nytt liv med trekk fra Nina Campbell. Småbordene i Tulipan-serien til Eero Sariinen for Knoll skaper liv i rommet og er veldig riktige akkurat nå.
Lenestolene Globe er designet av Carlo Colombo for Moroso, og lampene Ball Light er fra Michael Anastassiades. Bordet som står støtt på fugleføtter, heter Traccia og er designet i 1939 av Meret Oppenheim, en sveitsisk designer som i sin tid var en del av surrealistbevegelsen. Bordet får du i dag - om du er heldig - på auksjon eller i antikvitetsforretninger.

Huset er bygget i 1910 og har en enkel, symmetrisk arkitektur. Store endringer er gjort etter 2004, da Steinar og Mark overtok. Hele huset er åpnet opp og har nå bare to innvendige dører, inn til toalett og bad.
For øvrig hadde huset opprinnelig hele åtte peiser. Litt i overkant, synes de nye eierne, og fjernet fire av dem.

Paret bor til vanlig i England, men ønsket seg et landsted i Frankrike. Steinar jobber som designer og dekoratør, og da de skulle pusse opp, lot han seg inspirere av herskapshusets fordums prakt, og spilte videre på den.
Hos Steinar og Mark er det meste gjennomført, også trappeoppgangen som binder etasjene sammen. Trappen i heltre er malt i hvitt. Enkelt og nydelig - vi falt pladask!

Paret har beholdt de originale flisene i hallen, og det moderne bordet fra Habitat kontrasterer det klassiske gulvet med sine rene linjer.
Samlingen av orkideer på bordet kan knapt gjøres enklere, men uttrykket har stor effekt. Pottene har Steinar kjøpt med seg fra Kina, og lysekronen fulgte med huset.

Det svarte gulvet i stuen og på kontoret knytter de to rommene sammen.
Modulsystemet Mex Cube, designet av Piero Lissoni for Cassina, er en fleksibel sofaserie med mange muligheter. Stolen i bakgrunnen heter Wassily Chair og er designet av Marcel Bauer for Knoll. Småbordene er designet av Warner Platner, også de for Knoll.

Hvorfor skal lesestoffet bare plasseres i bokhyller? Det humoristiske og lesbare stuebordet er i stadig endring, alt etter hvordan parets magasin- og bokbeholdning utvikler seg.
Steinar har laget et hengende stilleben av lampene A110 Pendant Light fra Artek. Sofaen fra Gautes Interiør i Tromsø er trukket om med stoff fra Osborne & Little.

Fastlåste stilbegreper og trendbilder er ikke noe for det estetisk bevisste paret. De er mer opptatt av å innrede hjemmet sitt med ting som de umiddelbart liker.
Møbler og gjenstander samlet gjennom mange år utgjør vakre stilleben i husets kriker og kroker. Som produktdesigner har Steinar reist svært mye de siste tyve årene, og har gjort mange gode kjøp på loppemarkeder i både England, Frankrike og Kina.

- Noe av grunnen til at vi kjøpte så stort hus, var at vi ønsket oss plass til et stort bord. Nå har vi fått det, men vi bruker det, ironisk nok, svært sjelden, forteller Steinar.
Lysekronen er signert Margarida Ramos, skapet er kjøpt hos veldedighetsorganisasjonen Emmaus og vasen er av Keita Kawasaki.

Kjøkkenet er malt svart, og skaper en kul kontrast til resten av huset. Taklampen Max Light er designet av Max & Co. og er kjøpt i London-butikken Twenty-twentyone.

Steinar fyrer i peisen selv om sommeren. Alt for stemningens skyld!

Den stjerneformede lampen Olvidada, designet av Pepe Cortes for BD Barcelona i 1970, er en av Steinars favorittlamper. Hunden Jo liker også stjerner, og har faktisk en gang fått et kyss fra selveste Orlando Bloom!
Lenestolen Kalos er designet av Antonio Citterio for Maxalto.

Vi tør påstå at man sover bedre i pene rom.
Sengen er kjøpt hos Emmaus, og lampene hos Tage Andersen i København. Hattene er fra australske Icon Brand, mens selve hattestativene er kjøpt på det berømte loppemarkedet Les Puces de Saint-Ouen ved Porte de Clignancourt i Paris.

Badet måtte bli hvitt, selv om det like gjerne kunne ha vært svart. Alle andre farger blir skitne på et bad, mener Steinar.
Han synes heller ikke plastflasker hører hjemme på et bad, derav den store samlingen glasskarafler. De kinesiske kalligrafiene har han plukket med seg fra en turistsjappe i Shanghai, mens marmorbordet er kjøpt i London.

Gjestebadet er et eneste stort dusjrom med masse naturlig dagslys. Armaturer, vask og speil er fra Aston Matthews i London.

På det fantastiske loftet er det en helt særegen atmosfære. Taklampen Random er fra Moooi og stålampene heter Tripod Light og er fra Habitat.
Dagsengene er en gave fra gode naboer, trukket om med stoff fra Osborne & Little. De antikke bordene er fra et lørdagsmarked i Deal i Storbritannia.

Selv om selve peisen er muret igjen, fungerer den like fullt som et hyggelig blikkfang.
Bordene New Antiques er designet av Marcel Wanders for Cappellini. Vasen er fra Le Page i New York. Stolen er kjøpt på et loppemarked i Deal i Storbritannia, og er trukket om med stoff fra Osborne & Little. Marilyn-bildet er av Eve Arnold.

Steinar designer møbler, vaser og detaljer, og har sin base i London, hvor han snart åpner egen interiørbutikk i Bloomsbury.
Kundelisten hans er imponerende, med navn som blant andre Tom Ford, Stella McCartney, Gucci, Sir Paul Smith og The Trump Tower. Han har også designet vaser for BB Italia, og den verdenskjente trendanalytikeren Li Edelkoort har viet fire sider til ham i sitt prestisjetunge magasin Bloom.
- Vi ble rett og slett temmelig fascinerte over hvor stort og flott hus vi fikk for pengene i Frankrike. I England måtte vi ha betalt ti ganger så mye for et liknende hus, forteller Steinar.