Kjære leser,

Hjemmesiden vår støtter dessverre ikke Internet Explorer 11. Får å få den beste opplevelsen på hjemmesiden og av vårt innhold, vil vi be deg om å bruke Edge, Chrome, Safari, eller andre, nyere browsere.

Med vennlig hilsen,
BO BEDRE

6 tips til plassering av kunst i hjemmet

Dersom du syntes plassering av kunst er vanskelig er du ikke alene. I vår omfattende guide får du noen gode pekepinner på hva du bør tenke på og hvorfor.

En lysegrå vegg samler grafiske verker og skulpturene Desk sculptures, alt fra Kristina Dam.

Hvordan øker du den estetisk opplevelsen?

Kunst handler i stor grad om følelser og sanser. Derfor er det et godt råd å gå etter magefølelsen og hjertet når man skal ut og investere i malerier, trykk, installasjoner og skulpturer. Et kunstverk skal først og fremst skape glede, provosere, vekke uro eller forundring. Øynene skal både kunne hvile i det og gå på stadig nye oppdagelsesreiser. Og mens vi gleder oss og får pirret sansene er vi kanskje så heldige at kunstverket stiger i verdi.

Med mindre du har investert i et verk av Edvard Munch, Odd Nerdrum eller Pablo Picasso, eller kanskje eier et eldre bilde av Pushwagner, så er kunstkjøp et lotteri. Av den grunn bør du først og fremst tenke på den følelsesmessige verdien når du skal kjøpe kunst. Vi skal ikke ta for oss god eller dårlig smak, eller si noe om ekte vare eller reproduksjoner, men konsentrere oss om hvordan du kan øke den estetiske opplevelsen når du først har fått et nyinnkjøpt verk i hus. Hvordan eksponerer du kunsten best hjemme i den private sfære, hvordan yter du verket rettferdighet, og hvordan kan du oppnå maksimal glede over nyervervelsen? Vi har samlet 7 gode tips til hvordan du plasserer kunst i hjemmet.

© Nick Ash / Nivaagaards malerisamling - Museer og gallerier er gode inspirasjonskilder når du vil fargesette veggene bak kunsten. Er du i Oslo, anbefaler vi et besøk på Vigelandmuseet. I Stockholm er det nyrenoverede Nationalmuseum fantastisk. Bildet her er fra Nivaagaards Malerisamling sør for Helsingør i Danmark, fra utstillingen Dahn Vo præsenterer.

1. Velg den riktige rammen

Rammen er det første man som stolt eier av et kunstverk må ta stilling til. Noen ganger har kunstneren eller galleriet tatt valget og rammet inn bildet, og da er det som regel en tanke bak. Dreier det seg om et oljemaleri, er rammen som regel en del av verket. Kunstneren har kanskje latt maleriet fortsette ut over kantene, og da kan løsningen være å utelate ramme. Ønsker du ny ramme er det en god idé å finne et profesjonelt rammeverksted med bredt utvalg av ulike rammetyper.

Skal rammen være klassisk eller grafisk og enkel? Svaret gir kanskje seg selv når du ser på kunstverket, men tenk gjerne over om du vil avvike fra maleriets stil og skape en ny dynamikk. Uansett bør rammen forankres i innredningen der kunstverket skal henge, og kanskje den til og med skal gå i dialog med andre rammer på samme vegg.

Når vi har med trykk, akvareller, litografier, fotokunst, plakater og lignende å gjøre, er der ofte flere valg å ta. I tillegg til ramme må man også velge mellom forskjellige glasstyper og innramming med eller uten passepartout. Glass finnes i flere kvaliteter, og det er alltid lurt å gå for refleksfritt glass. Mange bilder gjør seg best med glass og ramme.

© The Poster Club - Veggen har kunst av Anastasia Benko, Anna Johansson, Jan Skacelik, Hannah Peterson og Ana Frois

2. Bruk av passepartout

Vil du gå et nivå opp og gi mer dybde og perspektiv til trykket eller fotokunsten, er passepartout en opplagt mulighet. Motivet blir fremhevet med en ekstra ramme i form av passepartout, og du kan bruke en større ramme enn det bildet krever i seg selv. Med passepartout skapes ikke bare en visuell balanse mellom motiv og ramme, men kanskje også en interessant kontrast. Uansett tilføres verket en større eksklusivitet med passepartout, samtidig som bildet blir beskyttet mot aldringstegn.

De vanligste passepartoutene er enten hvite eller svarte. Klassisk hvit eller kremhvit er mest brukt. Gå etter passepartout av høy kvalitet, det vil blant annet si syrefri kartong på både for- og bakside samt garanti for fargeekthet, så kartongen ikke falmer eller gulner. Hvor bred passepartout du vil ha er en smakssak. Mange rammeverksteder opererer med standardformater, men det er fullt mulig å overraske og gi et lite bilde en stor og dyp passepartout og ditto ramme. Er du i tvil, får du profesjonell hjelp på rammeverkstedet. Her får du også råd om rammens størrelse, bredde og materiale. Det innebærer som regel ulike tresorter eller metall i fargene svart, sølv, gull eller kobber.

Tre verk med likt uttrykk har stor effekt når de plasseres sammen, dette er Sculpt Wall Art fra 101 Cph.

3. Hvilken farge skal veggen ha?

Når rammen er satt, skal kunstverket opp på veggen. Nå er det enda flere valg som må tas. Skal bildet/maleriet henge for seg selv og få lov til å skinne alene på en hel vegg, er det viktig å se på de møblene maleriet skal gå i dialog med. Omgivelsenes farger, stil, volum og teksturer spiller inn på helhetsinntrykket. Et godt råd er alltid å la maleriet få spille hovedrollen, og skru ned de andre virkemidlene. Velg eventuelt en farge på veggen der bildet skal henge for å skjerpe oppmerksomheten på kunstverket ytterligere eller for å samle kunstverk og innredning.

Mørk og mettet eller lys og luftig. Hva er det riktige valget når man skal sette farge på veggen bak maleriet? Ifølge Luise Bjerrum, som har bred erfaring med farger og innredning hos Flügger, finnes det ikke noen riktig eller gal måte å gripe an saken på.

– Man er nødt til å ta utgangspunkt i hele rommet og se på det som en samlet opplevelse. Nyanser av hvitt er tradisjonelt den enkle og mest brukte løsningen, men det er blitt stadig mer populært å sette farge på omgivelsene, forteller Luise Bjerrum. Hun anbefaler å velge en av de fargene som inngår i maleriet, ikke nødvendigvis den mest dominerende, men en av de fargene som opptrer sporadisk og i mindre skala.

– Skal det henge flere bilder ved siden av hverandre, er det en fordel å finne en farge som går igjen i flere av bildene, og som har potensial i seg til å samle alle inntrykkene. Det er dessuten en fordel at du liker fargen og har lyst til å ha den på veggen. Passer den til de øvrige møblene i rommet, er det en bonus som skaper ro og ytterligere harmoni, sier Bjerrum.

– Det er en smakssak om du velger å gå den lyse eller mørke veien. Du kan skape en fin effekt om du går «mot» bildet og for eksempel eksperimenterer med kontraster. En samling av svart-hvite grafiske verker eller svart-hvit fotokunst kan samles i en effektfull helhet ved å male veggen svart, forteller Luise Bjerrum.

En mørk farge på veggen og et fargerikt print med hvit ramme og passepartout skaper en dramatisk helhet. Printet heter Entrance og er skapt av Flip – alias Christopher Egeberg.

4. Hent inspirasjon hos de profesjonelle

Farger er en relativ størrelse, og kan sjelden gjengis én til én når man ønsker å bruke dem i en ny kontekst. Fargene påvirkes også av lyset i rommet, både det naturlige og det kunstige. Derfor vil en farge opptre forskjellig avhengig av om rommet vender mot nord eller sør, om lyssettingen er kald eller varm og om det er andre farger i rommet.

– Det kan være en god idé å gå på kunstutstillinger, i museer og gallerier for å hente inspirasjon til en eventuell bakgrunnsfarge. Etter besøket kan du få fargehandleren til å blande en farge som er så nær opp til det resultatet du ønsker som mulig. Prøvemal en større flate i rommet for å se hvordan fargen vil fungere hjemme hos deg, anbefaler Luise Bjerrum.

– Når du er ute på gallerirunde og kanskje kommer i prat med kunstnerne, kan du også driste deg til å spørre om råd der. Jeg er sikker på at de gjerne vil bidra til at du skal få et vellykket resultat hjemme hos deg, forteller Luise Bjerrum.

Den fargede bakgrunnen spiller elegant på lag med motivene. Fargen heter Sea Cliff IN-771 og er fra Flügger.

5. Plassering på veggen

Når alle disse innledende rundene er fullført, skal maleriet opp på veggen. Og her må vi påpeke at det er to muligheter: enten henger du opp bildet riktig, eller så henger du det feil. Det er for eksempel en klassisk feil å henge bildene for høyt. La eventuelt bildets nedre kant flukte med vinduenes kant. Er det store bilder, kan overkanten på dørkarmen være et utgangspunkt. Skal det henge flere bilder ved siden av hverandre, så velg enten under- eller overkant, slik at du oppnår visuell ro.

Ønsker du en større collage, med små og store bilder som utgjør en helhet, kan du prøve ut ulike kombinasjonsmuligheter ved å legge bildene på gulvet og ta et bilde av det endelige puslespillet før du setter i gang med boremaskinen og lager hull i veggen. Collager kan skape gode uttrykk og gir mulighet for å sette sammen nytt og gammelt, kunst og brukskunst, trykk, foto og malerier.

Én skulptur, ett bord. Mer skal det ikke til. Bordet Koku er designet av Norm Architects for Fogia.

6. Hvor skal skulpturen stå?

Mangfoldet i en collage kan gjenskapes i en tredimensjonal utgave med et tablå på et lite bord, en hylle eller en benk. Bruk collage-prinsippet og bland skulpturer med brukskunst, nips og antikviteter. Skulpturer eller installasjoner er et fint supplement til billedkunst. En skulptur av en viss størrelse tilfører alltid noe helt spesielt til rommet. Det essensielle er å skape tilstrekkelig plass rundt skulpturen, slik at man kan fornemme kunstverkets romlighet. Plasser eventuelt skulpturen sammen med et maleri, og la den gjerne spille på lag med både belysning og bakgrunnsfarger.

Håndplukket til deg