Snart finnes det ikke mer gress i denne blomsterhagen

Hvem bestemmer?

Det er neimen ikke sikkert hvem som egentlig bestemmer i denne hagen. Er det biene? Eller hønene? Eller kanskje de to Jack Russell-terrierne Manfred og Fritz? Sistnevnte hund er forøvrig en tispe. Charlotte ler. Hun mener at hun har ganske mye hun skulle ha sagt, men innrømmer samtidig at når man omgir seg med levende vesener, er ikke livet så forutsigbart.

Reven kunne forresten også finne på å gjøre krav på å få bestemme, for det å ha frittgående høner i et villastrøk har sin pris. En gang under pandemien, da mannen til Charlotte jobbet hjemme og satt opptatt i et Zoom-møte, fikk han ikke med seg det massemordet som foregikk ute i hagen midt på dagen. Fire høner ble bitt i hjel. Morderen lot to av dem ligge igjen, mens han tok med seg de to andre og forsvant over haugen. Når hønene heter Gudrun, Winnie og Ruth, gjør det ekstra vondt å oppleve noe slikt

Hønemor

Det sier ganske mye om Charlotte at hun sov ute hos hønene den første natten etter at de hadde fått hønsehuset i 2020.

– Da vi skulle kjøpe hønene, var de utsolgt for voksne høner, så de var så små at vi måtte hjelpe dem ganske mye i begynnelsen. Senere viste det seg at den ene høna (av typen brahma) var en hane, og vi ble redd for at det skulle by på problemer med naboene om han begynte å gale. Men den ble også tatt av reven, så da ble problemet løst.

Vi er veldig glad i hønene våre, for de er gode til å skrape rundt og pulverisere alt det tørre gresset. De spiser snegler og leverer fantastisk gjødsel. Hønene er hyggelige vesener, selv om hundene våre har et litt mer anstrengt forhold til dem.

En stor forandring i hagen

Biene er det en birøkter som tar seg av. Charlotte hadde hørt om en birøkter i nærheten, men han var en opptatt mann, så hun måtte bruke lang tid på å lokke ham til å ta oppdraget med å røkte biene i hagen.

– Jeg er så glad for at jeg greide å overtale ham, for det har vært helt vanvittige forandringer i hagen etter at biene flyttet inn her. Hagen er mye frodigere nå enn for to år siden. Og bier gjør så utrolig mye mer for oss enn å bare være koselige. De små, brune vesenene er veldig søte, og gjør ingen noe, og det er helt fantastisk hvor mye nytte de gjør for bare litt nektar. Jeg kan virkelig anbefale alle å ha bier i hagen, de gjør underverker, sier Charlotte begeistret.

Finner sin egen form

Hagen er på drøye 1000 m², og den har vært prosjekt for hagearkitekter to ganger tidligere. Da familien Monberg kjøpte huset i 1993, hadde de tidligere eierne brukt en hagearkitekt, og i 2001 hyret familien selv en hagearkitekt for å få styr på hagen.

– Hagen vår er ikke strukturert og snorrett. Den vinner neppe noen hagepriser, for etter at hagearkitekten fikk styr på den, har den funnet sin egen form selv. Og den er blitt villere og villere. Sakte men sikkert har vi for eksempel fått mindre og mindre gress, Og i år skal den siste biten med gress forvandles til en eng.

– Vi sprøyter ikke rosene mer, og har i stedet eksperimentert litt med en hvitløksspray. Jeg er veldig heldig som har en mor som er utrolig flink med rosene – hun har forresten en mye finere hage enn vi har. Moren min er god til å klippe rosene så de remonterer riktig. Klatreroser er nydelige, men de må temmes, og det kan hun, sier Charlotte. Fikentreet på terrassen og bougainvilleaen foran huset blir hver høst kjørt til et gartneri for overvintring.

9 fine, fargerike blomster fra hagen

Da vi besøkte hagen, valgte vi disse ni blomstene som sto i full blomst akkurat da.

Klar for neste kapittel

Da vi snakker sammen på en iskald dag i februar, gleder Charlotte seg stort til å få familiens nyanskaffelse, et stort drivhus kjøpt i England.

– Vi gleder oss til å forlenge hagesesongen med bord og stoler der inne. Hagen vår er alltid i utvikling, og vi er veldig klar for neste kapittel.