Møt de to venninnene som i fjor bestemte seg for å bli birøktere

Da Maja Lotz skjønte at plommetreet i hagen ikke ga frukter på grunn av manglende pollinering, fikk hun naboen Mette Rose med på birøkterkurs for nybegynnere.

En arbeidsbie dør etter cirka fem ukers intensivt liv. Hvorfor? For da er vingene slitt etter all flyingen. Det er en av de mer alvorstyngede tingene man lærer når man har bier, en hobby som ellers er fylt med glede, ifølge de ferske birøkterne Maja Lotz og Mette Rose.

I mai har de to naboene i danske Hellerup hatt hver sin bikube i et år. Og for et år det har vært! De har høstet honning fire ganger, til sammen over 64 kilo, og skapt et engasjement i lokalområdet som gjør at også andre naboer vurderer å skaffe seg bier. Deler av honningen har de solgt til en københavnsk Michelin-restaurant, og de formelig stråler når de forteller om bikubene sine.

Honningjakt. Det er tid for å høste honning. I fullt utstyr ligner biavlerne astronauter, men inne i draktene står de to naboene Mette Rose og Maja Lotz og tar forsiktig bitavlene opp av bikuben, som står i Mette Roses hage.

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

Hortensiaer og spesielt storkenebb er gode planter, som langt inn i september vil gi føde til biene.

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

Så hvordan startet dette eventyret? En blanding av avisartikler om bienes tilbakegang, et TV-program og to kvinners trang til å gjøre en forskjell.

– For et par år siden undret jeg meg over at de tre plommetrærne i hagen vår ikke ga frukter. Jeg spurte noen eksperter, som oppga manglende pollinering som årsak. Alt vi hadde lest om tilbakegangen av biebestanden var empirisk bevist i min egen hage, sier Maja.

På samme tidspunkt flyttet Mette tilbake til Danmark etter noen år i New York, med et stort behov for nærhet til naturen etter flere år i «asfaltjungelen». I første omgang vurderte hun høner. Men de to venninnene, som bor på hver sin side av samme gate, utviklet etter hvert en felles fascinasjon for bier. Tross stor pågang lyktes de i å få plass på et nybegynnerkurs for birøktere.

– Det er trygt å være nybegynner ettersom man får tildelt en mentor i starten. For oss var det ren forelskelse å møte Ole Brumm-folkene i Nord-sjællandske Bivenner. Vi gikk gira hjem fra hvert møte, sier de to venninnene.

Neste punkt på programmet var å kjøpe utstyr. En begynnerpakke kostet dem rundt 5500 kroner. Deretter var det bare å ønske biene velkommen.

Maja og Mette ler høyt:
– Før dette hadde vi allerede planlagt en sykkelferie i New York. Vi fikk ikke vite eksakt når biene skulle leveres, så da vi endelig fikk datoen ble vi litt grå i ansiktet. Det var samtidig som vi skulle sitte på sykkelsetet i USA!

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

I slike tilfeller er det godt å ha gode kjærester, som klokken seks en morgen i mai troppet opp på en parkeringsplass og, sammen med en nabo og tidligere birøkter, fikk overlevert en pakke med bier fra en dronningavler. En halv time senere hadde rundt 20 000 bier fått ny adresse. Mennene sendte en video som dokumenterte hendelsene til New York.

– Vi hvinte av lykke da vi fikk se de første biene fly ut av sprekkene i kuben, vi kunne ikke komme oss fort nok hjem, forteller damene opprømt. De hadde på forhånd bestemt hvor kubene skulle stå, for når biene først har flyttet inn kan kubene ikke flyttes – da finner de ikke veien hjem igjen. Hvis du av en eller annen grunn likevel må, kan du flytte kuben cirka 10 cm i uken. Da vil biene langsomt venne seg til den nye plasseringen.

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

Maten til biene har venninnene også tatt på alvor. Hagene deres er tilrettelagt for at biene skal kunne samle og spise hele sesongen. Hagene er med andre ord blitt en smule ville.

– Vi startet med å kjøpe 2000 løk slik at biene skulle ha noe godt å spise om våren, og som sensommermat har vi plantet salvie og blåklokker. Gjennom sommeren er det rikelig med blomster, sier Maja.

– Da vi flyttet inn i huset vårt var det kun gress på uteområdene. Gress er som ørken for bier, med mindre man lar det gro til det blomstrer. Jeg synes hageeiere skal spørre seg selv hva de skal bruke alt gresset til, sier Mette.

Og på spørsmål om hva som har vært det mest fascinerende i livet som birøktere?

– Kanskje luktene ... Et biesamfunn lukter deilig av voks, ja, av liv. Birøktere kan lukte om biene har det godt. Arbeidsbienes dans er også forunderlig, det er vingenes variasjoner som forteller de andre biene hvor det er særlig god pollen akkurat nå. Og det faktum at det er én dronning som styrer det hele.

Det har også vært en spennende erfaring å oppleve at de to dronningene deres er helt forskjellige i temperament og produksjonsiver – og at honningen deres smaker forskjellig, selv om det kun er 40 meter mellom kubene.

I Mette Roses hage får gresset lov til å gro, og begge hageeierne innreder nå hagene etter bienes behov, og ikke nødvendigvis etter barnas ønsker om en plen man kan spille fotball på.

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad
© Birgitta Wolfgang Bjørnvad
© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

I hagen til Maja Lotz har biene fått hjemmet sitt på taket av garasjen som tidligere var grå og kjedelig, men nå er et levende tak.

Begge bievenninnene har fått stor hjelp av en nabo, Peter, som var birøkter for 20 år siden, og de anbefaler å være flere naboer sammen om det hvis du ønsker å kaste deg inn i et birøktprosjekt. Sommeren er høysesong, men også ferietid, så det er fint med en hjelpende hånd.

En gang i uken holder Mette og Maja et biesjekk-møte, som de kaller det. De hjelper hverandre hvis de er på ferie.

© Birgitta Wolfgang Bjørnvad
© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

Byhonning er veldig varierende både i farge og smak. Det skyldes at bybier har muligheten til å samle inn nektar og pollen fra mange forskjellige blomster, trær og busker.

Monokulturelle landbruksområder gir ikke samme muligheten. Og så er konsistensen anderledes, ettersom byhonning kan bli fin og gylden på grunn av lavere glukoseinnhold.

Nå leverer de to venninnene honning til michelinrestauranten Alouette i København. De har også opprettet en Instagram-konto, @honeylanecph, hvor man kan følge de gjennom sesongen.