I A-labs åpne kontorlokaler på Skøyen er det konsentrasjonen som råder. Noen slår av en prat ved kaffemaskinen fra tid til annen, men ingen later til å sløse med tiden. Jo da, de har mye å gjøre, bekrefter medgrunnlegger Odd Klev.
– Men grunnholdningen må være at du synes det er kult å jobbe med arkitektur. Hvis du ikke har det gøy, blir det ikke bra prosjekter heller. Det er utrolig mange som vil noe her, og som er selvdrevne i det. Det er ikke Geir eller jeg eller partnerne som drar kontoret, vi blir mange ganger sparket i baken selv. Og det er bra! De som jobber her vil forandre verden på et eller annet nivå.
Mens Barcode består av en rekke høye nærings- og boligbygg med ulikt arkitektonisk uttrykk, utfordrer Statoil-bygget tyngdekraften med lameller stablet oppå hverandre. Begge prosjektene har høstet en rekke internasjonale utmerkelser, men har også måttet tåle kritikk for sine ukonvensjonelle løsninger.
– Når folk enten elsker eller hater noe, da har vi gjort jobben vår. Å lage likegyldig arkitektur er det mange som gjør, men det er ikke det vi driver med, sier Klev.
En konsekvens av å jobbe med to av Norges største byggeprosjekter parallelt har vært vekst. I dag har A-lab åtte partnere og rundt 90 ansatte. I fjor åpnet de også kontor i Portugal, som nylig vant konkurransen om å utvikle et stort boligprosjekt i Lagos. Og selv om arkitektkontoret først og fremst har markert seg innenfor større oppdrag – de var en del av G8+-gruppen, som kom på andre plass i konkurransen om nytt regjeringskvartal i Oslo – gjør de også mindre prosjekter. Med Jessheim Hage, ferdigstilt i 2017, har de utfordret det tradisjonelle rekkehuset ved å gi hver bolig sin egen identitet.
– Det har ikke vært innovasjon på rekkehussiden i Norge siden 1960–70-tallet. Vi har funnet et enkelt og innovativt konsept som fungerer bra, og som vi ser har inspirert flere til å velge dette som boform. Det er jo hyggelig, sier Erik Olav Marstein, sivilarkitekt og partner i A-lab.
Både Marstein og Klev er enige om at en av styrkene til A-lab er at de ikke har en bestemt stil.
– Vi begynner hver oppgave med blanke ark. Da vi startet sa vi at vi skal være resultatet av ideen og menneskene som jobber hos oss. Vi har en tomt, en klient og et program, og løsningen er forskjellig hver gang, sier Klev.
Arkitektkontoret er opptatt av å utfordre med arbeidene sine, både seg selv, kundene og brukerne av det endelige resultatet – en strategi som har gitt god avkastning: Pågangen er i dag større enn kapasiteten, og A-lab er selektive med oppdragene de tar på seg. Et samarbeid med anerkjente Zaha Hadid Architects for å delta i konkurransen om å tegne nye stasjoner langs Fornebubanen har de likevel fått plass til.
– Gjennom prosjektene våre har vi sjansen til å påvirke hvordan folk bor, jobber, omgås og lever. Det er et stort ansvar og samtidig en mulighet til å forandre samfunnet litt i positiv retning. Vi har også lyst til å bruke byggeoppgaven til å forske litt på ting. Det ligger i navnet A-lab at vi er søkende og utforskende, hvert prosjekt har en lab-del. Vi samarbeider ofte med andre fagfelt, brukergrupper og arkitektkontorer både for å lære noe nytt, men også fordi det tar prosjektene til et nytt nivå, sier Klev.
