Norwegian Presence: – Vi er en råvarenasjon, og dette speiles i utstillingen

Norwegian Presence er tilbake for sjette gang, på tross av den avlyste Designuken i Milano. Vi tar her en nærmere titt på årets utstilling, med temaer som mindre CO2-avtrykk, mer materialinnovasjon, mer lokalproduksjon og design som fremmer nyskaping.

Cecile Molvær Jørgensen

— 24. april 2020

Designuken i Milano skulle ha åpnet denne uken, men er som så mye annet denne våren dessverre avlyst. Denne artikkelen er skrevet innen dette ble et faktum, og vi har valgt å legge ut artikkelen i sin helhet her for å dele årets utstilling med leserne. Norwegian Presence har i disse dager en "digital utstilling" både på web, på Instagram og Facebook som vi oppfordrer leserne til å få med seg. -Red. anm.

Festen er over! Vi har nok ting, og flere ting vil ikke gjøre oss lykkeligere, sier Marit Justine Haugen, siviliarkitekt MNAL og partner i Haugen/Zohar Arkitekter. Sammen med Benedicte Sunde fra Design og arkitektur Norge (DOGA), som leder arbeidet med Norwegian Presence, har hun kuratert årets utstilling.

Norwegian Presence, som arrangeres av DOGA og designkollektivet Klubben, med støtte fra Utenriksdepartementet, Hydro, Lundhs, Vestre, Innovasjon Norge/Visit Norway, Norsk Industri og Jotun, vises for sjette år på rad i løpet av designuken i Milano.

– Oppgaven er å skape mer med mindre. Mer av materialer med mindre CO2avtrykk, mer materialinnovasjon, mer lokal produksjon og design som løser flere utfordringer og fremmer nyskaping.

Bærekraft står altså sentralt også i årets utstilling, et tema som på langt nær er ferdig utforsket. Denne gangen tar både kuratorene, designerne og produsentene bærekraftsproblematikken enda et steg videre.

– Alle prosjektene i utstillingen viser et produkt som er blitt til på en innovativ måte med fokus på reduksjon av CO2, og lokale håndverksmetoder og prosesser som leder oss inn i et nytt århundre, forteller Marit.

For å bli inkludert i utstillingen, måtte designernes ideer og prosesser være troverdige og innfri krav om miljø, bærekraft og CO2-utslipp. Men objektene skulle også ha en nytenkende estetikk. For hva er egentlig vakkert?

– Utstillingen er en motreaksjon til det glamorøse som lenge har dominert designfeltet. Man ser det i Poppy Lawmans papirstol, et produkt med en særegen skjønnhet som mange kanskje ikke forbinder med designindustrien.

Krakk, Skala, og dagseng, Lulle, er fra arkitekt Nils Stensruds serie Variasjoner i bjørk, viet utforskningen av tresammenføyninger. Dagsengen er utført av møbelsnekker Jörg Siegfried Schauer. Objekt, Aluminium & Stone, design Ali Shah Gallefoss. Sidebord i heltre furu og linolje, Furublokk, vegghengt hylle i aluminium, Korpus, begge design Andreas Bergsaker.

Vase i larvikitt, Essence, design Jenkins & Uhnger for Lundhs. Brett i larvikitt, Epilogue, design Vera & Kyte for Lundhs. Bordplate i larvikitt fra bordet Stick, design Dybwad & Wylle.

Det er nedstrippet, ærlig og sympatisk, noe vi falt for hos flere av designerne, forteller Benedicte. Hun trekker også frem Philipp von Hases rammer av dampformet tre.

– Flere av designerne finner nytelse i håndverket, sier hun. Med seg i utstillingen har Benedicte og Marit ikke bare spennende designere, men også norske produsenter som tar ansvar for en bærekraftig produksjon. Hydro, Hamran, NCP, Lundhs, Gudrun, Volver, Fjordfiesta og Gudbrandsdalen Uldvarefabrik er alle bedrifter som ser fremover og er sitt miljøansvar bevisst.

Og ikke minst Vestre, som sammen med Andreas Engesvik og Jonas Stokke i løpet av utstillingen lanserer møbelserien Munch, designet i stål for det nye Munchmuseet i Oslo. Denne koblingen til Munch er også bakgrunnen for at kampanjebildene for utstillingen, vakkert stylet av Kråkvik & D'Orazio og fotografert av Lasse Fløde, ble iscenesatt i den verdenskjente kunstnerens atelier Ekely. For å sementere det «norske» for et internasjonalt publikum. Men det «typisk norske» slutter også der.

– Vi er over det stadiet hvor norsk design er inspirert av norsk natur, som at fjellene gjenspeiler seg i buen på sofaen og andre naturreferanser, sier Benedicte Sunde.

– Nå er det de norske råvarene som materialiserer seg i produktene. Det er havplast, naturlig stein, resirkulerbar aluminium, tre og papir. Som kulturnasjon er vi sparsommelig anlagt. Vi finner ting i naturen og lager noe av det. Stubbestolen, som har vært å finne på alle bondegårder, er kun en del av en trestamme – praktisk for den som lever under enkle kår. Det er forbildet i det 21. århundret. Vi er en råvarenasjon, og dette speiles i utstillingen.