Hydro returnerer til Milano med nytt ambisiøst prosjekt

Etter fjorårets suksess med 100R, er Hydro tilbake i Milano med et nytt ambisiøst prosjekt: banebrytende design innenfor en radius på 100 km – fra lokalt resirkulert avfall til ferdige designobjekter i 100 prosent resirkulert aluminium. Med seg på laget har de et team av stjernedesignere – blant dem den norske formgiveren Daniel Rybakken.

Det er bare ett år siden Hydro vakte internasjonal oppmerksomhet under Milan Design Week med lanseringen av 100R – verdens første 100 % resirkulerte aluminium, fremstilt utelukkende av forbrukeravfall. Med et rekordlavt karbonavtrykk på under 0,5 kilo CO2 per kilo aluminium, ble materialet omtalt som banebrytende og revolusjonerende i både nasjonale og internasjonale medier. Lanseringen førte også til at Hydro ble kåret til Årets Produsent under BO BEDRE Designpris 2024.

Mens fjorårets 100R-utstilling handlet om selve materialet, tok årets R100-utstilling i Milano et steg videre ved å rette oppmerksomheten mot utslipp knyttet til transporten.

– Ideen om å begrense hele prosjektet – fra design til ferdig produkt, innenfor en radius på 100 km – oppsto bare noen dager etteråpningen av 100R-utstillingen i fjor, forteller prosjektets kurator og formgiver, Lars Beller Fjetland.

Dermed var rammene satt: fem nye designobjekter, laget av Hydros 100 % resirkulerte forbrukeraluminium – alle skapt innenfor 100-kilometers-grensen utstillingens navn refererer til. Målet? Å redusere karbonavtrykket fra transport – et tydelig ut-trykk for Hydros ambisjon om netto nullutslipp innen 2050.

– Vi gjør ikke disse prosjektene fordi de er enkle, men fordi de er utfordrende, sier prosjektets art director, Lars Beller Fjetland – med et nikk til John F. Kennedys ikoniske månelandingstale.

Prosjektet startet i november 2024 med innsamling av 52 tonn aluminiumsskrap fra nedlagte drivhus og «pensjonerte» lyktestolper i Nederland. Derfra ble materialet bearbeidet ved Hydros anlegg i Benelux-regionen, hvor det ble formgitt og foredlet av noen av verdens fremste designere – inkludert Sabine Marcelis, Keiji Takeuchi, Cecilie Manz, Stefan Diez og Daniel Rybakken.

Designerne fikk full frihet til å utforske materialets estetiske og tekniske potensial. Rybakkens bidrag utfordrer vår oppfatning av både materiale og form.

– Fields har ingen praktisk funksjon. Det er en design drevet av renutforskning. Jeg ville se hvor langt vi kunne ta ekstrudert aluminium, og hva som skjer når materialet fristilles fra kommersielle begrensninger, sier Rybakken. Navnet refererer til bølgeprofilene i konstruksjonen – subtile flater som danner et landskap, men som først trer frem som «felt» i møte med de arkitektoniske formene som omgir dem.

– Det hele ble et slags assosiasjonsspill. Når er noe et tre, og når er det bare en metallsylinder?, spør han.

Rybakken hadde i utgangspunktet skissert flere mer tradisjonelle objekter, men grep muligheten til å gjøre noe helt annet:

– Jeg kunne ha laget en ekstrudert aluminiumslampe for en av lys-produsentene jeg jobber med, men dette prosjektet ga meg friheten til å skape noe som ellers ikke ville vært mulig. Prosessen med å finne riktig idé var krevende – og friheten, paradoksalt nok, nesten hemmende. Men den åpnet også døren til det uventede.

– Balansen måtte være presis: graden av forenkling og abstraksjon, antall komponenter, proporsjoner, kontraster og overflater – alt påvirket historien som Fields forteller. Fields består av industrielle aluminiumskomponenter satt sammen på en måte som åpner for tolkning.

– Det handler om balanse. Hver proporsjon, hver kontrast, hver overflate – alt bidrar til å fortelle historien. Fields demonstrerer hvordan et kaldt, rigid materiale kan få en poetisk varme. Det er en studie i reduksjon, en refleksjon over transformasjon – og en påminnelse om at design ikke alltid trenger å være nyttig for å ha verdi.