Designerne bak de norske klassikerne
God design går aldri av moten. I Norge har et knippe formgivere sørget for en solid arv, som fortsatt lever i beste velgående.
Danmark har lenge sittet ganske så alene på den skandinaviske designtronen, men i senere tid har heldigvis stadig flere fått øynene opp for den norske arven. Ikke så rart, for her står skattene nærmest i kø. 50- og 60-tallet regnes som en gullalder innenfor norsk design. I arkivet finnes enkle, rasjonelle og luksuriøse gjenstander, gjerne fremstilt ved hjelp av nyskapende teknikker – fra Hans Brattruds høyfrekvenslaminering til Grete Prytz Kittelsens ulike emaljetyper.
Nå, over et halvt århundre etter at møblene først ble laget, er riften om originalene stor. Samtidig dukker det stadig opp nye produsenter som sørger for at flere kan sikre seg en bit av norsk designhistorie. Men hvem er menneskene bak klassikerne? Bli bedre kjent med seks av etterkrigstidens mest betydningsfulle, norske formgivere.
F.v.: Denne elegante saken i sveiset stålrør, polstret kryssfiner og lær ble designet av Resell og produsert av A. Grasaasen’s Fabrikker på oppdrag fra Gravdal sykehus i 1964. // Bambi-stolen i modell 56/1 ble tegnet mens Resell var ansatt hos Rastad & Relling Tegnekontor. Denne nydelige modellen i teak og rotting fra 1955 ble produsert av Gustav Bahus. I 2017 relanserte Fjordfiesta Bambi modell 57-stolen i samarbeid med Utopia Workshop og Rastad & Rellin. // Det enkle og svært så elegante Øya-spisebordet ble designet på oppdrag av en kunde mens Resell var ansatt i Rastad & Relling Tegnekontor, og det ble laget kun ett av det. Nå kan flere få gleden av møbelet, Eikund har nemlig nylig satt bordet fra 1956 i produksjon.
Sigurd Resell
De fleste av oss har et forhold til Falcon-stolen. Den myke puten som hviler i en ramme av metall eller tre etter hengekøyeprinsippet dukker gjerne opp i fotoalbumer fra 70-tallet, og det jordnære, skulpturelle og svært behagelige møbelet har overlevd tiår etter tiår. Sigurd Resell (1920-2010) tegnet stolen mens han jobbet som designer for Vatne Lenestolfabrikk, en stilling han overtok etter Fredrik A. Kaysers bortgang i 1968. Stolen ble en umiddelbar bestselger, også internasjonalt, og bidro i løpet av to år til å doble fabrikkens omsetning.
Resell var utdannet snekker da han begynte på treavdelingen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1943. Etter studiene ble han ansatt hos tegnekontoret Rastad & Relling, hvor han blant annet bidro med nye møbler til utvidelsen av Stortinget. I denne perioden tegnet han også møbelserien Bambi, inspirert av den kjente Disney-figurens positur på isen. Fjordfiesta sørger for at Bambi-arven holdes i live også i dag i form av stolmodellen 57.
Stolen Irafas, designet i samarbeid med Cato Mansrud, vant både Merket for god design og gullmedalje for bord og stoler i stål ved Industridesignbiennalen i Ljubljana i 1966. Feltstolen, som ble tegnet for å stå støtt i ujevnt terreng, markerte Resells internasjonale gjennombrudd.
Den velkjente Falconstolen ble relansert av Vatne i fjor. // Den nydelige Tube-stolen for Vatne Lenestolfabrikk i stål og skinn ble lansert i 1971.
F.v.: Butterfly-stolen i ull og eik fra 1957 ble produsert av Bjarne Hansens Verksteder og tegnet mens Afdal jobbet hos Bruksbo Tegnekontor // Nestor-stolen i oljet teak og ull ble produsert av Raknes Møbelfabrikk i 1958 // En solid miks av buet palisander og polstret svart lær utgjør lenestolen Winston, produsert av Nesjestranda Møbelfabrikk på starten av 1960-tallet
Torbjørn Afdal
Torbjørn Afdal (1917-1999) var opptatt av å tegne møbler for industriell produksjon, laget for folk flest.
– For meg er bruken viktig. Et møbel skal jo helst vare en 10-12 år, sa Afdal til Dagbladet i 1959. Hans beherskede formspråk forankret i gode konstruksjoner og dyp materialkunnskap skulle vise seg å vare mye lenger enn det.
Afdal ble uteksaminert fra Statens håndverks-og kunstindustriskole i 1946, samme år som han ble ansatt ved Bruksbo Tegnekontor. Her jobbet han kontinuerlig med å heve standarden for møbelproduksjon, og tegnet en rekke raffinerte møbler i eksklusive materialer som teak, palisander og skinn. Det var også her han designet en av sine mest kjente kreasjoner, Krobo-benken. Den enkle flerbruksbenken ble solgt i flere lengder og trematerialer, og kunne bygges på med ulike moduler tilpasset vinylplater og stereoanlegg.
På 60-tallet ble benken produsert av Mellemstrands Trevareindustri. I dag har Fjordfiesta tatt over stafettpinnen, hvor blant annet Anderssen & Voll og Jenkins & Uhnger har 4 designet nytt tilbehør til benken i form av puter og oppbevaringsmoduler.
Afdals kreasjoner vekket også oppmerksomhet internasjonalt. Spisestuen Form for Nesjestranda Møbelfabrikk vant gull på håndverksmessen So wohnt Europa i München 1959, og møblene hans ble kjøpt av selveste Jacqueline Kennedy mens hun var førstedame i Det hvite hus. I dag regnes Afdal som en av etterkrigstidens mest produktive designere her til lands.
I likhet med flere av Afdals kreasjoner var barskapet Times enkelt konstruert, tilpasset en rasjonell produksjon. Skapet ble tegnet for Bruksbo Tegnekontor på midten av 60-tallet og produsert av Mellemstrands Trevareindustri // Krobo-benken ble tegnet på 60-tallet, og relansert av Fjordfiesta og Utopia Retro Modern i 2014. Anderssen & Voll og Jenkins & Uhnger har siden tegnet tilbehør til benken, i form av puter og oppbevaringsmoduler.
Sensasjonskasserollen fra 1962 i emaljert stål er blant de mange klassiske husholdningsartiklene som Prytz Kittelsen utviklet for Cathrineholm // Det nydelige serveringsbestikket fra midten av 50-tallet kunne like gjerne vært laget i dag. Art. Nr. 821 ble designet av Prytz Kittelsen og ektemannen Arne Korsmo for Cathrineholm // Arne Clausen designet Lotus-mønsteret, som prydet flere av Prytz Kittelsens emaljerte arbeider for Cathrineholm. Selv var hun ikke begeistret for mønsteret. – Å, gud hvor jeg sloss mot disse lotusbladene den gang! Men husmødrene i Halden ville ha dem, forteller hun i Karianne Bjellås Giljes bok Grete Prytz Kittelsen – emalje og design.
Grete Prytz Kittelsen
Vakre, bruksvennlige hverdagsvarer for alle. Setningen går som en rød tråd gjennom Grete Prytz Kittelsens (1917-2010) arbeider, enten hun designet dekorative sølvsmykker eller folkekjære husholdningsprodukter.
Faren Jacob Prytz var kunstnerisk leder i J. Tostrup, og etter andre verdenskrig fikk datteren oppdraget med å fornye gullsmedbedriftens kolleksjon. Bak seg hadde Prytz Kittelsen gullsmedutdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hun utarbeidet en rekke produkter for J. Tostrup, flere i samarbeid med sin første ektemann og arkitekt, Arne Korsmo.
De to reiste også til USA, hvor Prytz Kittelsen hentet inspirasjon fra møter med andre store navn innenfor design og arkitektur – Ray og Charles Eames, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe, for å nevne noen.
Prytz Kittelsen var en anerkjent smykkedesigner, men er mest kjent for sine emaljerte arbeider. Høsten 1950 inngikk hun et forskningssamarbeid med Sentralinstituttet for industriell forskning ved Universitetet i Oslo, og arbeidet frem nye emaljetyper. Disse dro hun nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten Cathrineholm, som serieproduserte både boller, fat og gryter designet av Prytz Kittelsen. Gjenstandene var å finne i de fleste norske hjem på 50- og 60-tallet og er i dag ettertraktede samleobjekter både her hjemme og internasjonalt.
Danske Imerco relanserte i 2016 Prytz Kittelsens emaljerte Strek-bolle for Cathrineholm, under det noe mer internasjonale navnet Stripes. Originalversjonen ble lansert i 1956. // Korsmo-bestikket fra 1954 for J. Tostrup i stanset og forsølvet metall er et av flere produkter Prytz Kittelsen designet i samarbeid med sin første ektemann, arkitekt Arne Korsmo.