Designerne bak de norske klassikerne

F.v.: Denne elegante saken i sveiset stålrør, polstret kryssfiner og lær ble designet av Resell og produsert av A. Grasaasen’s Fabrikker på oppdrag fra Gravdal sykehus i 1964. // Bambi-stolen i modell 56/1 ble tegnet mens Resell var ansatt hos Rastad & Relling Tegnekontor. Denne nydelige modellen i teak og rotting fra 1955 ble produsert av Gustav Bahus. I 2017 relanserte Fjordfiesta Bambi modell 57-stolen i samarbeid med Utopia Workshop og Rastad & Rellin. // Det enkle og svært så elegante Øya-spisebordet ble designet på oppdrag av en kunde mens Resell var ansatt i Rastad & Relling Tegnekontor, og det ble laget kun ett av det. Nå kan flere få gleden av møbelet, Eikund har nemlig nylig satt bordet fra 1956 i produksjon.

Sigurd Resell

De fleste av oss har et forhold til Falcon-stolen. Den myke puten som hviler i en ramme av metall eller tre etter hengekøyeprinsippet dukker gjerne opp i fotoalbumer fra 70-tallet, og det jordnære, skulpturelle og svært behagelige møbelet har overlevd tiår etter tiår. Sigurd Resell (1920-2010) tegnet stolen mens han jobbet som designer for Vatne Lenestolfabrikk, en stilling han overtok etter Fredrik A. Kaysers bortgang i 1968. Stolen ble en umiddelbar bestselger, også internasjonalt, og bidro i løpet av to år til å doble fabrikkens omsetning.

Resell var utdannet snekker da han begynte på treavdelingen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1943. Etter studiene ble han ansatt hos tegnekontoret Rastad & Relling, hvor han blant annet bidro med nye møbler til utvidelsen av Stortinget. I denne perioden tegnet han også møbelserien Bambi, inspirert av den kjente Disney-figurens positur på isen. Fjordfiesta sørger for at Bambi-arven holdes i live også i dag i form av stolmodellen 57.

Stolen Irafas, designet i samarbeid med Cato Mansrud, vant både Merket for god design og gullmedalje for bord og stoler i stål ved Industridesignbiennalen i Ljubljana i 1966. Feltstolen, som ble tegnet for å stå støtt i ujevnt terreng, markerte Resells internasjonale gjennombrudd.

Den velkjente Falconstolen ble relansert av Vatne i fjor. // Den nydelige Tube-stolen for Vatne Lenestolfabrikk i stål og skinn ble lansert i 1971.

F.v.: Butterfly-stolen i ull og eik fra 1957 ble produsert av Bjarne Hansens Verksteder og tegnet mens Afdal jobbet hos Bruksbo Tegnekontor // Nestor-stolen i oljet teak og ull ble produsert av Raknes Møbelfabrikk i 1958 // En solid miks av buet palisander og polstret svart lær utgjør lenestolen Winston, produsert av Nesjestranda Møbelfabrikk på starten av 1960-tallet

Torbjørn Afdal

Torbjørn Afdal (1917-1999) var opptatt av å tegne møbler for industriell produksjon, laget for folk flest.

– For meg er bruken viktig. Et møbel skal jo helst vare en 10-12 år, sa Afdal til Dagbladet i 1959. Hans beherskede formspråk forankret i gode konstruksjoner og dyp materialkunnskap skulle vise seg å vare mye lenger enn det.

Afdal ble uteksaminert fra Statens håndverks-og kunstindustriskole i 1946, samme år som han ble ansatt ved Bruksbo Tegnekontor. Her jobbet han kontinuerlig med å heve standarden for møbelproduksjon, og tegnet en rekke raffinerte møbler i eksklusive materialer som teak, palisander og skinn. Det var også her han designet en av sine mest kjente kreasjoner, Krobo-benken. Den enkle flerbruksbenken ble solgt i flere lengder og trematerialer, og kunne bygges på med ulike moduler tilpasset vinylplater og stereoanlegg.

På 60-tallet ble benken produsert av Mellemstrands Trevareindustri. I dag har Fjordfiesta tatt over stafettpinnen, hvor blant annet Anderssen & Voll og Jenkins & Uhnger har 4 designet nytt tilbehør til benken i form av puter og oppbevaringsmoduler.

Afdals kreasjoner vekket også oppmerksomhet internasjonalt. Spisestuen Form for Nesjestranda Møbelfabrikk vant gull på håndverksmessen So wohnt Europa i München 1959, og møblene hans ble kjøpt av selveste Jacqueline Kennedy mens hun var førstedame i Det hvite hus. I dag regnes Afdal som en av etterkrigstidens mest produktive designere her til lands.

I likhet med flere av Afdals kreasjoner var barskapet Times enkelt konstruert, tilpasset en rasjonell produksjon. Skapet ble tegnet for Bruksbo Tegnekontor på midten av 60-tallet og produsert av Mellemstrands Trevareindustri // Krobo-benken ble tegnet på 60-tallet, og relansert av Fjordfiesta og Utopia Retro Modern i 2014. Anderssen & Voll og Jenkins & Uhnger har siden tegnet tilbehør til benken, i form av puter og oppbevaringsmoduler.

Sensasjonskasserollen fra 1962 i emaljert stål er blant de mange klassiske husholdningsartiklene som Prytz Kittelsen utviklet for Cathrineholm // Det nydelige serveringsbestikket fra midten av 50-tallet kunne like gjerne vært laget i dag. Art. Nr. 821 ble designet av Prytz Kittelsen og ektemannen Arne Korsmo for Cathrineholm // Arne Clausen designet Lotus-mønsteret, som prydet flere av Prytz Kittelsens emaljerte arbeider for Cathrineholm. Selv var hun ikke begeistret for mønsteret. – Å, gud hvor jeg sloss mot disse lotusbladene den gang! Men husmødrene i Halden ville ha dem, forteller hun i Karianne Bjellås Giljes bok Grete Prytz Kittelsen – emalje og design.

Grete Prytz Kittelsen

Vakre, bruksvennlige hverdagsvarer for alle. Setningen går som en rød tråd gjennom Grete Prytz Kittelsens (1917-2010) arbeider, enten hun designet dekorative sølvsmykker eller folkekjære husholdningsprodukter.

Faren Jacob Prytz var kunstnerisk leder i J. Tostrup, og etter andre verdenskrig fikk datteren oppdraget med å fornye gullsmedbedriftens kolleksjon. Bak seg hadde Prytz Kittelsen gullsmedutdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hun utarbeidet en rekke produkter for J. Tostrup, flere i samarbeid med sin første ektemann og arkitekt, Arne Korsmo.

De to reiste også til USA, hvor Prytz Kittelsen hentet inspirasjon fra møter med andre store navn innenfor design og arkitektur – Ray og Charles Eames, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe, for å nevne noen.

Prytz Kittelsen var en anerkjent smykkedesigner, men er mest kjent for sine emaljerte arbeider. Høsten 1950 inngikk hun et forskningssamarbeid med Sentralinstituttet for industriell forskning ved Universitetet i Oslo, og arbeidet frem nye emaljetyper. Disse dro hun nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten Cathrineholm, som serieproduserte både boller, fat og gryter designet av Prytz Kittelsen. Gjenstandene var å finne i de fleste norske hjem på 50- og 60-tallet og er i dag ettertraktede samleobjekter både her hjemme og internasjonalt.

Danske Imerco relanserte i 2016 Prytz Kittelsens emaljerte Strek-bolle for Cathrineholm, under det noe mer internasjonale navnet Stripes. Originalversjonen ble lansert i 1956. // Korsmo-bestikket fra 1954 for J. Tostrup i stanset og forsølvet metall er et av flere produkter Prytz Kittelsen designet i samarbeid med sin første ektemann, arkitekt Arne Korsmo.

F.v.: De fleste har nok sittet i en Ana-stol på et kontor eller et venterom en gang i tiden. Det stablebare møbelet fra 1980 kommer i ulike farger, med og uten armlen, og ble opprinnelig lansert av danske Smithco Line. I dag produseres den av RBM, en del av Scandinavian Business Seating. // Det riflede-serviset for Porsgrunds Porselænsfabrik startet som en skoleoppgave og er i dag en designklassiker. Serviset er både eksklusivt og folkelig, i sann Eckhoff-ånd. // Eckhoffs kaffekjele for Halden Aluminiumvarefabrikk fra 1964 mottok Merket for god design samme år. I dag produseres den av selskapet Os Tableware, som drives av datteren Sigrid og kaffeentusiast Ola Brattås.

Tias Eckhoff

Enkelt, funksjonelt og estetisk. De tre ordene danner utgangspunktet for alle Mathias Gerhard «Tias» Eckhoffs (1926-2016) arbeider, fra serviser til bestikk via dørhåndtak og stoler.
Eckhoff var fortsatt keramikkstudent ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo da han fikk fast jobb hos Porsgrunds Porselænsfabrik. Her videreutviklet han diplomoppgaven sin, en tekopp i tynn porselen med vertikal relieffdekor, som ble starten på Det riflede–serviset som i dag regnes som en av våre fremste norske designklassikere.

Eckhoff fulgte opp med det ildfaste Glohane-serviset i 1955, et robust og stablebart dekketøy som vant gull på Triennalen i Milano i 1957. Han er også kjent for sine mange bestikk, deriblant klassiske Maya for Norsk Stålpress, som ble innlemmet i Aftenpostens kåring av Norges beste design i 2017. Målet var å skape et vakkert kvalitetsbestikk, hvor stålplatene ble utnyttet maksimalt for å redusere svinn. Bestikket er i dag å finne på museer i både New York og London, og i 2007 kjøpte danske Stelton Norsk Stålpress for å få rettighetene til bestikket.

Eckhoff samarbeidet med flere utenlandske produsenter i løpet av karrieren, og laget blant annet bestikket Cypress for danske Georg Jensen. I 1957 sluttet Eckhoff som kunstnerisk leder ved Porsgrunds Porselænsfabrik og fortsatte som frilansdesigner, hvor han laget alt fra nøkler for Trio Fabrikker til møbler for danske Smithco Line. I dag har datteren og designeren Sigrid Eckhoff videreført arven, blant annet gjennom utviklingen av kaffe- kannen The Tias Kettle.

Maya-bestikket har vært en bestselger siden lanseringen i 1960, og produseres i dag av danske Stelton. // Glohane-serviset skulle være praktisk og holdbart, og ble utviklet sammen med Statens Opplysningskontor i husstell. Serviset ble lansert av Porsgrunds Porselænsfabrik i 1955.

F.v.: Brattruds Scandia Jr.-stol fra 1957 ble en umiddelbar klassiker, og lever fortsatt i beste velgående. Nylig ble 500 eksemplarer produsert til verdens høyeste trehus, Mjøstårnet i Brumundda. // Brattrud designet for en rekke produsenter i løpet av karrieren, blant annet Hellands Lenestolfabrikk. Produsenten, i dag kjent som Helland Møbler, satte Comet-lenestolen fra 1958 i reproduksjon i 2014.

Hans Brattrud

Hans Brattrud (1933-2017) var fortsatt student da han designet Scandia Jr.-stolen, en av våre fremste møbelklassikere. Brattrud visste allerede under oppveksten i Dokka at han skulle bli designer, og søkte seg inn på treklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Det var i avgangsåret 1957 at han presenterte den teknisk avanserte stolen med åtte langsgående staver i laminert tre plassert på et understell i metall. Møbelet ble en suksess da det ble satt i produksjon av Hove Møbler tre år senere, og Scandia Jr. ble videreutviklet til en loungestol og en hvilestol. Da Ikea på et tidspunkt meldte interesse for å produsere Scandia, fikk de avslag av Brattrud. Han var opptatt av at stolene skulle produseres i Norge, og gikk til sak mot Hove Møbler da de sent på 80-tallet satte serien i produksjon i Thailand. Med designerens godkjennelse er en egen Scandia-kolleksjon siden 2002 blitt produsert av norske Fjordfiesta.

Men Brattrud er mer enn bare Scandia-serien. A. Grasaasen’s Fabrikker lanserte Brattruds Grorudstol allerede i 1958, og han designet for flere norske produsenter før han på slutten av 60-tallet startet arkitektkontor og ble en tidlig bidragsyter til utviklingen av ferdighus i stor skala. Til tross for sin relativt korte designkarriere rakk han likevel å gi oss et knippe formsterke, tidløse møbler, som han har høstet flere utmerkelser for – deriblant Kongens fortjenestemedalje i gull i 2008.

Den enkle, stablebare Grorudstolen ble første gang lansert i 1958 av A. Grasaasen’s Fabrikker, som lå på nettopp Grorud i Oslo. Stolen mottok Merket for god design i 1967, og produseres i dag av norske Objekt. // Ikea fikk avslag fra Brattrud da de ønsket å produsere Scandia- møblene. I stedet involverte han seg i Fjordfiestas arbeid med å relansere kolleksjonen i 2002, som i dag består av lenestoler, svingstoler, barkrakker og skammel – og originale Scandia Jr..

F.v.: Hertug-spisestolen ble opprinnelig designet for Viken Møbelfabrikk i 1959. Den enkle stolen med setet som formelig svever over rammen ble nylig relansert av Eikund.
// Krysset-lenestolen er en av Kaysers mest karakteristiske møbler, tegnet mens han jobbet hos Rastad & Relling Tegnekontor. Stolen har nå fått nytt liv i Eikunds relanserte versjon. // Buen-stolen i teak og ull fra 1958 ble designet for Skeie & Co., en bedrift Kayser også tegnet flere kommoder og skrivebord til.

Fredrik A. Kayser

Fredrik A. Kayser (1924-1968) sløste ikke med tiden. Allerede som tenåring tegnet han sin første spisestue, som ble satt i produksjon av Viken Møbelfabrikk. At han hadde et spesielt talent for design, var det ingen tvil om. At faren Trygve Kayser i tillegg drev møbelagentur var nok også et godt springbrett for den ambisiøse formgiveren, som studerte ved Bergen Kunsthåndverkskole før han dro til hovedstaden og Statens håndverks- og kunstindustriskole.

I 1945 ble han ansatt hos Rastad & Relling Tegnekontor, hvor han blant annet designet den klassiske Kamin-stolen i 1946 i samarbeid med kontorets grunnlegger Adolf Relling. Den rasjonelle stolen ble raskt en gjenganger i flere offentlige bygg, blant annet i Stortingsbygningen. Det var i tiden hos Rastad & Relling at Kayser også tegnet den klassiske Krysset-stolen, som har fått navnet fra sitt karakteristiske understell hvor forbein og bakbein møtes i et kryss. Stolen produseres i dag av norske Eikund.

1957 ble Kayser ansatt som designer for Vatne Lenestolfabrikk, hvor han fortsatte å formgi kvalitetsmøbler forankret i godt håndverk og gode materialer. Stolen 711 mottok blant annet førstepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens stolkonkurranse i 1960, og produseres i dag av L. K. Hjelle. Påvirkningen fra dansk design er merkbar i Kaysers arbeider. Det samme er hans særegne signatur, som utvilsomt har tålt tidens tann.

Stolen 711, opprinnelig produsert av Vatne Lenestolsfabrikk, mottok førstepremie i Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens stolkonkurranse i 1960. Stolen produseres i dag av L. K. Hjelle. // Den nydelige Modell 599 ble tegnet på slutten av 60-tallet mens Kayser jobbet som designer for Vatne Lenestolfabrikk. Den ettertraktede stolen går under det beskrivende kallenavnet Nøtteknekkeren.