Med Master i diplomati og internasjonale studier fra London og en bachelor i filosofi og moderne språk fra Oxford, var det ikke akkurat opplagt at det var smykkedesigner Ole Prin-Sand (31) skulle ende opp med å jobbe som.
– Det begynte egentlig som en hobby da korona brøt ut i februar 2020, men jeg fant fort ut at det var den største lidenskapen jeg har hatt, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var dette jeg måtte jobbe med. Jeg har jobbet fulltid med smykker i snart ett og et halvt år, og elsker jobben min! Jeg tror aldri jeg kommer til å pensjonere meg, forteller Ole.
De fleste smykkene lager han på bestilling. Som oftest tar kundene kontakt på Instagram, deretter kommer de hjem til Ole hvor de sammen blir enige og design og uttrykk.
– Jeg smelter ofte om kundens eget gull. Jeg får høre mange spennende historier om hvem som har hatt smykkene før og hva det betyr for kunden. De møtene med mennesker setter jeg stor pris på, og det er inspirerende å skape så meningsfulle smykker for folk. Jeg jobber aller mest med sandstøping, som er en veldig «hands on» teknikk. Det kan ligge mange timer med arbeid bak en ring – for ikke å nevne såre fingertupper! Det blir mye saging og filing, som er det nærmeste jeg kommer å kjede meg på jobb, men til gjengjeld er det også en tid hvor jeg kan sitte å høre på lydbok i timesvis. Til syvende og sist er det også resultatet som gjør at arbeidet alltid er verdt det.
Ole kaller smykkestilen sin for røff eleganse.
– Jeg elsker ulike teksturer, og jeg beholde det unike «fingeravtrykket» som ringene får av støpeprosessen. Jeg bruker mye organiske former, og det aller meste jeg lager ligger i krysningspunktet mellom maskulint og feminint. Jeg bruker ofte smykkesteiner, gjerne jo større jo bedre. Ting som kun er pene, helt glatte eller perfekte synes jeg er uinteressant. Jeg har alltid vært betatt av smykker, også veldig klassiske, men jeg liker å forstyrre og utfordre denne skjønnheten når jeg lager dem selv, sier Ole og fortsetter:
– Det gjør at smykkene får en egen karakter, og akkurat som oss mennesker får de en dybde som gjør at du ikke bare kan ta dem for «face value» – du må gjerne utforske dem litt. Dette uttrykket gjør tydeligvis også at folk kjenner igjen smykkene mine, og det er en surrealistisk deilig følelse.
Hjemme hos Ole henger det omtrent en lysekrone i hver eneste rosett. Veggene er fylt med kunstverk og stilen er definitivt mer polert enn mange av smykkene han lager, men ikke mindre ekstravagant.
– Jeg pleier å si at jeg ble oppdratt minimalist, men at det gikk skikkelig dårlig. Interiørstilen min er først og fremst veldig personlig. Hjemmet mitt er fylt med kunst, minner fra reiser og bøker.
For Ole har det alltid vært viktig å skape et hjem han trives i og reflekterer hvem han er.
– Interessen for design har jeg arvet fra foreldrene mine. Mamma er faktisk tidligere sjefredaktør her i Bo Bedre, og det står mange designklassikere på ønskelisten min. Akkurat som i arbeidet mitt, er det kvalitet og bærekraft som er viktigst når jeg velger hva jeg ønsker å omgi meg med. Og som i smykkeskrinet, er det mye gull i interiøret også, jeg er en skikkelig barokkhomo.
I begynnelsen var det naturlig å bruke hjemmet som verksted, for smykkelagingen var først og fremst en hobby hvor både penger og tidsklemmer hadde en innvirkning
– Etter hvert begynte jeg å innse hvor godt det egentlig passet meg å arbeide hjemmefra. Jeg elsker hjemmet mitt, og trives godt i mitt eget selskap. Og så er det veldig praktisk! Jeg kan jobbe når som helst, og nå i vinterhalvåret er det fantastisk å slippe å gå til og fra jobb i mørket. Det blir heller ikke ensomt på grunn av alle kundemøtene. I tillegg holder jeg workshops, og er dessuten heldig å ha noen fantastiske gullsmedkolleger og leverandører som jeg ser ofte. Det byr også på en helt unik og personlig opplevelse for kundene mine, som jeg veldig ofte hører at de setter pris på… Det eneste som kanskje er litt kjedelig er at jeg alltid må ha det så rent og ryddig, avslutter Ole.
