Bli med inn i IKEAs fremtidslaboratorium

Når strøm blir en del av innredningen

SPACE 10 kaller seg et forskning- og designlaboratorium som jobber for å skape bedre liv for mennesker og for planeten.

Hvordan vil du beskrive tiden vi lever i akkurat nå?
– Først gikk vi fra at selskaper forsøkte å redusere skadene produksjonen deres forårsaket, til sirkulærøkonomi, det vil si alt skal kunne gjenbrukes og være del av et kontinuerlig kretsløp. Nå er vi imidlertid et sted hvor det ikke lenger er nok å tenke bærekraft og sirkulærøkonomi, vi har ødelagt så mye at vi er nødt til å reparere verden. Vi kan ikke lenger bare minimere skadene eller holde problemene i sjakk, vi må faktisk gjenopprette det som har gått tapt. Akkurat nå er det behov for drastiske endringer.

Er det et område som er spesielt viktig for arbeide med fremover?
– Strøm har vært noe vi ikke har tenkt særlig over, det har bare vært der. Og plutselig ser man hvordan krigen i Ukraina kan fremskynde behovet for endring. Det blir tydeligere at hjemmet er mer enn en sofa, et bord eller en spisestue, for det er også strømmen du bruker. Vi er vant til å tenke at strøm er noe huset bruker, men nå er vi på vei til at det er noe huset kan produsere. Det er et godt eksempel på regenerering, at huset ditt produserer mer strøm enn det bruker. Strømproduksjonen blir altså en del av interiøret og det du omgir deg med. Solceller er ikke lenger noe man bare legger på taket. De kan installeres i vinduer, gardiner og terrasser. Alle overflater som solen skinner på, er områder som kan produsere strøm.

– Kanskje må husene ha hjul

Hvordan vil fremtidens utfordringer påvirke hvordan vi bor?
– Hvis jeg spør datteren min om hun kan tegne et hus, vil hun fremdeles tegne et firkant med en trekant over. Det viser at vi er fastlåste i ideen om hva et hus og et hjem er. Hvis havene stiger og det fortsatt skal være mulig å bo i hele verden, ikke bare på halvparten av kloden, må vi vurdere om husene bare skal stå på sement eller gress. De kan kanskje ligge på vannet, eller ha hjul? Kanskje vi ikke lenger skal bygge av murstein, men bare av tre.

Hvordan tror du vi kommer til å bo om ti år?
– Jeg tror dessverre det er veldig forskjellig, avhengig av hvor på kloden du er født og hvor heldig du er. Det vil fremdeles være mennesker som bor i flotte, store hus med takvinduer, ren luft, designkjøleskap, avfallssortering og med energi fra solen. Under slike forhold har du mulighet til å være sammen med familien og til å utvikle deg. Men det vil være mange som ikke har disse mulighetene. Vi ser allerede at forskjellene i verden øker, og de vil bare bli større. Folk vil komme til å bo på veldig liten plass, og luften vil sannsynligvis ikke være spesielt ren. Bare det å ha lyset på vil være dyrt. Og det kommer til å være flere som bor alene. Flere vil flytte til byene for å få jobb fordi de ikke kan bo der de pleide på grunn av klimaet, og det fører ofte til en annen form for isolasjon. Vi blir eldre, og flere eldre bor alene, og det er for mange gamle til at det er pleiehjem til alle.

Kan du fortelle litt om Urban Village-prosjektet?
– Det var et offentlig prosjekt vi startet for 10 år siden som først og fremst handlet om hvordan vi kunne bygge grønnere. Det skulle bygges i tre i stedet for klimafiendtlige materialer. Treverk er holdbart og bærekraftig. Bor du omgitt av naturmaterialer, gir det høyere livskvalitet, for inneklimaet er bedre, og du finner en annen ro. For det andre bør boligene bli rimelige. Derfor var konstruksjonen inspirert av andelstanken. Ideen var at man skulle leie, men en del av leien ble brukt til å kjøpe andeler i boligen, slik at man med tiden ble medeier. I dag er det et stort problem at unge mennesker ikke klarer å komme inn på boligmarkedet, så vi fikk med oss finansfolk til utregningene, som vi deretter fikk validert. Det tredje var at livskvaliteten skulle være høy. Det skulle være mange fellesrom, felles aktiviteter, grønne miljøer og så videre. Prosjektet ble en kjempesuksess og har inspirert flere store bedrifter i tillegg til IKEA. Vi ser på oss selv som et foretak som vil sette fotavtrykk, og på en eller annen måte være med på å endre verden slik den ser ut i dag, slik at den forhåpentligvis er et bedre sted i morgen.

En fremtid som inkluderer mennesker

Og hva med boken Ideal Cities, hvorfor har dere laget den??
– Ideal Cities ble en oppfølging av Urban Village-prosjektet, hvor vi har studert eksempler på byggemetoder som man bruker forskjellige steder i verden. Den ble sendt til en rekke borgermestere rundt om i verden, og vi har flere ganger hatt C40-delegasjonen* på besøk. Mye av det vi gjør, er jo vanskelig å måle. Vi snakker vanligvis om at vi har direkte påvirkning – at vi faktisk kan gjøre noe sammen med IKEA – og så har vi en indirekte påvirkning, mer som ringer i vannet. I morgen kommer det for eksempel en del studenter hit. Sammen med dem har vi laget en konkurranse om hvordan en fremtidig regenerativ bedrift ser ut. Ingen av dem hadde hørt uttrykket før vi presenterte det, og nå kjenner 100 studenter til det. Kanskje går de ut og oppretter en regenerativ virksomhet når de er ferdig utdannet.

Tror du at dere kan utgjøre en forskjell med det dere gjør?
– Et prosjekt som vi går ut i mediene med, blir kanskje delt 700 ganger, og i mange land, og på den måten kan det nå millioner av mennesker. Det er selvfølgelig ikke slik at én artikkel endrer verden. Men hvis den snakkes om, tror vi at vi sår et frø. Vi vil også blande oss inn i samtaler, slik at vi kanskje kan pense dem inn i mer inspirerende retninger. Innen bolig og design er det nemlig mange dystopiske tanker. Det er visjoner om gamle menn som bor i glasshus til de er 400 år. Det er verken støv, kunst eller farger der, alt er bygget av glass, og menneskene går rundt i svarte dresser. Den myke delen av hjemmet er ikke så tydelig. For oss er det en viktig kamp å ta, for de som visualiserer fremtiden, ender ofte med å være dem som skaper den. Så det er viktig å lage bilder som folk kan kjenne seg igjen i, og det skal være en fremtid som inkluderer folk.

– Et hjem er like mye en følelse som det er et rom

Hvordan ser det perfekte hjemmet ut?
– For meg er det viktig å være omgitt av liv. Det betyr imidlertid ikke at det må være bråkete eller kaotisk, men at det inkluderer andre mennesker. For eksempel at det er butikker i nærheten der man er på hils med dem som jobber der. Vi bør verdsette det lokale. Nærvær og intimitet er viktig, alt trenger ikke være så globalt og stort. Jeg vil bo et sted hvor det er grønt, hvor det finnes lekeplasser og hvor jeg kjenner dem som bor i samme oppgang. Jeg liker at det er liv i rommene jeg beveger seg gjennom. En gang traff jeg kvinnen som laget den første Ikea-katalogen, og hun sa: «Ikea is the perfect example of the imperfect brand.» Det har festet seg hos meg, for det uperfekte hjemmet er det perfekte hjem.

– Det er ofte det uperfekte, det rotete, ting som ikke stemmer helt, som ikke er helt nye eller passer med resten, som gjør at det føles som et hjem. Et hjem er jo like mye en følelse som det er et rom. Den følelsen vekkes av å ha ting som ikke bare kan kjøpes med et klikk på Amazon. Et hjem er bare mulig hvis du bor i det og bruker det. Det er ikke noe du kan kjøpe deg til. Det uperfekte kan gjerne være et familiebilde hvor alle har øynene lukket eller en gammel pute eller et møbel du har arvet. Det er ting folk legger mer verdi i enn det man ser på katalogbilder. Det hender ofte, også hos IKEA, at det ikke er mennesker i bildene. Men det er jo det viktigste i et hjem, menneskene som bor der.