Røff og original leilighet i Berlin
Den anerkjente fotografen både bor og jobber i den gamle leiligheten i Berlin. Her fyller han rommene med unike møbler, kjente gjester og mye positivitet.
© Helenio Berbetta / Living Inside
Utvidet gjestfriheten
Den svenske fotografen Magnus Reed leide først den enorme leiligheten i Schöneberg i Berlin til seg selv og datteren for tre år siden. Men det tok ikke lang tid før han bestemte seg for å utvide gjestfriheten. 500 kvadratmeter fordelt på 11 rom er nok til å huse tre kontorer, møterom, et stort kjøkken, to fotostudioer og en privat del.
De gamle skiltbokstavene i gangen ble reddet fra en søppelkonteiner og har nå fast plass. Bøker og bilder er Magnus Reeds egne produksjoner.
Liker du vintagemøbler, vil du finne mange gode tips i vår sak om hva du bør se etter når du handler brukte skatter.
© Helenio Berbetta / Living Inside
Kjøkken som fellesområde
Kjøkkenet er ett av fellesområdene i den 500 kvadratmeter store leiligheten. Veggene ble skrapet frem under mange lag med maling, for å få frem historien som sitter i dem.
Deler av leiligheten leies også ut til fotografering og arrangementer. Da den svenske kronprinsessen Victoria skulle samle en rekke svenske kunstnere i Berlin, var det hit hun dro.
– Det er alltid noe som skjer her, for å si det sånn, sier Magnus. Han har jobbet som fotograf for H&M i ti år, og tatt bilder av storheter som Anna Nicole Smith og Pamela Anderson.
Hvis du skal til Berlin, bør du ta en titt på Bo Bedres storbyguide for våre beste reisetips.
© Helenio Berbetta / Living Inside
Med god hjelp
Hvem sa at kontor og bad i ett og samme rom ikke lot seg kombinere? Ikke Magnus Reed i hvert fall. Den smale arbeidspulten funker også som sminkebord. Også i dette rommet har Magnus jobbet for å få frem de gamle flisene på gulvet, snakk om dekor!
Trenger du inspirasjon til oppgradering av badet? Se om du finner noen ideer blant våre favoritter.
Da Magnus oppdaget leiligheten, var det lite som vitnet om fordums prakt i den en gang så staselige boligen fra før første verdenskrig. Magnus fikk hjelp av arkitektvennen sin og startet arbeidet.
– Vi tok oss god tid, og startet med å fjerne tepper og finne tilbake til tregulvene. Veggene ble strippet ned for å få frem historiene. Og vi erstattet lysbrytere i plast med autentiske varianter fra bygningsåret, forteller Magnus.
