I denne bygårdsleiligheten i Oslo teller hver minste detalj
Når Patrick Stangbye kommer hjem til leiligheten sin på Tøyen får han hvilepuls. Her er alt nøye kuratert og ingenting tilfeldig, akkurat slik han liker det.
AvMinimalistisk stil
Patrick Stangbyes leilighet på Tøyen står designmøblene plassert på rekke og rad i minimalistiske rom. Bøker ligger sirlig stablet i åpne hyller, kun brutt av små skulpturer og intervaller med luft. Leilighetens rundt 50 kvadratmeter fremstår romslige og svært ryddige, hjemmet er hva man vil kalle «på stell». Og nei, det er ikke til ære for fotografen.
– Det ser som regel ut sånn som dette. Jeg har ikke ryddet bort noe for anledningen, forteller Patrick.
Riktignok står det en sykkel og åtte par løpesko stuet unna på balkongen. Han er opptatt av trening og løper, langt.
– Men ellers dekker garderoben på soverommet og en hylle på kontoret oppbevaringen av det meste.
Det grå betonggulvet og de kalkmalte veggene i samme nyanse setter tonen for en helhetlige base. Den dekorative rammen over åpningen til kontoret, hvor Faye Toogoods Spade-stol fra Please Wait to be Seated skimtes, skal på sikt holde en 2 limegul glassfiberdør på plass.
I skinnet fra dagslyset trer spillet i de kalkmalte veggene nydelig frem og gjør bilder på veggene overflødige. Mot grå vegger og gulv fremstår Paustian-sofaen i grått trekk av Raf Simons for Kvadrat nærmest som en integrert del av arkitekturen, omringet av designskatter på rekke og rad: Ved siden av den originale PK22-stolen av Poul Kjærholm for E. Kold Christensen står to taburetter – Solvay av Jean Prouvé fra Vitra og en lavere utgave av Charlotte Perriand fra Cassina. I taket, en Mantis-pendel av Bernard Schottlander for Schottlander. I bakgrunnen står Ali Gallefoss' Frame-stol i valnøtt.
Betongbenken med understell i cortenstål er egentlig et utemøbel. Den rå, spartanske estetikken egner seg vel så fint inne, hvor møbelet får en nærmest skulpturell karakter. På benken, et håndlaget trefat av Fredrik Bull.
Det nette hjemmekontoret er blitt flittig brukt så langt i år, delikat innredet med Faye Toogoods Spade-stol og Egon Eiermanns skrivebord, begge fra Please Wait to be Seated. Linjene i understellet hentes nydelig opp av Daphine-bordlampen av Tommaso Cimini fra Lumina. Adamkrakken er fra Frama, og bokhyllen er fra Piet Hein Eeks kolleksjon for Ikea.
Den skulpturelle Frame-stolen er laget av Patricks venn, designer Ali Gallefoss.
Lagerhyllene fra Erfa Inventar bygger opp under den industrielle, funksjonelle forankringen, hvor en stor keramikkvase fra Ali Gallefoss myker opp linjene. På XL-bordet i eik fra Kristina Dam Studio står keramikk av Ragnhild Wik.
Patrick er opptatt av å kjøpe originale møbler så langt det lar seg gjøre – som Diamond-stolen av Harry Bertoia i 1952 fra Knoll.
Den dekorative veggen på kjøkkenet, designet av Patrick og bygget av venner i F5, fyller hjemmet med særpreg. De semitransparente flatene i polykarbonat slipper lys inn til oppholdsrommet, samtidig som sovesonen skjermes. Ikea-kjøkkenet i askefiner bryter lunt med de stramme, grå flatene, sammen med åpne hyller fra Frama.
Rundt kjøkkenbordet, laget av HeartOak-planker fra Dinesen med understell fra Frama, står en Adam-benk, også fra Frama, en krakk av Fredrik Bull og Standard-stoler av Jean Prouvé fra Vitra, samme designer og produsent bak Potence-lampen på veggen. Earthplantervasen er designet av Pettersen Hein fra A Part.
Eiffel-lampen fra Frama på soverommet lyser nydelig opp enten den er i bruk eller ei. I vinduskarmen, en skulptur av Ali Gallefoss.
Den spesialbyggede skilleveggen siler lyset fra soverommet videre gjennom til oppholdsrommet. Formspråket er et fint nikk til de originale vinduenes rektangulære form.
