© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Bli med inn i den unike loftsleiligheten på Grünerløkka

I en løkkabygård i Oslo har arkitekt Nikki Butenschøn skapt seg et spesielt hjem. Sjekk ut åtte meter under taket, jungel over peisen og stupebrett på kjøkkenet.

Jeg synes det er litt viktig at det er unikt, sier arkitekt, interiørarkitekt og møbeldesigner Nikki Butenschøn.

– Det er en skade.

Da han skulle bygge sin egen leilighet var det en god anledning til å utforske spesielle løsninger. Og for all del styre unna «klipp og lim».

– Du kan bli lei hvis du ser for mye av det samme. Hjemme hos meg selv må jeg gjøre ting som er litt sprekere og smartere, mener han.

Spisesonen ligger i forlengelsen av kjøkkenet, og er plassert i den delen av rommet med dobbel takhøyde. Sittebenken i eik har han designet selv, putene er fra puter.no. Stolene CH23 er fra Carl Hansen. Bildet Seven Years Later er av Espen Dietrichson. Bordplaten Loop fra Hay er belagt med Desktop – et to millimeter tykt linoleumsbelegg fra Forbo, som gir en mykere og lysere overflate. Gulvteppet er fra Kasthall.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Unik loftsleilighet

Vi befinner oss i en typisk løkkabygård fra slutten av 1800-tallet. Men inne hos Nikki er vi over på det atypiske. Det første som møter oss i entreen er en selvdesignet trapp, der den nederste halvparten er lukket og består i sin helthet av douglasgran, mens den øverste er en åpen og luftig stålkonstruksjon med tretrinn. Opake glassfelter er felt inn i spileveggen og sluser dagslyset fra soveromsvinduet inn i trapperommet.

Kjøkken og spiseplass ligger på samme plan. Og her snakker vi takhøyde. Det Nikki har forsaket av kvadrat har han fått igjen i kubikk. Om lag åtte meter må det være opp til mønet. Overlyset fra takvinduene bare forsterker luftigheten. Slike kvaliteter finner du ikke i dagens boligbyggeri, mener Nikki.

– Jeg vil ikke bo i et nybygg med betong, to førti under taket og garasje i kjelleren.

Peisen er laget i siporex og leca, montert på et stålchassis. Det hele er overflatebehandlet med finpuss. Monsteraens luftrøtter leter etter vann og mat, forgjeves.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Det ellers ubrukelige arealet mellom trappeløp og avsats er okkupert av små og store tropiske planter som hver bor i sin egen terrakottapotte.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Hengende hage

Åpenheten inviterer til å løfte blikket. For eksempel oppover langs den pussede peisen der noen underlige snorer dingler i hjørnet. Snorene er luftrøtter fra monsteraen som har eksplodert i etasjen over. Der oppe har Nikki anlagt en oase, en generøs sammenplanting av tropisk klorofyll. Det er ikke bare ham som trives med overlys.

Platen i heltre lerk rager 1,20 meter ut fra kjøkkenøya, og minner mer om et stupebrett enn en benkeplate. Vindusveggen er kledd i finer av lerk, kortveggen – og arbeidssonen på kjøkkenet – er kledd i sekskantede fliser fra Fagflis. Barstolene Lightwood er fra Maruni, glasspendlene Gregg fra Foscarini. Innfelte ledningskopper og downlights hører til systemet Storm, utviklet av One A.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Stupebrett-vibber på kjøkkenet

Blikket vandrer videre, helt til vi må blunke og gni oss i øynene. En benkeplate skyter ut fra kjøkkenøya. Platen svever over gulvet, uten støtteben av noe slag. Hva er dette for synsbedrag? Som all annen trolldom har også denne løsningen en naturlig forklaring. Topplaten hviler på en stålramme som fortsetter cirka én meter inn i kjøkkenøyas rammeverk, som igjen er skrudd fast i gulvet.

– Jeg har laget den litt for fagfeller. Noen ganger må jeg spørre «Vil du ikke vite hvordan den er laget?».

Kjøkkeninnredningen er selvbygd på skrog fra HTH. Frontene består av MDF og eikefiner, pigmentert og oljet med Rubio Monocoat. Bakplaten og benkeplaten er i kompaktlaminat. Bakplaten er gjennomhullet slik at avkappede rundstokkbiter kan flyttes på og danne fleksible hylleknekter. Kjøkkenkranen er fra Cea, vegglampen er en Serge Mouille.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Bordplaten fra Hay er blitt supplert med et linoleumsbelegg fra Forbo i fargen Mushroom. Materialet demper skarpe lyder når harde gjenstander settes på bordet. Fellow-kjelen i blankt krom er fra Bolina, mens den lysegule porselensvasen er fra Jossolini.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Startet med blanke ark

For å få til den doble takhøyden og alle de egendesignede løsningene, var det enklest å starte fra scratch. Derfor hadde Nikki sett seg ut en leilighet der det ikke var noe å ta hensyn til. Lik en jeger som river ut innvollene på et dyr han selv har skutt, gjøv Nikki løs på vegger og tak. Det var en grov jobb, der alt skulle vekk.

– Jeg gøttet den ned! Helt til mursteinen. Det var egentlig ikke planen å gå så heftig til verks. Men alt var så skeivt og innrøyka.

Både hjemmekontoret og gjesterommet er en del av den åpne romløsningen i annen etasjen. Oppbevaringsmodulene Woody Low er fra Hay.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

En langvarig prosess

Nikki bygget opp leiligheten igjen etappevis, over flere år, mens han selv teipet seg inne på et rom på loftet. Nå er han ferdig, og forhåpentligvis for godt. Han skal i hvert fall ikke forandre for frydens skyld.

– Jeg vil være tidløs og forsøker å unngå de mest nåtidige elementene, slikt som gjør at man vil pusse opp. For det at noe er trendy betyr også at det vil bli utrendy. Derfor er det viktigst å sørge for gode materialvalg.

Soverommet er plassert på den andre siden av spileveggen som delvis består av innfelt, frostet glass. Løsningen gir økt dagslys på soverommet, men kommer uten justeringsmuligheter. Sengetøyet er fra Myyk.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Trappeløpet er smalt, bare 130 centimeter, og krevde spesielle tilpasninger. Den nederste delen er bygget av gulvplanker av douglasgran, av Treverkstedet. Ståldelen er konstruert av Bolt. Spileveggen i granfiner med innfelte glassfelter låner dagslys fra soverommet på den andre siden.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Funksjonalitet vs estetikk

Men er det egentlig mulig å unngå løsninger som er «i tiden»?

– Jeg ville ikke valgt de heksagonflisene i dag. De var hot for seks år siden, og jeg følte at jeg snappet opp noe smart. Men så ble de så veldig trendy, og det får jeg litt hetta av. Samtidig er den oliventonen ganske mild, og fugen er i samme farge som flisen, slik at den ikke roper «hei!».

Nikki virker stolt over hva han har fått til. Men ikke stoltere enn at han kan innrømme at alt ikke er perfekt.

– Nei, da. Det er litt gi og ta. Skal man ha dagslys i trappa betyr det for eksempel at jeg også får lyset tilbake på den andre siden. Så i sommermånedene må jeg bruke sovemaske.

Litt spesielt, det også.

Badet er minimalistisk uten å være sterilt. Alle flater, inkludert badekaret, er belagt med håndpigmentert mikrosement. Også det gamle flisgulvet fikk denne behandlingen, etter først å ha blitt flytsparklet slik at fugene ikke lenger synes.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen

Krakken Cork er designet av Jasper Morrison fra Vitra.

© Foto: Inger Marie Grini / Styling: Line Dammen