Bli med inn i den unike loftsleiligheten på Grünerløkka

Unik loftsleilighet

Vi befinner oss i en typisk løkkabygård fra slutten av 1800-tallet. Men inne hos Nikki er vi over på det atypiske. Det første som møter oss i entreen er en selvdesignet trapp, der den nederste halvparten er lukket og består i sin helthet av douglasgran, mens den øverste er en åpen og luftig stålkonstruksjon med tretrinn. Opake glassfelter er felt inn i spileveggen og sluser dagslyset fra soveromsvinduet inn i trapperommet.

Kjøkken og spiseplass ligger på samme plan. Og her snakker vi takhøyde. Det Nikki har forsaket av kvadrat har han fått igjen i kubikk. Om lag åtte meter må det være opp til mønet. Overlyset fra takvinduene bare forsterker luftigheten. Slike kvaliteter finner du ikke i dagens boligbyggeri, mener Nikki.

– Jeg vil ikke bo i et nybygg med betong, to førti under taket og garasje i kjelleren.

Hengende hage

Åpenheten inviterer til å løfte blikket. For eksempel oppover langs den pussede peisen der noen underlige snorer dingler i hjørnet. Snorene er luftrøtter fra monsteraen som har eksplodert i etasjen over. Der oppe har Nikki anlagt en oase, en generøs sammenplanting av tropisk klorofyll. Det er ikke bare ham som trives med overlys.

Stupebrett-vibber på kjøkkenet

Blikket vandrer videre, helt til vi må blunke og gni oss i øynene. En benkeplate skyter ut fra kjøkkenøya. Platen svever over gulvet, uten støtteben av noe slag. Hva er dette for synsbedrag? Som all annen trolldom har også denne løsningen en naturlig forklaring. Topplaten hviler på en stålramme som fortsetter cirka én meter inn i kjøkkenøyas rammeverk, som igjen er skrudd fast i gulvet.

– Jeg har laget den litt for fagfeller. Noen ganger må jeg spørre «Vil du ikke vite hvordan den er laget?».

Startet med blanke ark

For å få til den doble takhøyden og alle de egendesignede løsningene, var det enklest å starte fra scratch. Derfor hadde Nikki sett seg ut en leilighet der det ikke var noe å ta hensyn til. Lik en jeger som river ut innvollene på et dyr han selv har skutt, gjøv Nikki løs på vegger og tak. Det var en grov jobb, der alt skulle vekk.

– Jeg gøttet den ned! Helt til mursteinen. Det var egentlig ikke planen å gå så heftig til verks. Men alt var så skeivt og innrøyka.

En langvarig prosess

Nikki bygget opp leiligheten igjen etappevis, over flere år, mens han selv teipet seg inne på et rom på loftet. Nå er han ferdig, og forhåpentligvis for godt. Han skal i hvert fall ikke forandre for frydens skyld.

– Jeg vil være tidløs og forsøker å unngå de mest nåtidige elementene, slikt som gjør at man vil pusse opp. For det at noe er trendy betyr også at det vil bli utrendy. Derfor er det viktigst å sørge for gode materialvalg.

Funksjonalitet vs estetikk

Men er det egentlig mulig å unngå løsninger som er «i tiden»?

– Jeg ville ikke valgt de heksagonflisene i dag. De var hot for seks år siden, og jeg følte at jeg snappet opp noe smart. Men så ble de så veldig trendy, og det får jeg litt hetta av. Samtidig er den oliventonen ganske mild, og fugen er i samme farge som flisen, slik at den ikke roper «hei!».

Nikki virker stolt over hva han har fått til. Men ikke stoltere enn at han kan innrømme at alt ikke er perfekt.

– Nei, da. Det er litt gi og ta. Skal man ha dagslys i trappa betyr det for eksempel at jeg også får lyset tilbake på den andre siden. Så i sommermånedene må jeg bruke sovemaske.

Litt spesielt, det også.