Bli med inn i den klassiske leiligheten - med beliggenhet på FNs verdensarvliste
Å være gift med en pilot innebærer at Ann Kristin er vant til å ha verden for sine føtter. Men selv de mest hardbarkede verdensborgere trenger et sted å komme hjem til - et sted med særpreg og personlighet.
Av
Ann Kristin og Clement har alltid flyttet mye, men etter fem år i Asia er det er Avignon som har blitt deres base.
Åpningen mellom stuene ble laget på 70-tallet og var opprinnelig helt uten lister da Ann Kristin og Clement flyttet inn. –Jeg gikk rundt i byen og tittet på listverk, og så tegnet jeg noe jeg syntes passet til bygningen fra 1890 og fikk en håndverker til å plassbygge det. Vi fikk også satt panel på dørene, som var helt flate, men i heltre og altfor god kvalitet til å kaste, sier Ann Kristin. Veggene i oppholdsrommene er malt i nyansen Milk Shake No 2044 fra Peintures 1825. Androgyne sidebord fra Menu, vintage krakk fra Thonet.
I stuen har Ann Kristin tegnet og fått bygget et oppbevaringsmøbel som fyller hele langveggen og runder hjørnet, hvor en radiatorskjuler er integrert med en design som ligner skuffer. Skapet midt i bildet skjuler tv-en. Møbelet er malt i en nyanse mørkere enn veggen, Torturelle No 1960 fra Peintures 1825. På skapet står Ann Kristins favorittlampe, Atollo fra Oluce. Den originale Togosofaen fra Ligne Roset har paret fått av hans mor, mens bordet og safaristolene i skinn er kjøpt på The Conran Shop i London. Bordet er designet av Barber & Osgerby i 2015 for Glas Italia, mens stolene er klassikere av Charles Pollock for Knoll fra 60-tallet
De tre meter høye vinduene blir nesten små i rommet, der høyden understrekes av gardiner fra tak til gulv. -Vinduene er originale, men bør byttes fordi treverket er på overtid. Men å få slike utsøkte detaljer i nye vinduer er vanskelig, så vi beholder dem, sier Ann Kristin.
Gulvet i oppholdsrommen er over hundre år gammel travertin – en type kalkstein som det er mye av
i området rundt Avignon – som Ann Kristin og Clement har fått slipt og rengjort. I stuen er det flere spor etter parets mange reiser, for eksempel bokstøttene i grønn marmor, som i 1926 var dørkarmer i fabrikkbygget som i dag huser Tate Britain. Skulpturen er av Volta for The Conran shop, inspirert av mannens favorittkunstner Alexander Calder.
Kjøkkenet var ikke større enn et typisk hybelkjøkken. –Det er ganske vanlig i gamle bygg her, men det var altfor lite for oss. Vi måtte ofre en av de store stuene, men har forsøkt å få det til å ligne mer på et oppholdsrom enn et kjøkken, sier Ann Kristin. Innredningen fra Schmidt går langs hele veggen og speiler oppbevaringsmøbelet i stuen. Frontene er flate og uten håndtak, og alt er ton-i-ton, inkludert benkeplaten i kompositt og kranen fra Bianco. Ovn, kjøleskap og vinskap er skjult i en høyskapvegg, bare vask og koketopp er synlig. I sprutsonen har Ann Kristin satt et stort speil fra The White Company, som tar oppmerksomheten bort fra koketoppen. – Når folk lurer på hvor kjøkkenet vårt er, da vet jeg at vi har lykkes, sier Ann Kristin. Bordlampen Pipistrello er designet i 1965 av den italienske arkitekten Gae Aulenti for Martinelli Luce; den er Clements favorittlampe. Spisebordet er fra Ferm Living, mens Cantilever-stolene av Mart Stam er antikke, de har paret arvet fra hans mor. De fire Cab-stolene av Mario Bellini for Cassina er også vintage og ble funnet på en bruktbutikk i Paris. -De er i fantastisk stand og var et kupp, sier Ann Kristin.
Veggpanelene, skapdørene og listverket har Ann Kristin tegnet etter inspirasjon fra bygg i nærområdet. Den beigerosa fargen er 242 Diva fra Flamant, som blir beroligende når alle vegger, tak og lister er malt. Ved sengen står nattbordet Androgyne sidetable fra Menu. Vegglampen er også fra Menu.
Eikeparketten i fiskebeinsmønster på soverommet er trolig original, det samme er vinduet som nesten går helt ned til gulvet og fremstår som en fransk balkong. Gardinene er valgt i en farge som matcher veggene.
At skapmodulen fra Montana fantes i en farge som er tilnærmet lik veggfargen, er et rent lykketreff. Skrivebordet er fra Gubi, med en vintage Eames-stol og Tolomeo-lampe.
I trappen er byggets historiske arkitektur også tydelig til stede, et inntrykk Ann Kristin ønsket å videreføre inne i egen leilighet.
Det er ikke naturlig lys på badet, og derfor ble det hvite fliser på veggene. -Ved å sette metroflisen på høykant øker vi den visuelle takhøyden i rommet, sier Ann Kristin. Servanten er fra Kvik, speilet fra House Doctor og armaturen fra Lussostone, bestilt fra England.
Badet er helt nytt fordi det gamle – som var fantastisk i rosa mosaikk – var slitent og gammeldags. Det eneste paret beholdt, er en dørlist i svart marmor som ble utgangspunkt for gulvet. Dusj og armaturer er fra Lussostone, bestilt fra England. I kanten av bildet synes døren som skjuler vaskemaskin og tørketrommel.
