Interiørdesignparet fikk fritt spillerom i huset på Voldsløkka i Oslo

– Vi ble kontaktet av huseieren for å hjelpe til med noen farger og flytte noen vegger, men endringene som ble gjort, var ganske ekstreme, forteller ekteparet Kvistad.

50-tallshuset på Voldsløkka i Oslo hadde blitt bygget på flere ganger. Det var et kladdete hus med blant annet en vinterhage fra 80-tallet. Interiørdesignparet planla alt på papiret før de satte i gang, men det var mange avgjørelser som ble forandret underveis.

– Etter hvert som vi jobbet med prosjektet, dukket det opp større behov enn nytt kjøkken og veggfarger. Det endte med at vi hevet taket og satte inn takvinduer, byttet isolasjon og la inn vannbåren varme. På den tiden vi jobbet med huset, var det byggestopp på Voldsløkka, så vi måtte jobbe innenfor de eksisterende rammene, forteller Astrid.

Hadde ingen begrensninger

Selv om det ser sånn ut, var det ikke en selvfølge at ekteparet skulle jobbe sammen med interiørdesign. Astrid Bakke Kvistad er utdannet klesdesigner og lærer, mens Ziemowit Kvistad har master i idrett og hotelliv – i tillegg til å være tidligere skosamler. De er selvlærte innen interiørdesign og henter inspirasjon fra hverandre. Og så kommer jo det store spørsmålet, hvordan er det egentlig mulig å jobbe så bra sammen?

– Først og fremst er vi kjempeforelsket i hverandre. Sammen leder vi prosjekter, designer interiør og lager veggtepper. Vi har ulike kvaliteter som gjør oss sterkere sammen. Astrid er veldig flink med farger, tekstiler og prosjektledelse, mens min styrke er å føle dynamikken i rommet og hvordan planløsningen skal være. Og jeg er flink til å finne møbler, både nye og brukte, forteller Ziemowit.

Astrids bakgrunn innen mote kom også til nytte da fargeskalaen i huset skulle settes.

– Vi har jobbet sammen med eieren tidligere på et par prosjekter, så vi fikk stor frihet når det gjaldt fargevalg. Vi hadde allerede funnet en flis til peisen i okergult som vi hadde drømt om å bruke i mange år. Vi ville bruke favorittfargen vår grønt, og i tillegg studerte jeg fargevalgene på klærne til eieren – det var noen fine farger som gikk igjen. Det endte med at vi gikk for støvete versjoner av oker, grønn og burgunder, forteller Astrid.

Huset har nydelige ton-i-ton farger med noen kontraster som gjør det til en spennende og gjennomarbeidet fargeskala. De var også så heldige at de ikke hadde noen begrensninger med hensyn til allerede eksisterende møbler.

– Det var ingenting som skulle passe inn. Alle møblene ble plassbygget eller kjøpt nytt eller brukt til huset. Vi kunne gå for fargekombinasjoner som vi er glade i, helt uten begrensninger, forteller Ziemowit.

Fargene beveger seg fra rom til rom

Selv om alt er estetisk vakkert, er det viktigste premisset for familien Kvistads arbeider at det skal være praktisk. Alt skal ha sin plass, og det skal være nøye gjennomtenkt hvordan man beveger seg i rommet. Flere av tekstilene er designet av Raf Simons for Kvadrat, og tanken er at alt, også tekstilene, skal passe til alle rom.

– Vi er opptatt av energi og hvordan ting oppleves. Det er for eksempel ingen dører i 1. etasje, men de ulike fargene og den fliselagte peisen gjør det til en deilig opplevelse å bevege seg fra rom til rom der fargene går fra oker og grønt til gult.

Kjøkkenet fra Hamran er laget i ask. Selv om kjøkkenløsningen ble tegnet før de kom inn i prosessen, har de tilført materialer, fliser og detaljer som skaper prikken over i-en.

– Kjøkkenøya er veldig interessant. Benkeplaten er i samme tre som skapene, og vi har brukt samme materiale som Dinesen-gulvet, så det ser ut som om kjøkkenøya vokser opp av gulvet, forklarer Ziemowit.

Parets signatur er den sterke fargeskalaen, og oppskriften på hvordan de gjør det er ikke akkurat enkel:

– Dette er ikke noe som kommer lett, men vi vet hva vi liker. Det viktigste er å teste alt. Vi har sikkert malt på åtte grønnfarger før vi fant den vi ville ha. Vi liker best å jobbe med Jotun, for det er enklere å treffe, men vi går ofte for ton-i-ton med én kontrastfarge. Ofte ender vi opp med noe gult, rødrosa, blått og grønt. Vi liker primærfarger, men at de er litt støvete eller «skitne», sier Astrid.

– Hør på kona, så går det fint, avslutter Ziemowit.