Julies smarte og bærekraftige hus kan demonteres og flyttes
Fremtidens arkitekttegnede hus skal selvfølgelig være bærekraftig, men hva betyr det egentlig? For arkitekt Julie Reinau handler det om å tegne fleksible typehus av holdbare materialer som kan resirkuleres, og som kan tilpasses ulike behov.
AvSolen kaster diagonale skygger på tregulvet og varmer opp steinen som på japansk vis fungerer som et trinn mellom nivåer i boligen. Det er ingenting ved atmosfæren eller detaljene som signaliserer at dette er et typehus.
Likevel er det et ord arkitekt Julie Reinau flere ganger bruker for å beskrive huset, som er en prototype på et konsept hun og ektemann og partner Mads Reinau har utviklet i over ti år. Outside In Housing kaller de det, og det er et typehus i den forstand at det er et byggesystem der huset konstrueres som en ramme, og deretter kan man begynne å jobbe med det innvendige.
Det er imidlertid ikke et prefabrikkert modulsystem, men et konsept som er tilpasset en spesifikk tomt og familien som skal bruke huset.
– For meg er Outside In Housing interessant, fordi det både handler om å skape arkitektur og rom, men også om å lage et system som kan leveres til tomta og installeres på fire–fem dager, sier Julie Reinau fra det solfylte atriet i prototypen, som i dag er familiens feriebolig.
Julie Reinau og ektefellen Mads har tegnet og bygget et hus som i prinsippet kan demonteres og flyttes.
De store glassfasadene gjør at husets uttrykk hele tiden endrer seg. Skumringstimen er en favoritt, da reflekterer vinduene de oransje og rosa tonene på himmelen. Stolene er Palisade Lounge Chairs fra Hay.
Kjøkkenet har Julie og Mads tegnet selv, og det er plassert i overgangen mellom stuen og den mer tilbaketrukne delen av huset. Når glassdørene skyves til side, går det nærmest i ett med uteplassen og det blir som å ha et utekjøkken. Kjøkkenfrontene er av douglasgran, og det sammen med den rolige, nakne bakveggen. Benkeplaten er av polert stål – en kontrast til de varme tonene i treverket.
Fra stuen har de utsikt til det gresskledde området foran huset og stranden som ligger nederst på eiendommen. Selv når glassdørene er lukket, gir de store vinduene en følelse av at du befinner deg utendørs.
Langs den ene siden av huset er det brukt douglasgran både på gulvet, veggene og taket. Det blir nesten som en boks og er en solid kontrast til alt det transparente. Julie har forsøkt å bruke så få kvadratmeter som mulig til ganger.
Når du sitter ved spisebordet, føles det nesten som å være ute, og skyvedørene kan åpnes på alle tre sider.
Fra det bakerste rommet kan man se gjennom huset og ut mot sjøen. Det er en liten nivåforskjell mellom rommet i midten og soverommene, og herfra skråner også taket litt, noe som er med på å skape en koselig hulestemning jo lenger bak i huset du kommer. Trappesteinen er inspirert av en japansk tradisjon med å bruke en grov stein som overgang mellom inne og ute.
Den lille gangen mellom kjøkkenet og et oppholdsrom skjuler et innebygget skap med kjøleskap, vaskemaskin, oppbevaringsplass og sikringsskap. Den lille nisjen i midten er flittig brukt, og der kan man sitte og følge med på hva som skjer både inne og ute.
Det er ingen dør ut til gangen, fordi de ønsket å skape en flyt mellom rommene. På sikt kan dette soverommet kanskje gjøres om til et arbeidsrom der man kan trekke seg tilbake, men likevel ha kontakt med resten av huset.
Tanken var opprinnelig at de bare skulle ha lys fra takvinduet på soverommet, men Julie valgte å gi rommet et høyt vindu som også fungerer som en dør.
Flisene på badet er laget av rester fra et selskap som produserte teglstein. Flere ulike farger var aktuelle da familien skulle planlegge interiøret. De endte opp med å velge en lys beige-rosa farge, fordi den endrer karakter avhengig av lyset, og den ga dem assosiasjoner til stranden utenfor. Den høye kanten gjør at det er unødvendig med dusjforheng, og den innebyggede hyllen er som et møbel i seg selv og sørger for at de ikke trenger flere elementer i rommet.
Sett fra hagen fremstår ferieboligen enkel og transparent, og man aner egentlig ikke hvor mye som foregår bak den lette fasaden. Arkitekturens linjer følger den langstrakte tomten, og den store glassbygningen inneholder rom etter rom. Det første som møter deg er et stort atrium, deretter et oppholdsrom og til slutt en korridor med glassfasade på den ene siden og inngang til soverom og bad på den andre.
De japansk-inspirerte elementene er som små, koselige bokser av tre, og de svarte veggene på baksiden av byggene er en fin kontrast til de mange åpne glassflatene.
