Arkitekttegnet hjem på Nesøya

Lys fra alle kanter

Størknede perler av kvae, små som sandkorn, fanger dagslyset og får veggene til å glitre svakt. Stryk hånden over plankene, og aromaen av hogst brer seg i rommet. Huset er fremdeles ferskt, men treverket har allerede passert caffè-latte-stadiet. Og mørkere skal det bli. De fleste som velger gulv eller panel av nåletre i dag tilsetter lut eller hvitpigment for å øke og bevare det lyse, jomfruelige preget. Det gjør ikke Heidi Tolo og Bjørn K. Haugland.

– Vi har lagt opp til at materialene skal eldes naturlig. Treet skal få lov til å mørkne. Huset for øvrig har så mye glass at vi ikke er redde for at det blir for mørkt her inne, sier Heidi.

Allrommet forsynes av dagslys fra alle sider, også fra et vindu i taket over kjøkkensonen. Koketopp, hyller og mer benkeplass er skjult bak skapdørene slik at rommet er lettere å holde ryddig. Spisestolene er fra Fritz Hansen, det samme er det tjue år gamle spisebordet. Pendlene er fra Ateljé Lyktan. Lenestolen Ox Chair, design Hans J. Wegner, Erik Jørgensen.

Vindu mot naturen

Bygningen fordeler seg over to etasjer. Den første består av en betongsokkel med tilstøtende biloppstillingsplass og atrium. Annen etasje krager utover sokkelen på den ene siden og rammer inn atriet på den andre. En svalgang løper langs hele husets langside mot hagen og videre på baksiden.

Men mot nord og sjøutsikten i øst, går det for det meste i glass, fra gulv til tak. Og slik trekkes omgivelsene inn i rommet; blandingsskogen i forkant, deretter sivet, den litt mudrete stranden, fugleskjærene i Vestfjorden, og til slutt åsene rundt hovedstaden i det fjerne.

Hold deg oppdatert på interiør her!

Stuevinduet er i praksis en vegg av glass som drar blikket ut og bringer lyset inn. Beboerne hadde med seg alle møblene fra sitt forrige hjem: Lenestolen Ox Chair av Wegner og Coronastolen av Volther er begge produsert av Erik Jørgensen. Sofa fra Cassina.

Peis i betong

– Vi har vært opptatt av kontraster og overganger. Nede er takhøyden under standard, nærmere 220. Men så åpner det seg altså når du kommer opp. Rommene er rangert -etter viktigheten. Dette er det store, rause rommet, forklarer Heidi.

Peisen fra Brunner utgjør et skulpturelt element i rommet. Med vannbåren gulvvarme tyr man til flammene mest for atmosfærens skyld. Gulvbordene i oljet douglasgran fra Dinesen er 30 centimeter brede og opptil seksten meter lange. Alt treverket sørger for å dempe romklangen i et interiør som for øvrig består av harde materialer som glass og betong.

Plassbygd arbeidsbenk

En fornemmelse som snart melder seg, er anledningen til å vandre. Huset fordeler seg over 180 kvm, en vanlig størrelse for en norsk enebolig, men mulighetene for å bevege seg rundt i huset synes uendelige. Du kan gå i ring i første etasje, og i åttetall i andre. Dessuten kan du flanere langs svalgangene på utsiden, ut på terrassen, rundt peisen, inn igjen. Og så videre. Men poenget er ikke å legge ut på langtur i tøfler.

– Jeg er ikke så glad i trange rom der man stopper opp. Det handler mer om ikke å stoppe bevegelsen, og at energien skal få flyte fritt, sier Heidi.

En nøktern, men funksjonell arbeidsbenk løper langs hele glassveggen mot atriet, og ender i en sitteplass. I enden av korridoren skimtes en glassdør som leder ut til svalgangen på baksiden av huset.

Åpen løsning på soverommet

I enden av allrommet smalner det til, det kjennes liksom mer privat nå, og to trinn leder opp til master bedroom. Her er vi tilbake til minimumshøyde igjen, og det blir intimt og lunt. Nivåforskjellene bidrar til å skape ulike romopplevelser, selv om materialbruken er konsekvent.

Sengen er plassert midt i rommet, og vender mot utsikten.
En nisje i gavlen gjør jobben som nattbord. Garderoben er plassert i bakkant, og kan nås fra begge sider av sengen. Selv på soverommet kan man gå i ring.

Tegnet badet selv

Huset er også tuftet på rasjonelle prinsipper – særlig når det kommer til energibruk. Ett av kriteriene var nemlig å anvende ny teknologi for å gjøre huset energiøkonomisk, uten å kaste kvaliteter som lys, luft og utsyn på båten. Men de tekniske løsningene er skjult for øyet, med mindre du finner veien ned til maskinrommet med bergvarmeanlegget i kjelleren, eller klatrer opp trappestigen til taket for å inspisere solfangerne og solcellepanelene. Det trengs sjelden.

Via mobilen kan beboerne (les: Bjørn) sjekke om alt er på stell og hvor mye strøm huset har generert. En overskyet vinterdag er produksjonen ingenting å hovere over. Men et solfylt sommerdøgn gir opptil 50 kilowatt-timer. Da er huset et kraftverk som leverer strøm tilbake til nettet.

Flere bad som oser av luksus.

Baderomsinnredningen er tegnet av Heidi selv og produsert av Buskerud Spesialinnredning. Servanter fra Duravit, armatur fra Vola.

Badekaret er nedfelt i gulvet og lar den mattslipte glassveggen forsyne rommet med bløtt dagslys.

Inne, men ute i trappen

Gulvet i trapperommet er belagt med grus, og gjør at rommet oppleves som noe mellom inne og ute. Maleriet er fra Kina, der familien har bodd en periode.

Garderobe i fokus

Garderoben er plassert utenpå kjernen i første etasje. Innerst til høyre anes et fleksirom, som brukes til filmkvelder eller av overnattingsgjester.

Soner på badet

Badet i første etasje er stykket opp i soner. Toalett til venstre, dusj til høyre og servant i midten. Douglasgran i himlingen tilfører varme og gjør akustikken mer behagelig.

Hus som gløder i mørket

I den blå timen, når alt utendørs går i svart, forvandles huset til en lysende lanterne, vakkert! Eneboligen på Nesøya i Asker er tegnet av Lund Hagem Arkitekter, og sto ferdig i 2016.