Begrenset areal – maksimalt personlig

Den åpne aksen fra kjøkken til stue gir både oversikt og romfølelse, mens den doble takhøyden gir utsikt også fra galleriet i annen etasje. Kjøkkenets generøse takhøyde understrekes av de lange, svarte ledningene som ender i pendelen Caravaggio fra Lightyears.

– Vi har forsøkt å lage rom i rommet. Derfor har vi redusert størrelsen her, sier Philip Kvalbein Hauge.

Han sitter ved kjøkkenbordet. Veggene rundt ham er kledd i kryssfiner. Det er ikke stort mer enn to meter opp til himlingen, kledd i furufiner, den også.

Mer kjøkkeninspirasjon her!

– Det blir som å gå inn i en gapahuk. Her er det lunt og intimt.

Han reiser seg fra den plassbygde benken, og befinner seg liksom et helt annet sted:

– Plutselig har du ikke noe tak over deg lenger. Det er nesten som å være ute! Det gir en følelse av åpenhet her, og av beskyttelse der, forklarer Philip.

Se en annen bolig med lur, spesialbygd benk på kjøkkenet.

Inngangspartiet er markert gjennom materialbruken: De lyse vertikale spilene i oljet eik utgjør en tydelig kontrast til de fjellblåbeisede, horisontale granplankene.

I kjøkkenets gangsone er takhøyden dobbel. Nesten seks meter må det være. Overgangen fra det trange til det luftige er slående.

Her kan du se et annet luftig, norsk hus.

Følelsen av mye luft skyldes selvfølgelig også det digre glassfeltet som sender dagslyset inn på kjøkkenet og videre til stuesonen lenger inn. Og vel så viktig: omgivelsene utenfor blir en del av romopplevelsen.

– Huset er tegnet spesielt med tanke på å trekke inn bjørketrærne. De påvirker alle rommene, og gjør at vi får årstidene inn, sier Eva Louise Korsøen.

Se flere inspirerende boliger – meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Philip og Eva bodde sammen og jobbet sammen. Hva var vel mer naturlig enn at de også tegnet sitt eget hus sammen?

Tilbake i 2013 kom de over en tomt på Kronstad i Bergen. Egentlig dreide det seg om en hage som hørte til det gamle huset i enden av gaten.

Tomten var flat, men smal, og ikke et sted man kunne smelle opp et hvilket som helst ferdighus. Skulle dette fungere, måtte bygningen tilpasses den trange situasjonen.

Derfor vender huset ryggen – en vindusløs gavlvegg – mot gamlehuset, og åpner seg mot hagen og de gamle bjørkene.

Skapveggen mellom kjøkken og stue er delt i underskap og overskap med en finerkledd oppbevaringsnisje eller pyntehylle i midten. Den stråkledde dagsengen utgjør selve gulvet i det såkalte tatami-rommet til høyre. Rommet brukes blant annet som lekestue, hvilerom og gjesterom.

Husets trapesform er avledet av tomtens, og smalner gradvis mot nordvest. Ellers er det hele enkelt løst: To etasjer, fire vegger, ingen utstikk eller innhugg.

Til å være enebolig er størrelsen beskjeden, bare 100 kvadratmeter boareal. Der de fleste ville ha maksimert graden av utnytting, valgte Philip og Eva å knipe inn på dimensjonene.

De kunne ha bygget tjue prosent større, ifølge Philip. Men nedskaleringen av bygningsmassen ga dem større uterom, lavere kostnader og mindre energiforbruk.

Som om det ikke var nok, forsaket de ytterligere åtte kvadratmeter boareal da de altså doblet takhøyden inne på kjøkkenet.

– Vi ønsket å ha gode rom, og heller færre rom.Hva skulle vi med enda et? Vi har jo tatami-rommet, sier Philip.

Trapperomet er plassert sentralt i huset, med stue og kjøkken på hver sin side. Vinduet i tatami-rommet er plassert i flukt med mattene, og forteller at huset er tegnet innenfra og ut.

Arkitektparets fascinasjon for japansk estetikk er sporbar overalt i huset, men kommer aller tydeligst til uttrykk i denne avskjermede, opphøyede delen av stuen.

Tatami er en tradisjonell, japansk matte av rishalmstrå, bygd inn i en treramme for stabilitetens skyld. Her er rammen hevet tjue centimeter over gulvflaten, som en slags dagseng. Effekten ligner den vi opplevde rundt kjøkkenbordet.

– Ved å heve matten over gulvet blir det lavere under taket, og da blir det litt som å komme inn i en hule, sier Eva.

Bli med til et ekte japansk hjem!

Tatami-rommet utgjør en avskjermet sone, men er like fullt tilknyttet allrommet. Tekstilet på veggen er kjøpt i Tokyo på 90-tallet, og viser det japanske symbolet Ensō – i dette tilfellet en halvåpen sirkel, malt i én bevegelse.

Dette rommet i rommet kunne sikkert anspore en til å innta lotusstilling, nippe til grønn te med hint av umami og søke en intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet.

Se Skandinavia møte Japan i kontorene til Kinfolk.

I praksis er det et sted der Jakob på sju ofte tar med seg vennene for å lese, spille og bygge lego.

– Slik kan man trekke seg litt tilbake, samtidig som man er sammen.

– Det er veldig japansk, det, hvordan funksjonene flyter over i hverandre, mener Philip.

Den ene stueveggen er kledd med liggende furupanel, som en varm kontrast til den ellers kjølige materialbruken. Skinnsofaen er designet av Knut Sæter for Vatne på 60-tallet. Gulvteppet er fra Nanimarquina, mens sofabordene Bowl er designet av Andreas Engesvik, Oslo for Fogia, alt fra TiT Art & Design.

Tatami-rommet henger sammen med stuen, som igjen er forbundet til kjøkkenet, som videre er linket til trappen og utkikksposten i andre etasje.

– Det er en liten enebolig, men en svær treroms.

Den bratte trappestigen på barnerommet forbinder gjestesengen og lekeplattformen til venstre med Jacobs foretrukne seng oppe til høyre.

Se flere inspirerende løsninger for barnerommet her.

Soverommet i andre etasje er sparsomt, men interessant innredet. Ved fotenden av sengen: en velbrukt høvelbenk, Flos-lampen Taccia fra TiT Art & Design, og et maleri av Trudi Jaeger.

Les også: 16 tips til et freshere soverom.

Det kliniske preget som fremkalles av soverommets nakne, hvite vegger, balanseres av furugulvet og furuhimlingens lune lød og organiske mønster. Skammelen Sol er av Andreas Engesvik, Oslo for LK Hjelle.