Det er ikke bare et rosa, det er et knallrosa juletre med kuler fra hele verden som slår an en utradisjonell tone hos kunstner Kigge Mai Hvid. I dette hjemmet blir julen feiret i harmoni med naturen, og tradisjonene har en personlig vri.
– I år er det bare oss og to av guttene våre – og det er vi faktisk litt glade for. Det eneste dumme er at vår eldste sønn, Thais, og hans fantastiske kone ikke kommer hjem i år. Men det gjør ikke så mye, for vi har nylig vært sammen med dem i Hongkong, der de bor. I stedet gjør vi dem nærværende ved å ta noen av deres tradisjoner med i julefeiringen vår, sier Kigge, som har valgt å bringe det asiatiske inn ved å dekke julebordet på et lavt salongbord og sitte på puter på gulvet.
– Treet er inspirert av julefeiringen i Hongkongs fantastiske kjøpesentre, og på duken er det trykket planter som jeg samlet da vi var der.
I den 100 kvadratmeter store leiligheten som hun deler med ektemannen Carsten Mai, er naturen og familien vevet inn i julefortellingen. I likhet med de botaniske kunstverkene hennes ligger det en kompleksitet, dype røtter og et budskap under det umiddelbart visuelle og vakre. I flere tiår har Kigge vært engasjert i bærekraftig design og innovasjon, og etter at hun gikk av som direktør for organisasjonen «Index: Design to Improve Life», har hun fokusert på botanisk mangfold og kommunisert budskapet gjennom kunsten sin.
Et lett og feminint uttrykk
I 2018 etablerte hun JA Studio, og for tiden arbeider hun med et prosjekt for Mary Elizabeths Hospital, en ny del av det danske Rigshospitalet. Verket er donert av Barnekreftforeningen og er laget i samarbeid med et fond som skal sikre kreftsyke barn og deres familier tilgang til natur. Andre aktuelle samarbeid inkluderer et stort verk til en ny landbruksskole og en planteparade sammen med kunstner Maria Viftrup for Statens Kunstfond.
– Å forstå naturen og formidle den gjennom kunsten er det som, i tillegg til familien min, opptar meg mest. Planteverdenen er en uendelig kilde til kunnskap og skjønnhet, og for meg også de viktigste materialene mine. Det finnes 350 000 blomstrende planter i verden. En femtedel av dem er utrydningstruet på grunn av menneskene. For meg er det ufattelig at vi lar dette skje. Hvis vi ikke kan endre adferd for plantenes skyld, bør vi gjøre det for vår egen. Det er tross alt plantene som lager oksygen, absorberer karbondioksid, gir oss medisiner, mat, klær og brensel.
Til tross for det alvorlige bakteppet og paradokset i at vi både ødelegger og er avhengige av naturen, er uttrykket hennes lett og feminint. Med tørkede stilker, falmede pasteller og lyse toner spirer verkene hennes av håp og fornyelse. Et par av dem, som er laget til ektemannen, står hjemme hos dem selv, og de blir brukt i juledekorasjonene.
Som en kontrast til plantenes naturlige farger har hun malt veggene i tre ulike farger som hun har blandet selv. Motspillet fortsetter på bordet, der årets juleduk og servietter er dekorert med trykte blader i samme farge som veggene og glassene, og dekorasjonen er en installasjon av friske planter og ranunkler. Noen år bruker familien mye tid på pyntingen og planleggingen, mens andre år blir det gjort på et blunk.
– Det kommer an på hva vi ellers gjør. I år har vi ikke rukket å pynte i gangen eller på balkongen fordi vi nettopp har kommet hjem fra Hongkong, forklarer hun. Men uansett hvor mye eller lite hun pynter, betyr høytiden mye, og hun husker godt barndomsjulen i Skagen. Som den julaftenen da storebror Mikkel fikk mandelen og dyttet den bort til henne. Turene på stranden og den endeløse ventingen mens de voksne laget middag.
– Men det var også morsomt, for pappa var med på kjøkkenet, noe han, for å være ærlig, sjelden var. Der var han nesten bare når han kunne bruke de store knivene. Og så – magien da han endelig tente lysene på treet og åpnet døren! Treet var enormt og hadde tusen lys. Jeg elsker julen, fordi vi alltid er sammen med familien, og når vi ikke er det, reiser vi ofte ut i verden sammen. Samtidig er julen melankolsk, fordi den minner meg om dem som ikke lenger er her.
Pynter med friske planter
I dag er det Carsten som står for julemiddagen, og menyen er tradisjonell. Når hun tar frem kassen med julepynt, er det et gjensyn med en stor samling julekuler som minner om reiser rundt hele verden. Vanligvis henger kulene som en installasjon i vinduet ut mot balkongen og blir der til våren, men i år har hun brukt noen av dem på treet. Sammen med en nisse i tre som hun har fått av designeren Klaus Samsøe, et lite broderi laget av svigermor og dekorasjonene Carsten pleier å lage på balkongen, inngangsdøren og i entreen, er kulene deres kjæreste julepynt.
– Ellers så pynter vi med planter. Helst friske. Så bordet i julen er ikke tradisjonelt. Jeg prøver å holde det friskt, for på denne tiden av året lengter jeg virkelig etter våren. Jeg er ute i naturen hele året, dyrker hagen og samler materialer hele tiden. Det betyr at når jeg får en idé, har jeg sannsynligvis allerede mye jeg kan bruke i verkstedet. Og hvis det er noe jeg trenger, har jeg tilgang til store mengder materialer bare en sykkeltur unna.