Stuene ligger ut mot gaten. © Einar Aslaksen

Rosa eleganse på Lillehammer

Midt i byen, på toppen av en bratt bakke, lokker en vakker hvit sveitservilla fra 1889. Forbi et stakittgjerde, opp ett trinn og inn en glassdør, og du ønskes velkommen til familien Høstmælingens fargerike.

Hanne Høstmælingen jobber med barn og ungdom, Johan er tekstforfatter. Det merkes i interiøret, for det er noe ungdommelig friskt og lekent over de lyse, store værelsene i den gamle villaen.

Leke her gjør også parets tre barn, for huset er bygget slik at en fint kan løpe gjennom rommene i første etasje, fortsette opp til annen hvor fem store soverom, et bad og et vaskerom omkranser den brede, gammeldagse trappen.

I 1919 kjøpte fylkeslege Andresen på Lillehammer, som var Johans oldefar, huset på haugen. Etter det bodde Johans grandtante der frem til Johan overtok. Huset har med andre ord vært i familiens eie siden 1919.

– Jeg har mange gode minner fra besøkene hos grandtante, forteller Johan. – Så da vi fikk muligheten til å kjøpe stedet, slo vi til. – Det var mange som ristet på hodet da vi fortalte det, sier Hanne. De hadde akkurat bodd seg inn i leiligheten sin, eldstegutten Elias var ett år og Hanne studerte. Dessuten var huset ikke annet enn et kråkeslott, trekkfullt og forfallent.

Men med en stor porsjon ungdommelig overmot, en hang til gode systemer og en handy far gjennomførte de husprosjektet. – Vi har lært masse underveis og er glade for valget vi tok: Dette er et hus å bli gammel i.

Hanne og Johan overtok huset i mai 1999. Da var det ikke gjort noe der siden midten av 60-tallet. Det blåste friskt gjennom vinduene, kjøkkenet måtte rives for det var råte helt ned til grunnen, plankebord var morkne og hagen et villnis.

– I åtte måneder gravde vi, støpte, fjernet gulvbelegg og spiker, skiftet vinduer, og dører, malte tak og vegger, la nytt panel og slipte gulv. Hanne trekker pusten. – I tillegg pusset vi opp to bad.

Kjelleren var parets bopel de første to årene. Av annen etasje laget de fire leiligheter som de leide ut for å finansiere husprosjektet. I 2001 overtok de annen etasje og i 2005 startet runde nummer to med oppussing. Først ut var stuen, så fulgte kjøkkenet, spisestuen og soverommet. Våren 2008 ble barneværelsene oppgradert.

– Vi ønsket å holde en enkel stil i stuene, forteller Hanne. Ingen overmøblering, alt skulle ha sin plass og sin funksjon. Som basisfarge valgte vi hvitt som reflekterer lyset, det gjør alt blidt, hvitt skinner på et vis. Skinnet skyldes nok også at både tak, panel, gulv og listverk ble malt helblankt.

Skinner gjør også bordlampene fra Kartell hvor prismene sprer lyset som en vifte med fargebrytninger. Kontrastfarger skaper spenning i interiøret, og Hanne valgt svart ispedd rosa punkter.

Ett av punktene er den rosa veggen i stuen. – Veggen er helt klart vågal, men vi synes at den er forfriskende. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, bortsett fra en som mente at den var i
overkant feminin. Da svarte Johan at stuen vår bare er for menn som er trygge på egen seksualitet … Stuens hovedmøbel, sjeselongen, ble også trukket om i et sjokkrosa stoff.

– Det hele balanseres med den brune sofaen og den antikke skjenken. Det er spennende å blande gammelt og nytt, det skaper en god atmosfære og slik beholdes sjarmen i det gamle huset. Jeg lar alltid dørene mellom rommene være åpne, noe som gir en følelse av å være velkommen, at huset omfavner en.

Hanne valgte samme grafiske design på stoffet, tapetene i stuene og på kjøkkenet. Bare fargene skiller og er tilpasset de enkelte værelsene. Slik henger alt sammen og skaper helhet. – Det er fascinerende å se hvor stor forskjell farger utgjør, sier Hanne. – Du skal se nøye etter før du oppdager at tapetet i stuen og kjøkkenet er det samme.

Kjøkkenet vender ut mot hagen, og store vinduer slipper inn mye lys. Innredningen er fra HTH med glatte, hvite fronter. Hanne og Johan valgte brede skap og skuffer, fordi det har en visuelt forstørrende virkning , dessuten er det praktisk. De valgte også en arbeidsbenk uten overskap som gir et lyst og åpent uttrykk. Veggen vis à vis er utnyttet til det fulle med skap fra gulv til tak.

Annen etasje har form som en åttekantet sirkel, og barneværelsene danner den ene halvsirkelen. Værelsene har to dører – én ut i gangen og én til rommet ved siden av – slik kan barna lett besøke hverandre.

Foreldresoverommet, som har et eget omkledningsrom, er husets mest fornemme. Her finnes en barokk stol trukket med silkestoff og kantet med sølv, Designer Guild-tapet lyses opp av lekre lamper fra Kartell. Kronen på verket er den svarte, staselige lysekronen. Den var utgangspunktet for rommets stil, deretter ble tapetet valgt.

For at soverommet og omkledningsrommet skulle henge sammen fikk gardinen i omkledningsrommet samme mønster som tapetet på soverommet.

– Neste prosjekt er badet, sier Hanne, men først skal vi gjøre noe med skuret i hagen. Kanskje blir det en redskapsbod? Eller et lysthus hvor vi kan nyte synet av hengebjørka og de vakre staudene?
Vi er nok heldige som ikke ser jobben som kreves, bare mulighetene.