10 typiske Marimekko-mønstre

Marimekko feirer 60 år med å åpne ny butikk i Bogstadveien i oktober. Men hva har den urfinske designbedriften gjort for å holde koken på designfronten siden 1951?

Et av verdens mest ikoniske blomstermønstre er Maija Isolas Unikko-mønster fra 1964. Unikko er valmue på finsk, og Isolas versjon av blomsten minnet ikke mye om de søte blomstermønstrene fra 1950-tallet. Hun fremhevet de karakteristiske trekkene ved valmuen (uregelmessige kronblader, sorte frøkapsler og lyse kjernen), og skapte selve signaturprintet til Marimekko.
Som vanlig hos Marimekko fantes de i flere
fargekombinasjoner slik at alle kunne finne sin favoritt.
Unikko ble relansert på 90-tallet, og kommer i mange ulike fargekombinasjoner.

Kaivo (brønn) ble til samme år av samme designer som Unikko. Maija Isolas strenge grafiske mønster ble til etter designeren hadde sluppet en bøtte ned i en brønn (her snakker vi virkelig gamledager), og så hvordan vannringene formet seg på overflaten.
De store mønstrene og sterke fargene Marimekko introduserte til boligen, var noe helt nytt da det kom. De mange ulike fargekombinasjonene gjorde det mulig å skape et eget uttrykk.
Marimekko klarte det få andre hadde klart: Å skape noe som føltes unikt og personlig, men som var masseprodusert.

De mettede 70-tallsfargene kunne tilhørt dagens retro trendpalett, men mønsteret Indus ble designet allerede i 1953. Vuokko Eskolin-Nurmesniemi ble fascinert av de fyldige fargene fra kulturer i Tibet og India, og skapte dette tidløse mønsteret.

Mønsteret Napakettu inneholder noen av de samme fargene som 50-tallsprintet Indus, men er en ny design fra 2011. Napakettu betyr fjellrev, og reven kan vi så vidt se i det rikholdige og folkloristiske mønsteret. Designeren Aino-Maija Metsola har tolket et gammelt eventyr, og folklorestilen er helt i tråd med årets innredningstrender.

Marimekko er opptatt av å speile det finske, og lokal natur er et gjennomgangstema i printene deres. Mønsteret Lumimarja (snøbær) fra 2004 har tatt utgangspunkt i en ekte snøbærbusk, men de røde og rosa bærene er malt på. Designeren heter Erja Hirvi.

Maisema (landskap) består av et rutemønster tegnet opp med fargeblyant. Det skal forestille et landskap, og inspirasjonen er den finske naturen. Fujiwo Ishimoto designet mønsteret i 1982, og dette er ett av ti print i serien.

Et annet trykk som er nytt i år, er Vattenblänk av Astrid Sylwan. Her kommer naturen nok en gang inn i motivet. Serien består av print av tre abstrakte malerier.

Blomstermønsteret Siirtolapuutarha er et fyrverkeri av urban natur. Designeren Maija Louekari ble inspirert av offentlige blomsterbed og hager som er presset inn mellom hus og veier i byen. Imellom de fargesterke blomstene skimter vi fotgjengerfelt og et systematisk kaos som ofte regjerer i storbyene.

(tildeling)

Räsymatto betyr fillerye, og er den enkle inspirasjonen til dette motivet fra 2009. Her har designer Maija Louekari gitt et tradisjonelt, nordisk produkt nytt innhold. Det viser at nye ideer kan oppstå uten å gå på bekostning av det opprinnelige.

I 1975 ble dette barneprintet designet av Katsuji Wakisaka. Med tydelige former og primærfarger ville man fange de minste barnas oppmerksomhet - en tankegang i barnedesign som lever helt frem til i dag.