- Litt rock and roll blandet med bestemorstil

Å komme inn i leiligheten til Linn Rosnes på Fagerborg i Oslo er som å tre inn i en hule. Gulvet er dekket av svart marmor med hvite tegninger, tak og vegger er mørkmalte. Den dunkle gangen leder deg frem til kjøkkenet, der lyset kommer inn; fra den hvitmalte stuen, fra vinduene, fra den store speilveggen over ­kjøkkenbenken.

– Jeg hadde en overordnet idé om det landlige, forteller arkitekt Linn Rosnes.

– Dette er et rolig nabolag, og fordi leiligheten har direkte utgang til hagen, har den dette preget.

Det stemmer, alt sammen. Fagerborg i Oslo er som en rolig småby, et steinkast fra travle gater.

– Allerede før jeg flyttet inn, så jeg for meg å kunne gå fra hagen med støvler og en blomsterbukett i hendene direkte inn på kjøkkenet. Men også ha Paris/New York-følelsen. Den symbiosen ønsket jeg.

Men hvor begynner egentlig planleggingen av innsiden av en leilighet? For Linn var det med materialene.

– Jeg ville jobbe med materialer som er robuste og varige, og som tåler at jeg går inn med støvler. At de får en patina som vil gjøre dem vakre. Jeg var også litt lei av å være forsiktig med et dyrt kjøkken … Jeg ville ha et kjøkken som tåler et hakk. Gode bruksmaterialer som gir frihet og som gir gode rom.

På kjøkkenet var det viktigst for Linn å ha en åpen løsning mellom kjøkken og stue, å skape et allrom med store fellesarealer og få og tidløse materialer. I stedet for en flislagt eller malt vegg over kjøkkenbenken, valgte hun et heldekkende speil. I tillegg til umiddelbar wow-faktor og en stor dose «glam», forstørrer hun på denne måten romfølelsen ytterligere og reflekterer lyset som kastes mellom veggene. Fint og smart. Vinn-vinn, der altså.

Linn ønsket materialer som jobber med tiden, som endrer seg i takt med det de blir utsatt for.

– Hvor deilig er det ikke med et gammelt tregulv eller trebord? Det er patina og natur. Fordi marmor er mykt, får det riper, og det formes med tid og bruk – som gamle trapper i Italia, hvor du ser mange har gått før deg. Et hjem er i stadig bevegelse og endring, og det må man også planlegge for.

Leiligheten Linn overtok hadde den originale planløsningen fra 1920, og var i ganske dårlig forfatning – så hun slapp å ta stilling til tidligere eiers valg. Det måtte bare gjøres på nytt.

Hun flyttet kjøkkenet bort fra der hvor hovedsoverommet ligger i dag, og bygget opp et nytt – i ett materiale.

– Det var ikke bare viktig for meg å velge et materiale som tåler tiden, men å velge ett materiale – det får formen tydelig frem og kjøkkenet blir som et objekt i rommet.

Med ombyggingen fikk hun et stort allrom, som hun synes er viktigere enn å ha store soverom. Et annet grep var å fremheve kontrasten mellom det mørke og det lyse, noe som ble bakgrunnen for hovedgrepet i leiligheten.

– Jeg synes variasjon og kontraster i materialer er interessant; i form av harde flater mot myke, kalde farger mot varme, hvordan lyset faller inn i rommet – som i stuen hvor det bader rommet fra gulv til vegger, og forsterker inntrykket av rommets karakter.

Kontrasten mellom den mørke gangen og kjøkkenet til den kritthvite stuen er stor. I stuen ble planløsningen endret ved å bryte bæreveggen slik at spisestue og kjøkken nå er et allrom. Under karnappet er det bygget en dagseng med skap. Rundt bordet står Syver-stoler av Arne Jacobsen fra Firtz Hansen som Linn fikk i 20-årsgave. Hyllene er fra Montana og bordet fra MBJ Design i Sverige.

Kjøkkenet er forbundet med gangen gjennom både materiale og farge. Også badet har noe av den samme materialbruken.

– Jeg ville gjerne ha samme flis, både for å gjøre det enkelt og for å ha en rød tråd gjennom leiligheten, sier hun, og reflekterer over valgene.

– Gulvet i leiligheten ble bedre enn jeg hadde tenkt. Da jeg først fikk levert steinen var den helt feil, så jeg måtte bytte. Og det fikk jeg lov til. Dette var i 2003, før marmor ble populært, så dette var nybrottsarbeid. Jeg fikk faktisk oversendt bilder rett fra marmorbruddet, og kunne plukke ut de blokkene jeg ville ha. Så gulvet er jeg veldig glad i. Det er litt rock and roll. Jeg tenker at jeg på en måte har et maleri på gulvet.

– Kjøkkenet tegnet jeg selv. Jeg fikk det bygget i heltre eik og behandlet overflaten med Osmo-olje som trekker inn i treverket slik at trestrukturen fortsatt er synlig, forteller Linn. Det svarte marmorgulvet, som også går igjen i gangen og på badet, er med sine mange tegninger nesten som et kunstverk å regne. I tillegg er materialet valgt for sine tidløse, foranderlige kvaliteter.

– Gangen og kjøkkeninnredningen ble svart, stuen helt lys. Gangen har ingen naturlig lyskilde, og det er noe utrolig lunt og hyggelig med å ha den så mørk. Og så skjer det noe når man maler taket også, sier hun.

På samme måte som på kjøkkenet, var hovedideen på badet å holde seg til få materialer: marmor og stål. På badet arbeidet Linn med å få mest ut av plassen, og ha en stil som blander gammelt og nytt.

– Jeg tenkte at jeg ville lage et bad som får en til å tenke at man er på besøk hos bestemor, sier hun.

Vaskene til badet har hun tegnet selv og fått laget på fabrikken til Stenprosjekt. De svarte armaturene er fra Vola, mens badekaret og den tilhørende armaturen er bestilt fra The Cast Iron Bath Company.

Den svarte marmoren er også tatt igjen i dusjsonen, mens de øvrige baderomsveggene er malt hvite. Kontrasten er igjen stor mellom det lyse badet og den mørke gangen utenfor. Armaturene er fra Vola.

Soverommet var opprinnelig større, men Linn prioriterte å få et litt større bad og heller utvide det. Hun har imidlertid utnyttet plassen på soverommet godt ved å bygge skap rundt hele sengen. Det lille skrivebordet er fra Gervasoni.