- Jeg kan få litt panikk av å ha for mange ting

Jonas Ravlo Stokke liker å omgi seg med ting som heller er tegnet av designervennene enn av ham selv.

© Inger Marie Grini

Jonas Ravlo Stokke bor på Briskeby i Oslo med sin kone Silje og to døtre. Familien flyttet nylig inn i bygården fra 1928, som er i nyklassisistisk stil, tegnet av Kristofer Lange. Etter et par års husjakt, falt de for denne leilighetens praktiske planløsning og byggets arkitektur.

Hva er god design?

– Bra design handler om å skape verdi og om empati. Designeren må sette seg inn i brukerens behov og ønsker, og svaret er ofte varige verdier: Gode materialer og uttrykk som ikke er for mye «nå». Det som varer lenge vil du knytte deg til og bare bli mer og mer glad i.

Hvorfor designer du?

– Jeg elsker selve arbeidet, det kreative og komplekse. Og jeg liker å sette meg inn i problemstillinger, og kan gå og tenke på et prosjekt døgnet rundt. Variasjonen i arbeidet passer meg godt – jeg kan jobbe med en trestol en dag og en innsjekkingsskranke en annen. I bunn og grunn handler design om å forbedre, skape noe nytt, bringe oss videre ... og det er det jeg tenker på når jeg tillater meg å være ublu.

© Inger Marie Grini

De fleste møblene og lampene i leiligheten har vært med paret i mange år, og er blitt flyttet fra leilighet til leilighet. Deriblant den knallgrønne USM Haller-hyllen som nå har fått plass i stuen og lampen Blom, designet av Andreas Engesvik for Fontana Arte.

Lounge-stolen fra Vitra, designet av Charles & Ray Eames, var i sin tid en stor investering, men var verdt pengene og har holdt seg like fin etter mange år. To illustrasjoner av Frauke Stegmann og et portrett av kona Silje og storesøsteren, malt av Oscar Reynert Olsen, står klare til å henges opp. Korkbollen er også fra Vitra.

Hvorfor er design viktig?

– Design kan gi enorme ringvirkninger. Både i et miljø- og ressursperspektiv, men også i et kulturelt og estetisk perspektiv. «Myke» verdier som fokus på detaljer, sensitiv materialbruk, og ikke minst omtanke for brukeren, spiller stor rolle. Det avgjør hva slags forhold som skapes mellom deg og produktet, som igjen påvirker om du kaster det i søpla når det går i stykker eller du går lei, eller om det repareres og tas vare på.

Hvordan velger du ting til ditt eget hjem?

– Det må være funksjonelt og noe vi trenger. Jeg kan få litt panikk av å ha for mange ting. En av favorittsyslene mine er å rydde i boden, få full oversikt, og selge unna ting som ikke brukes.

© Inger Marie Grini

På soverommet er klær og annet skjult bak en halvvegg. Ellers er det minimalistisk innredet, og har fin sikt innover i leiligheten. Pleddet er designet av vennen Andreas Engesvik.

Glasserien er prototyper fra et uferdig prosjekt med Øystein Austad og Frost Produkt, og er kun i bruk en sjelden, sjelden gang.

Har du et favorittmøbel eller -objekt?

– Spisebordet Trapèze, tegnet av Jean Prouvé for Vitra, er jeg ekstra glad i. Den litt uvanlige, lange og smale formen gjør at det ikke passer inn over alt, men det er stort uten å være digert. Mange tror det blir for smalt, men det er veldig hyggelig å spise ved det. Og så minner det meg om monolitten fra filmen 2001: En romodyssé. Det er spektakulært, særlig understellet. Og så er jeg glad i objektene jeg har fått av designervenner.

Hvor er ditt favorittsted i leiligheten?

– Soverommet. Det er et godt rom. Klær og andre ting er skjult bak en vegg, så det er kun seng, en stol og nattbord. Doble dører leder ut til stuen og videre til kjøkkenet, så man kan ligge i sengen og se gjennom leiligheten. Det er fint.

© Inger Marie Grini

I vinduskarmen står skrinet Lens Box, designet av designervennen Thomas Jenkins for Hay, sammen med en miniatyr av Jasper Morrisons Monopod-stol fra Vitra.

Det store maleriet av norske Ragna Bley står fint til Chair One med betongfot, designet av Konstantin Grcic for Magis.

Bor du med egen design?

– Objekter jeg har med hjem forsvinner ofte ut igjen. Kanskje fordi jeg føler meg ferdig med dem etter en lang prosess. Det ligger en slags utladning i prosjekter, og det føles naturlig – at de kommer fra meg, og så skal de over til noen andre, ut i verden.