En miks av gammelt og nytt ble til drømmeleiligheten på Majorstuen

Leiligheten til Anna og Henriette er på 127 kvadratmeter og ligger i øverste etasje i en klassisk bygård på Majorstuen i Oslo. Bygget fra 1918 står på byantikvarens gule liste, en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og -miljøer i hovedstaden. Beliggenheten i fjerde etasje gir passe avstand til aktiviteten på gateplan, og sørger for stillhet og ikke minst, god utsikt. Henriette og Anna falt for det lyse Dinesen-gulvet og betongveggen som strekker seg gjennom­ den gamle bygårdsleiligheten. Safari­stolen designet av Kaare Klint produseres av Carl Hansen & Søn, og er arvet etter Annas farfar. Kunstverket er signert Christian Houge.

Rikelig med dagslys, åpne arealer og et nydelig Dinesen-gulv som prikken over i-en: Anna og Henriette tvilte aldri på at det var akkurat her, på toppen av en gammel bygård på Majorstuen i Oslo, de skulle bo.

– Den gode magefølelsen kom med en gang vi trådte inn i leiligheten, forteller de to.

Paret, som er glad i å lage mat for venner og familie, falt for det store rommet som inkluderer kjøkken, stor spiseplass og stue. De ønsket seg en sosial leilighet, og den åpne løsningen har gjort at de har fått plass til et stort spisebord med plass til 16 personer, og hvor den som står på kjøkkenet alltid er inkludert i moroa.

Den åpne kjøkkenløsningen gir god plass til det store bordet, et bruktfunn med plass til 16 personer. I enden står stolen Soft Pad designet av Charles og Ray Eames for Vitra, mens pendelen Rock er av Diesel for Foscarini. Bildet over kommoden­ er av Peter Nagel.

De gjorde ikke annet enn å male veggene før de flyttet inn, materialvalgene og planløsningen var akkurat slik de ville ha det. En betongvegg går gjennom hele leiligheten og står i fin kontrast til det lyse tregulvet og resten av de hvite flatene. Rammene var dermed perfekte for at parets mange kunstverk og designmøbler skulle komme til sin rett. Komfort er viktig for paret, som har investert i en Nebula Nine-seng omgjort til sofa, designet av Diesel for Moroso. Over henger to verk av Sverre Schyberg Olsen.

– Møblene våre er en god blanding av nytt, brukt og arvet. Møblene vi har kjøpt brukt er stort sett fra lauritz.com. Den totale tiden vi har tilbrakt der tør vi ikke tenke på en gang ... Men der finner man objekter som ikke er nyproduserte, og som til og med ikke blir produsert lenger.

De to er opptatt av varighet, og velger heller få møbler i god kvalitet fremfor nye funn. Historie er også viktig. På veggen henger Charles og Ray Eames' Splint, en fotstøtte laget til soldater som ble skadet under andre verdenskrig. Bildet er av Sveinung Iversen, mens spisestuestolene er funnet brukt.

– Det er kanskje en klisjé, men at ting betyr noe for oss og har hatt et liv, synes vi er viktig for å skape et hjem. Vi har flere bilder, møbler og objekter som vi har
arvet, og det er dem vi er aller mest glad i.

Et av disse er en brun Safari-stol designet av danske Kaare Klint. Stolen tilhørte Annas farfar, og Anna har lekt i den helt siden hun var liten. Hun fikk et enda tettere forhold til møbelet da farfaren etter hvert som hun ble eldre kjøpte en bok til henne om danske designmøbler. Paret ble derfor veldig rørt da farfaren overrakte dem stolen i bryllupsgave. Høye, smale vinduer gir plenty med dagslys. PK-stolene i canvas er designet av Poul Kjærholm for E. Kold Christensen­, og produseres i dag av Fritz Hansen.

Det skarpe blikket for estetikk har de begge nærmest fått inn med morsmelken. Anna kommer fra en familie full av kunstnere og arkitekter, mens Henriette er oppvokst i et svært kunst- og kulturinteressert hjem. Veggene er kledd med utvalgte silketrykk, malerier, tegninger og fotografier, en blanding av gaver og arbeider de har kjøpt selv. Hyller er fylt til randen av bøker. Ved siden av Kaare Klints Safari-stol står bordet Bowl fra Mater, mens bildet er et trykk fra Non-Format.

– Vi blir glade av å omgi oss med kunst. Vi er ikke opptatt av at det vi har på veggene skal passe sammen, kriteriet er heller at vi begge skal synes det er fint og at det gir oss en god følelse, sier de.

De to er lite opptatt av trender. Tidløshet og varighet er de viktigste kriteriene for tingene som får innpass i deres hjem.

– Et tips er å ta noen runder med seg selv. Er dette noe jeg kommer til å like godt om ti år? Kommer kvaliteten på dette objektet til å vare? Blir det finere med årene? Det blir fort dyrt og lite miljøvennlig om man slavisk følger trender, rådgir paret. Kaare Klints safari-stol har fått plass også på soverommet, hvor store balkongdører i glass sørger for en luftig og delikat atmosfære.

Selv om estetikken rangerer høyt hos Henriette og Anna, er de opptatt av at hjemmet også skal være komfortabelt. Hangen til lange morgener med en bok eller en avis krevde en myk, stor sofa, en investering de aldri har angret på.

– Et godt hjem må tåle å bli brukt, og det er fint at det ser ut som noen bor der. Et hakk i gulvet etter en fest velger vi å se på som et godt minne. Arbeidsrommet er en videreføring av materialbruken i resten av leiligheten, med lyse toner i kombinasjon med tre og mørkebrunt lær. Rommet brukes både til hjemmekontor, tegnestue og andre kreative­ prosjekter. Den skulpturelle stolen i art deco-stil er et bruktfunn.