Et gledelig møte
Hadde hytta vært en person, ville du nok trukket litt overbærende på smilebåndet. Se, der står han, med ryggen til de andre og blikket vendt mot knauser og trær, liksom fortapt i sin kjærlighet til naturen. Han må være en nordboer. En mer veltilpasset type ville jo oppført seg motsatt; snudd seg fra det ville og uregjerlige, og heller åpnet seg mot sine naboer og forbipasserende langs veien. Tjänare!
Smarte justeringer
Derfor fikk hytta en forside og en bakside, der forsiden overveiende består av glass, og vender mot det ubebygde. Fasaden mot veien og naboene er mer lukket. Grepet er forsterket ved at himlingen skråner svakt oppover. Mens takhøyden er knappe 2,4 meter langs nordveggen, er den godt og vel 2,6 meter langs sydveggen. Slik opplever man at rommene åpner seg mot uterommet, og naturen føles tett på selv når man beveger seg rundt innendørs. Da er nabohusene fort glemt.
En personlig forbindelse
Om tomtens definerte kvaliteter var utslagsgivende for hyttas utforming, har også lokal byggeskikk vært ledende for valg av materialer, mener arkitekten. Hun er selv oppvokst på den svenske vestkysten, og har landskapet under huden.
– Jeg føler meg veldig tett forbundet med havet og naturen her. De golde klippene og husene som står ute i dette miljøet er en stor inspirasjon i det arkitektoniske arbeidet mitt. I de fleste av prosjektene mine prøver jeg å gjenfinne den lokale tradisjonen for trebyggeri, og flette det inn i min mer moderne tilnærming til arkitektur, sier Sara.
"For meg er lyset den viktigste faktoren i et rom"
Til tross for sin åpenbare orientering mot furutrær, lyng og granitt, har ikke hytta helt forsømt sin bakside. Badet og gjesterommene lagt mot nord, og alle har hvert sitt høyreiste vindu. Når dørene får stå åpne til allrommet, kommer dagslyset fra begge kanter.
– For meg er lyset den viktigste faktoren i et rom, og jeg bestreber meg på at et rom skal ha lysinfall fra flere retninger, sier arkitekten.
Åpenheten mellom rommene bidrar dessuten til at hyttas 110 kvadratmeter virker enda flere. Og når glassdørene skyves fra, og innegulv og utegulv går ut på det samme, kan man lett ta seg i å lure: Hvor er det hytta egentlig slutter og naturen begynner?