Ta en titt på feriehuset som nærmest smelter inn i berget
Arkitekt Sara Lunneryd tegnet en hytte som vender seg vekk fra naboene og menger seg heller med granitt og furuskog. Se det imponerende resultatet her.
AvEt gledelig møte
Hadde hytta vært en person, ville du nok trukket litt overbærende på smilebåndet. Se, der står han, med ryggen til de andre og blikket vendt mot knauser og trær, liksom fortapt i sin kjærlighet til naturen. Han må være en nordboer. En mer veltilpasset type ville jo oppført seg motsatt; snudd seg fra det ville og uregjerlige, og heller åpnet seg mot sine naboer og forbipasserende langs veien. Tjänare!
Paletten innendørs er overveiende blek. Noen svarte elementer står for kontrastene: vindusprofilene, spisebordet Base fra Muuto og lysskinnen i taket. Pærene E27 og pendelen Unfold er også fra Muuto. Stålrørsstolene Cesca ble designet av Marcel Breuer i 1928, og har for lengst bevist sin klassikerstatus. Vasen er fra Georg Jensen.
Hyttas vegger og himling er kledd i hvitoljet kryssfiner. Materialet ivaretar det naturlige preget, men er diskré nok til ikke å konkurrere med utsikten.
Interiøret er rolig og stramt, hvilket gjør at de få objekter som får synes trer tydelig frem.
For å unngå mylder og rot som tar opp kampen om oppmerksomheten, er alt av løsøre skjult bak lukkede fronter. Stolen i forgrunnen er funnet brukt.
Stueseksjonen ligger i hyttas sørvestre hjørne. Langs kortveggen er det tydelig at himlingen skråner oppover mot utsikten. Sofaen er fra Ikea, krukken fra Kristina Dam og LTR-sidebordet av Charles og Ray Eames fra Vitra
Hovedsoverommet er også vendt mot tomtens viktigste attraksjon: naturen.
Skyvedører er litt mer tungvint å håndtere enn slagdører, men gir større mulighet for å skape åpenhet mellom rommene. Det gjør at sommerhuset føles større enn kvadratmeterne skulle tilsi.
Vegger og gulv er flislagt, men også på badet er kryssfineren hentet inn for å skape sammenheng. Vaskemaskinen er gjemt under vasken slik at den ikke forkludrer det sobre helhetsinntrykket.
Sommerhuset vender sin langstrakte, glassfylte fasade mot syd, mot den karrige kystvegetasjonen ved Grebbestad, rett på andre siden av svenskegrensen i retning Gøteborg.
Plattingen møter knausene omtrent som sjøen møter svabergene. Slik gir hytta inntrykk av å ville forenes med sine omgivelser.
Atkomsten er fra hyttas bakside, fasaden som vender mot nabohusene og veien på nordsiden. Rause vinduer bidrar like fullt til gjennomlys i hytta.
