© Foto: Birgitta Wolfgang

Sommerhuset slipper naturen inn på vakkert vis med vinduer fra gulv til tak

I Maria Berntsens kasseformede sommerhus er livet orientert mot solens gang over himmelen og refleksene fra innsjøen.

Store vinduer

Det ga seg selv at huset ikke kunne ha vanlige vinduer. For virkelig å utnytte dagslyset – og det takknemlige fraværet av naboer – ble digre glasspaneler et naturlig valg. Derfor fremstår bygningen som noe funkispioneren Mies van der Rohe kunne ha tegnet; en rektangulær struktur med glass fra gulv til tak.

Sommerhuset ligger med ryggen inntil en skrent, og åpner seg mot plenen og Buresø, en liten innsjø nordvest for København. Med vegger kledd i sedertre og sedum på taket blir huset et diskré skue utenfra. Innenfra blir rommene fylt av omgivelsene: tett bladverk, lysende himmel og glitrende vann.

Maria beskriver tomten de overtok som uryddig. Det nye huset ble lagt inntil en liten skråning, med løvtrær på den ene siden og gress på den andre.

© Foto: Birgitta Wolfgang

"Det var essensielt å finne ut av hvordan lyset ellers skulle bringes inn"

Vi befinner oss ved sjøens sørvestre bredde, hvilket betyr morgensol. Utover dagen vandrer solen på baksiden av huset, og forsvinner over skrenten om kvelden. Derfor er bygget først og fremst orientert mot det indirekte lyset fra vannet. Maria hadde sterke ønsker for hvordan tomtens kvaliteter skulle utnyttes, og samarbeidet tett med arkitekt Mette Lange i utformingen.

– Ettersom vi bare har direkte lys om morgenen var det essensielt å finne ut av hvordan lyset ellers skulle bringes inn, sier Maria.

Allrommet blir opplyst fra morgen til kveld, takket være store vindusfelter som er taktisk plassert etter solens gang på himmelen. Nivåforskjellen mellom fellesrommet og de private rommene følger terrengets helning samtidig som den markerer et skifte mellom rommenes funksjon.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Med utsikt fra terrassen

Hytta vender på en måte ryggen mot syd, samtidig som det jo var nettopp lyset de ville ha inn i stuen. Derfor ble det satt inn et digert vindu mot en bakenforliggende terrasse. Som bonus kan man nå sitte på denne avskjermede terrassen og se gjennom hytta og ut på vannet.

– Slik fikk vi gjennomlys, og opplevelsen av å sitte midt i naturen. I tillegg har vi det markante overlyset, forteller Maria.

For å få maksimalt ut av lyset som nærmest strømmer inn fra alle kanter, er både vegger og himling malt hvitt, mens furugulvet er hvitoljet.

– På den måten er det blitt et superlyst hus, selv om hele bygget ligger på bakkeplan.

Mesteparten av husets langside består av glass. Slik inviteres naturen inn i allrommet. Det solide trebordet er omkranset av wienerstoler. Det har vært viktig for Maria å innrede med gamle møbler for å få litt historie inn i et ellers nytt hus.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Åpningen mot terrassen på baksiden av huset sørger for at dagslyset fra syd gjennomstrømmer huset. Den bærende søylen består av en avbarket trestamme og bringer noe upolert og organisk inn i det ellers stramme huset.

© Foto: Birgitta Wolfgang

På det runde sofabordet fra Zanotta står en liten bordlampe fra belysningsserien som Maria har designet for Rosendahl. Peisen er bygget i murstein for å gi tyngde og taktilitet til interiøret.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Smart oppdeling

Huset fordeler seg over to nivåer i det svakt skrånende terrenget. Tre trappetrinn skiller de to nivåene. Øverst, inntil skrenten, finner vi soverommene og badet. Her ligger også den ene terrassen, som er skjermet på alle kanter, men har himmelen som tak.

På laveste nivå finner vi allrommet, med kjøkken, langbord og stue. Den østvendte terrassen befinner seg på den andre siden av kjøkkenet, og er derfor visuelt atskilt fra interiøret. Her sitter man i le, også for regnet. Men et vindusfelt i taket sluser inn overlys, også her.

Alle vinduene er ikke enorme. Det avlange vinduet over kjøkkenbenken er plassert slik at Maria kan følge med om gjester nærmer seg fra skrenten utenfor. Dessuten har hun en mulighet til å titte ut på vannet, også mens hun lager mat.

© Foto: Birgitta Wolfgang

En oppløftende effekt

Som tidligere arkitekturstudent og praktiserende produktdesigner er Maria særlig følsom overfor sine omgivelser. Når hun trer inn i et rom, kjenner hun fort hvordan rommet påvirker henne fysisk og mentalt.

– Når du er i et rom kan du føle deg trygg og du kan føle deg løftet. Men du kan også føle deg trykket. Hver gang vi, også hjemme i vår egen leilighet, har fått nye vinduer eller dører, har jeg opplevd hvordan rommene har åpnet seg. Det er ikke bare utsikten, men også at rommet ganske enkelt er blitt mer vennlig.

Også baderommet er vel forsynt med naturlig lys. Det avlange vinduet gjør at man kan se ut på naturen mens man står i dusjen.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Tett på natur

Maria spekulerer i om det er dypt, nedarvede instinkter som utspiller seg, og at den modernistiske arkitekturen hun har valgt som ramme for sin fritid svarer godt til vår iboende natur.

– Det ligger kanskje i oss som mennesker at vi skal kunne orientere oss, at det finnes flere fluktveier. Det er liksom naturlig for oss å være ute. Vi er jo alltid trygge i naturen og dras mot den. Den er helende for oss. Men den gode følelsen som naturen gir oss kan vi også få innendørs, så lenge det er åpent og godt belyst. Slike rom gjør oss rolige, og vi trives bedre.

Terrassen på baksiden er bygget mellom skrenten og huset, og ligger således i le for vinden.

© Foto: Birgitta Wolfgang
© Foto: Birgitta Wolfgang
© Foto: Birgitta Wolfgang

Smart design

Men dagslyset varer ikke gjennom hele døgnet. Når mørket senker seg over trærne, buskene og den vesle innsjøen, gjelder det å kompensere. Da bruker Maria sin egen design.

– Lanternene som jeg har designet skaper rom og dybde i mørket. De danner på en måte ulike, lysende soner som man blir invitert inn i.

Slik har Maria skapt et sommerhus som om åpner seg mot naturen og lyset om dagen, men som om natten rommer små, lysende soner som får mørket til å virke imøtekommende og trygt.

Sommerhuset ved Buresø, nord for København, har en streng, geometrisk form, men ligger lavt i terrenget og gjør derfor lite ut av seg. Med kledning i sedertre og sedumbeplantet tak synes huset å underordne seg sine naturlige omgivelser. Huset er tegnet av arkitekt Mette Lange.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Maria Berntsen hadde tidligere ikke noe forhold til Buresøen. Men da hun og mannen hennes ved et tilfelle oppsøkte stedet og kjørte rundt sjøen, forstod de at dette var stedet de ønsket å være. Da de fant tomten, slo de til.

© Foto: Birgitta Wolfgang

Vannliljene ved bredden av innsjøen danner en naturlig forlengelse av hagen.

© Foto: Birgitta Wolfgang