Denne langstrakte hyttas form maksimerer utsikten mot Sirdalsheiene

Den langstrakte hytta viser at Norges urkledning også har sin plass i samtidsarkitekturen.

En spiss vinkel titter opp av snømassene. Den skarpe, geometriske formen skiller seg tydelig ut blant avrundede Sirdalsheier. Rett forfra kan du ta hytta for å være en enkel koie, en jakthytte kanskje. Noen stavtak til siden, og du må justere inntrykket. Hytta er bare tre og en halvmeter bred, men over 20 meter lang.

Markant form

– Den langstrakte formen er et resultat av ønsket om å maksimere utsikten og utnytte plassen best mulig, sier arkitekt Ådne Trodahl.

– Du får en sovedel som er atskilt sonen du oppholder deg i. Det ville du ikke fått til med en mer kvadratisk form.

Plass til å samle mange

Proporsjonene kan minne om dem til et skip. Men også interiøret er preget av maritim tenkning.

– Hytta er planlagt som en båt. Du har funksjonsveggen med hyller og settekasser, og så er det på en måte små kahytter innover fra hovedrommet.

Hyttelivet leves for det meste i hovedrommet. Her er det også stort nok til at mange mennesker kan samles samtidig. Ved å trekke bordet ut på gulvet, smette inn to ekstra bordplater, og snu det i hyttas lengderetning – inntil sittebenken som løper langs vinduet – kan familien ha opptil fjorten mennesker til bords.

Sammenhengende soner

Det er alltid kort avstand til nærmeste vindu, og dermed heller ingen rene transportarealer som har en tendens til å ligge brakk. I utgangspunktet finnes det ingen avlukkede rom. Alle soner henger sammen med hverandre, men kan avstenges med skyvedører. Fire i alt.

– Slik får du fem rom som kan fungere som ett. På den måten er alt i bruk til enhver tid, sier Trodahl.

Full oversikt

Mesteparten av tiden står skyvedøren mellom allrommet og kahyttene åpen. Da opplever man hytta i hele sin langstrakthet.

– En morsom kvalitet er at du kan se gjennom hele hytta på langs, mener arkitekten.

Naturen trekkes inn

Selv om hytta er smal, kjennes det aldri trangt. De store, karmløse vinduene drar stadig blikket ut. Mot pistrete fjellbjørker, fyldige fonner og en og annen eksponert knaus. Ettersom vi befinner oss i et landskapsvernområde, der vill natur skal ha forrang, er det langt mellom hyttene. Noen vei finnes ikke. Hit kommer man med båt eller fjellstøvler om sommeren, og snøskuter eller ski om vinteren.

Norges urkledning skaper et unikt uttrykk

Fra skisporet fremstår hytta som minimalistisk og renskåren, og derfor kan du bli litt i stuss over å oppdage ytterpanelets uregelmessige form. Plankene vrir og bukter seg bortover veggene. Er ikke villmarkspanel uløselig knyttet til smårutete vinduer og torv på taket? Til tettpakkede hyttefelt og middelmådige temaparker?

– Dette er Norges urkledning, benyttet på samme måte som på 1600-tallet. Du bruker hele stokken, til og med barken kan du se rester av. Kanskje er det ikke så raffinert eller forfinet, men det skaper et ærlig og naturlig spill i fasaden der hvert eneste bord er forskjellig, sier Trodahl.

Tradisjonell kledning

Panelet består med andre ord av både kjerneved og yteved. Kjerneveden er kjent for å være mer kompakt og motstandsdyktig mot råte enn den mer porøse yteveden, og derfor er plankene i sin helhet behandlet med miljøvennlig impregnering.

Gjennomgående naturtoner

For arkitekten var hytteprosjektet også en materialoppgave. Hele hytta skulle være i furu, fra tak og ytterkledning til interiør. Og det skulle synes. Det er ikke gjort noen forsøk på å tone ned furupreget med lasur eller beis.

Paletten er gjennomgående holdt i typiske naturtoner. De spesialsydde sofaputene langs kortveggen og de løse sitteputene langs vindusveggen er trukket i grå ull. Skifergulvet i entreen har anstrøk av rust. Det mest fargesprakende innslaget er et obligatorisk åkle, vevd av mormor, med islett av rosa, rødt og oransje.

Forskjellige uttrykk

Slik blir furuas dominans aldri utfordret. Likevel blir det ikke ensartet her inne, mener arkitekten:

– Det er morsomt å se hvor mange ulike uttrykk du kan få av ett og samme råstoff; alle ulike raffineringene av treet, fra stokker – som står på tvers – til gulvplankene og platene av kryssfiner, sier arkitekten.

– Dette prosjektet viser på en måte hele tverrsnittet av et furutre.