Kjære leser,

Hjemmesiden vår støtter dessverre ikke Internet Explorer 11. Får å få den beste opplevelsen på hjemmesiden og av vårt innhold, vil vi be deg om å bruke Edge, Chrome, Safari, eller andre, nyere browsere.

Med vennlig hilsen,
BO BEDRE

Denne langstrakte hyttas form maksimerer utsikten mot Sirdalsheiene

Hyttas stramme og moderne arkitektur blir myk og ru med tradisjonell kledning.

© Niklas Hart - Den langstrakte hytta ligger på haugen som et strandet skip. Den spisse profilen avtegner seg tydelig i det avrundede landskapet som preger Sirdalsheiene. Hele hytta er kledd i såkalt villmarkspanel, der nesten hele stokken er utnyttet og svinnet minimalt. Entreen er plassert omtrent midt på hytta. Hovedrommet er på venstre hånd, mens soveromsfløyen er til høyre.

Den langstrakte hytta viser at Norges urkledning også har sin plass i samtidsarkitekturen.

En spiss vinkel titter opp av snømassene. Den skarpe, geometriske formen skiller seg tydelig ut blant avrundede Sirdalsheier. Rett forfra kan du ta hytta for å være en enkel koie, en jakthytte kanskje. Noen stavtak til siden, og du må justere inntrykket. Hytta er bare tre og en halvmeter bred, men over 20 meter lang.

© Niklas Hart - Hytta er tegnet av Ådne Trodahl fra det familiedrevne arkitektkontoret Trodahl arkitekter, basert i Sandnes og med avdeling i København.

© Niklas Hart - Målet var å få mest mulig utsikt og å utnytte de 75 kvadratmeterne mest mulig. Løsningen ligger i hyttas avlange form.

Markant form

– Den langstrakte formen er et resultat av ønsket om å maksimere utsikten og utnytte plassen best mulig, sier arkitekt Ådne Trodahl.

– Du får en sovedel som er atskilt sonen du oppholder deg i. Det ville du ikke fått til med en mer kvadratisk form.

© Niklas Hart - Loungesonen innerst i hytta består i all enkelhet av en plassbygd sofa langs kortenden og en sittebenk med rom for oppbevaring langs langveggen. Gulvteppet er fra Bohus, sofaputene fra Ikea, og sitteputene langs vindusrekken fra Bolia. Vedovnen er fra Jøtul, designet av Anderssen & Voll.

Plass til å samle mange

Proporsjonene kan minne om dem til et skip. Men også interiøret er preget av maritim tenkning.

– Hytta er planlagt som en båt. Du har funksjonsveggen med hyller og settekasser, og så er det på en måte små kahytter innover fra hovedrommet.

Hyttelivet leves for det meste i hovedrommet. Her er det også stort nok til at mange mennesker kan samles samtidig. Ved å trekke bordet ut på gulvet, smette inn to ekstra bordplater, og snu det i hyttas lengderetning – inntil sittebenken som løper langs vinduet – kan familien ha opptil fjorten mennesker til bords.

© Niklas Hart - I allrommet er det full takhøyde, og takets bratte helning gir et nesten katedralsk preg. Over soveromsfløyen er volumet utnyttet i form av hems for overnattingsgjester. Utzon-pendler i messing er fra &Tradition, stolene, J39 av Børge Mogensen, er fra Fredericia.

Sammenhengende soner

Det er alltid kort avstand til nærmeste vindu, og dermed heller ingen rene transportarealer som har en tendens til å ligge brakk. I utgangspunktet finnes det ingen avlukkede rom. Alle soner henger sammen med hverandre, men kan avstenges med skyvedører. Fire i alt.

– Slik får du fem rom som kan fungere som ett. På den måten er alt i bruk til enhver tid, sier Trodahl.

© Niklas Hart - Skifergulvet i entreen har anstrøk av rust.

Full oversikt

Mesteparten av tiden står skyvedøren mellom allrommet og kahyttene åpen. Da opplever man hytta i hele sin langstrakthet.

– En morsom kvalitet er at du kan se gjennom hele hytta på langs, mener arkitekten.

© Niklas Hart - Også fra halvetasjen har man alltid nærkontakt med naturen utenfor. Bordet Kerros er designet av Matti Klenell for Iittala, og den batteridrevne lampen FollowMe er fra Marset.

Naturen trekkes inn

Selv om hytta er smal, kjennes det aldri trangt. De store, karmløse vinduene drar stadig blikket ut. Mot pistrete fjellbjørker, fyldige fonner og en og annen eksponert knaus. Ettersom vi befinner oss i et landskapsvernområde, der vill natur skal ha forrang, er det langt mellom hyttene. Noen vei finnes ikke. Hit kommer man med båt eller fjellstøvler om sommeren, og snøskuter eller ski om vinteren.

© Niklas Hart - Sett fra siden fremstår ikke hytta lenger som en liten koie. Over den ene fløyen er det bygget et karnapp slik at også hemsen har utsikt til landskapet.

Norges urkledning skaper et unikt uttrykk

Fra skisporet fremstår hytta som minimalistisk og renskåren, og derfor kan du bli litt i stuss over å oppdage ytterpanelets uregelmessige form. Plankene vrir og bukter seg bortover veggene. Er ikke villmarkspanel uløselig knyttet til smårutete vinduer og torv på taket? Til tettpakkede hyttefelt og middelmådige temaparker?

– Dette er Norges urkledning, benyttet på samme måte som på 1600-tallet. Du bruker hele stokken, til og med barken kan du se rester av. Kanskje er det ikke så raffinert eller forfinet, men det skaper et ærlig og naturlig spill i fasaden der hvert eneste bord er forskjellig, sier Trodahl.

© Niklas Hart

Tradisjonell kledning

Panelet består med andre ord av både kjerneved og yteved. Kjerneveden er kjent for å være mer kompakt og motstandsdyktig mot råte enn den mer porøse yteveden, og derfor er plankene i sin helhet behandlet med miljøvennlig impregnering.

© Niklas Hart - På grunn av den lave takhøyden, består gjestesengene av madrasser som ligger rett på gulvet.

© Niklas Hart - Vegg og himling er kledd med ordinær furu, mens gulvet på hemsen er kvistfri. Bordet Kerros er designet av Matti Klenell for Iittala, den batteridrevne lampen FollowMe er fra Marset, mens vegglampen er fra Bega.

Gjennomgående naturtoner

For arkitekten var hytteprosjektet også en materialoppgave. Hele hytta skulle være i furu, fra tak og ytterkledning til interiør. Og det skulle synes. Det er ikke gjort noen forsøk på å tone ned furupreget med lasur eller beis.

Paletten er gjennomgående holdt i typiske naturtoner. De spesialsydde sofaputene langs kortveggen og de løse sitteputene langs vindusveggen er trukket i grå ull. Skifergulvet i entreen har anstrøk av rust. Det mest fargesprakende innslaget er et obligatorisk åkle, vevd av mormor, med islett av rosa, rødt og oransje.

© Niklas Hart - Hytta ligger i et landskapsvernområde, uten tilgang på avløp og strøm. Belysningen besørges av tre solcellepaneler.

Forskjellige uttrykk

Slik blir furuas dominans aldri utfordret. Likevel blir det ikke ensartet her inne, mener arkitekten:

– Det er morsomt å se hvor mange ulike uttrykk du kan få av ett og samme råstoff; alle ulike raffineringene av treet, fra stokker – som står på tvers – til gulvplankene og platene av kryssfiner, sier arkitekten.

– Dette prosjektet viser på en måte hele tverrsnittet av et furutre.