"Vi var veldig bevisste på at vi ønsket et hus som ikke var forutsigbart"
Det spiller ingen rolle hvilken del av huset du begynner ferden i. Stuen, kjøkkenet, et av soverommene eller annekset: Paletten er lik overalt. Det går i trehvitt og grått, og med svarte detaljer. Gjetter du at spisebordet er omkranset av Y-stoler, gjetter du jo riktig. Materialvalget er rendyrket, nesten til det monotone. Til det kjedsommelige? I så fall må du orientere deg på nytt. For her befinner overraskelsene seg på et annet plan. Den stadige variasjonen i lysinfall og romfølelse gjør nemlig at huset likevel oppleves som engasjerende.
– Man greier ikke helt å gjennomskue hvordan huset henger sammen når man kommer inn. Vi var veldig bevisste på at vi ønsket et hus som ikke var forutsigbart, sier Tim Sørensen.
Langstrakte soner
Hovedhuset er langstrakt og smalt. Fellessonene ligger på rad, det ene etter det andre. Du kan se tvers gjennom dem. Men selv om hvert rom så å si har identisk farge- og materialpalett, har de like fullt sin egen karakter. Kjøkkenet er høyreist og luftig. Himlingen tårner seg oppover, litt brattere på den ene siden enn på den andre, og ender i et generøst vindu som sluser dagslyset ned.
Det tilstøtende rommet er en slags halvprivat sofasone. Her er himlingen trukket ned igjen, og kledd i douglasgran, akkurat som vegger og gulv. Da blir det med ett mer intimt, samtidig som du fortsatt har kontakt med husets andre soner. Videre innover til stuen åpner rommet seg igjen. På samme måte som på kjøkkenet ender skråtakene i et vindu som bringer overlyset ned, og som kanskje lokker blikket opp. Den stadige vekslingen i takhøyde, størrelse og vinkler gjør at interiøret overrasker mer enn først antatt
En ny start
Kathrine og Tim Sørensen hadde vokst ut av sitt forrige sommerhus, og hadde sett seg ut en ny tomt i området. Det ga muligheter til å bygge større, men også mer tilpasset deres behov og estetiske fantasier. Da paret etablerte kontakt med arkitekt Lotte Elkiær fra Elkiær + Ebbeskov Arkitekter, kunne drømmer og ideer oversettes til konkret arkitektur.
– Arkitekten lyttet, kom med masser av forslag og var supergod til å imøtekomme tankene våre. Hun forstod virkelig den avslappede stilen og det overordnede uttrykket vi var på utkikk etter.
Vakker skylight
Husets to kupler, som altså ender i hvert sitt vindu, utnytter den særegne lyskvaliteten som bare overlyset kan skape, en kvalitet som kan observeres i sin reneste form i Romas Pantheon. Valget av skylights var kanskje ekstra aktuelt på denne tomten, som er innhyllet i vegetasjon, og ikke kan skilte med vidstrakt utsikt. Den litt introverte beliggenheten kompenseres således av utsynet mot himmelen, skyene og stjernene, enten du befinner deg på kjøkkenet eller i stuen.
Alle husets senger og sofaer er innebygde, og utført i samme material som gulv og vegger. Det skaper et sammenhengende uttrykk. Møblene blir en så til de grader integrert del av rommene at selve huset nærmest kan oppfattes som et eneste stort møbel. Interiør og arkitektur glir liksom sømløst over i hverandre, og det gir lite mening i å peke på hvor det ene slutter og det andre begynner
Opplevelsen av helhet er ikke noe som bare skjer. Det må planlegges, og det må gjennomføres, ned til den minste detalj: Selv de innebygde dørene er tilpasset slik at treets årringer passer med årringene på veggen.
– Det var faktisk ikke noe vi hadde tenkt over selv, men noe som håndverkerne som har bygget huset mente det selvfølgelig burde være. Alle de innebygde elementene gir interiøret en viss form for renhet, mener Tim.
Når familien kommer hit, er det for å være sammen, ikke for å drive kroppsarbeid. Kledningen av sedertre skal få lov til å gråne naturlig, og ikke sminkes av maling eller beis. Og med unntak av en liten, rektangulær plen, skal heller ikke naturen tukles med. Her skal trærne, buskene, lyngen og gresset få gjøre som de vil. Så blir det litt uforutsigbart på utsiden, også.