Se den Italienske villaen bekledd i marmor og design fra 50-tallet

Villa Crespi ble tegnet for mer enn 70 år siden av en rasjonalistisk arkitekt som var forut for sin tid. Det historiske huset er modernisert av designer Giuliano dell’Uva. Han har latt huset beholde sin originale stil, samtidig som han har integrert de nye eiernes massive samling av samtidskunst.

Nathalie Krag / Living Inside

— 22. August 2023

I sin ungdom bodde arkitekt og designer Giuliano dell’Uva i Posillipo-strøket ved Napolibukten. Han var enormt fascinert av Villa Crespi, et storslagent prosjekt i rasjonalistisk stil tegnet i 1952 av den polske arkitekten Davide Pacanowski. Pacanowski arbeidet i Napoli og Roma, og hans Villa Crespi skiller seg ut med sin enorme størrelse. Huset ligger kilt inn mellom århundrer gamle nåletrær og rager ut over fjellsiden, bare festet med betongplater og støttet av en enkelt søyle. I sin samtid ble huset et symbol på forholdet mellom arkitektur og havet, og det har vært en inspirasjonskilde for utallige arkitekter, inkludert Giuliano dell’Uva.

– Irene og Teodoro Falco er utrolig entusiastiske og ga meg muligheten til å gjenoppdage Davide Pacanowski. Pacanowski var elev av Le Corbusier, og hans påvirkning er tydelig i arkitekturen. Det føles som å komme tilbake til mine egne designrøtter, men denne gangen med en annen historisk periode som bakteppe, forteller Giuliano dell’Uva om de nye eierne, som ga ham i oppdrag å gjøre Villa Crespi innflytningsklart.

Visket ut skillet mellom kunsten og arkitekturen

I hallen blir man møtt av en stor vegg laget av en lokal keramiker. Arkitekturen er stringent, de skarpe linjene står side om side med buede, keramiske elementer som dekker strukturelle søyler, mens vakkert snekkerarbeid og messing rammer inn de store vinduene. Giuliano dell’Uva og eierne var enige om at de skulle beholde den opprinnelige stilen, men samtidig gi plass til nåtiden.

Det siste blir understreket av parets kunstsamling, som er integrert på slik måte at man ikke alltid ser hvor arkitekturen begynner og kunsten slutter. Et eksempel er det brutalistiske verket av Luca Monterastelli, som fyller en hel vegg. Det er et relieff med svakt opphøyde figurer hogget direkte i betongen. Tegningene i verket blir uthevet av solen når den skinner gjennom de store vinduene som gir utsikt over bukten.

Italiensk 50-tallseleganse

Selv om leiligheten er stor, er det ingen ganger. Det eneste arealet som fungerer som gang, er nærmest som et teleskop som leder blikket mot utsikten og øya Capri.

– Det er fantastisk å ha utsikt ut over Napolibukten. Og når man kommer inn i bygget, kan man fremdeles føle elegansen fra 1950-tallet. Alle valg dell’Uva har gjort, er helt i tråd med smaken vår, forteller Irene Falco.

– Napoli er en by med et spesielt forhold til samtidskunst. I dette prosjektet har de rette linjene og skarpe vinklene som jeg vanligvis bruker, utviklet seg annerledes på grunn av arkitekturen. Som arkitekt var Davide Pacanowski i stor grad forut for sin tid, konkluderer Giuliano dell’Uva.